Innføring av det nye felles-europeiske signalsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System) pågår, og i perioden frem til 2034 skal alle signalanleggene på jernbanenettet byttes ut. Innføringen av ERTMS gir muligheter for å videreutvikle togdriften gjennom automatisering. Automatisering kan gi gevinster i form av alt fra økt kapasitet til reduserte driftskostnader.

Samfunnsmålet som er fastsatt for utredningen er:
Mer jernbane for pengene, i form av økt kapasitet og tilrettelegging for mer effektiv og sikker drift, gjennom bedre utnyttelse av ERTMS-investeringen ved automatisering av togframføringen. 

Effektmålene er rettet mot bedre utnyttelse av infrastrukturkapasitet for å kunne utvikle togtilbudet og forbedre punktligheten, effektivitetsgevinster i driften av togtilbudet, og sikkerheten til alle som ferdes på og ved jernbanen. Viktige rammebetingelser gis av samfunnets behov for samfunnssikkerhet og en bærekraftig utvikling.    

Følgende alternativer er undersøkt

Nullalternativet: Tilsvarer referansesituasjonen for NTP 2025–2036, og forutsetter at ERTMS nivå 2 er utbygget i hele landet.

A: Førerstøtte: Alternativet inneholder løsninger for førerstøtte som er digitale og i sanntid, men som ikke innebærer at toget er selvkjørende. Overgangen fra nullalternativet innebærer en innføring av automasjon rundt toget og sanntidsinformasjon til fører, slik at fører gis de samme forutsetningene som et selvkjørende tog.

B: Selvkjørende tog: Konseptet innebærer at toget kjører automatisk mellom stoppesteder, men det er en fører til stede som setter i gang og overvåker den automatiske kjøringen. Ansvaret for sikkerheten i togframføringen ligger fortsatt hos fører som i dag. Konseptet vil vise effekten av å innføre ATO på dagens ERTMS løsning, og hvilken kostnad dette vil ha.  

C: Førerløse tog helt eller delvis uten ombordpersonell: I alternativet utnyttes ATO-teknologiens øverste nivåer, der toget er selvkjørende og det tekniske systemet har overtatt ansvaret for togframføringen. Konseptet inneholder flere tilleggssystemer utover ATO for å sørge for at sikkerheten er ivaretatt. Dette omfatter også elementer med langt lavere modenhet enn de foregående, og har forutsatt egne risikovurderinger.  

Virkningene for samfunnet av teknologiske prosjekter er krevende å identifisere med dagens verktøy, som i stor grad er rettet mot infrastrukturtiltak. Virkningene av alternativ A–C er summen av en rekke mindre forbedringer, der det ikke har vært mulig å kartlegge i alle i denne utredningen, men der det er lagt vekt på å kartlegge noen sentrale egenskaper i tråd med effektmålene.

Anbefaler alternativ A: Førerstøtte  

Alternativ A: Førerstøtte, er beregnet til å være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering, dersom løsningen innføres med formål å redusere kjøretiden. Løsningen vil bidra til å nå det fastsatte samfunnsmålet om mer jernbane for pengene gjennom en bedre utnyttelse av ERTMS-investeringen. 

Vi anbefaler et konseptvalg som tar utgangspunkt i alternativ A, der det etableres en sentral signalteknisk løsning for ATO, som kan videreformidle sanntidsinformasjon for førerveiledning i tog.

Alternativ A vil også være et første trinn i utviklingen mot en løsning der ATO tas i bruk på det norske jernbanenettet. Alternativet har den laveste investeringskostnaden, og løsningen lar seg skalere ved at investeringen i ombordutrustning i tog kan tas over tid, og innebærer dermed mindre risiko enn alternativ B og C. Ombordutstyret som alternativ A baserer seg på, er også på vei inn i nytt togmateriell gjennom anskaffelse av nye lokaltog, og vurderes som del av anskaffelsen for nye fjerntog. Det anbefales at oppstart av forprosjektfase avventer videre utbygging av ERTMS

Vi anbefaler at Jernbanedirektoratet gjør en ny vurdering av om det er grunnlag for å vurdere tidspunkt for oppstart av forprosjekt, som del av det forberedende arbeidet til NTP 2029–2040.   

Utredningen ble overlevert Samferdselsdepartementet 18. september 2023. Høringsfristen var 12. november.

Last ned utredning