Kunnskapsrapport klimatilpasning
Rapporten beskriver jernbanenettets klimasårbarhet i dagens og fremtidens klima. Formålet med rapporten er å skaffe til veie et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å sannsynliggjøre de fysiske og samfunnsøkonomiske virkningene av aktive og reaktive klimatilpasningsstrategier i møtet med pågående klimaendringer.
Om rapporten
- Jernbanedirektoratet har behov for å få mer kunnskap hvilke konsekvenser klimaendringene har på jernbanenettet.
- Rapportens virkeområde er kunnskapsproduksjon til Jernbanedirektoratets arbeid med klimatilpasning.
- Rapporten er utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Jernbanedirektoratet, og ble levert februar 2024.
Stortingsmelding 26 (2022–2023) påpeker at det norske jernbanenettet er sårbart på grunn av elde og vedlikeholdsetterslep. Jernbanedirektoratet erfarer at klimaendringene fører til økt belastning på jernbanenettet, og at særlig endringer i korttidsnedbøren fører til driftsproblemer for jernbanen. Selv om jernbanens drifts- og vedlikeholdsrutiner kontinuerlig tilpasses klimaendringene, er det behov for et kunnskapsgrunnlag som ser litt frem i tid.
Denne rapporten gir et kortfattet overblikk over skadefrekvenser assosiert med fire aggregerte grupper av klimapåkjenninger i fremtidens klima, gitt dagens generelle vedlikeholdstilstand:
- vegetasjonsbrann
- flom og skred utløst av styrregn eller kraftig avrenning
- flom i vassdrag
- skred ikke utløst av styrtregn eller kraftig avrenning
Sammendrag
I rapporten er det norske jernbanenettet inndelt i ruter på 10*10 km. 3029 historiske flom- og skredhendelser langs jernbanenettet
er kategorisert i
- hendelser utløst av styrtregn
- hendelser ikke utløst av styrtregn
- flommer i hovedvassdrag
For hver 10 km-rute er gjennomsnittlig antall årlige hendelser i kategori a–c talt opp, og fremskrevet til år 2025, 2036 og 2060. Antall dager med middels eller ekstrem vegetasjonsbrannfare er også beregnet for disse tre årene.
| Hendelser | Økning | Berørte banestrekninger |
|---|---|---|
| Vegetasjonsbranner | Ventes økning i antall årlige brannfaredager på henholdsvis 4 % og 11 % mot år 2036 og 2060, sammenliknet med i dag | Økning ventes på alle banestrekninger unntatt Kongsvingerbanen, Solørbanen og Rørosbanen. |
| Styrtregnhendelser | Ventes økning i antall årlige hendelser på henholdsvis 7 % og 19 % mot år 2036 og 2060 | Økningen er spesielt kraftig langs nordre deler av Nordlandsbanen og Ofotbanen. |
| Skredhendelser som sannsynligvis ikke er utløst av styrtregn | Ventes økning i antall hendelser/år på henholdsvis 3 % og 7 % i 2036 og 2060 | Den største økningen i antall årlige hendelser forventes i NTP korridor 6, deriblant Dovrebanen. |
Historiske hendelser viser økende antall årlige hendelser i perioden 1960–2023. For hendelser utløst av styrtregn, viser de historiske dataene at jernbanens nedetid øker raskere enn antall hendelser som utløser nedetid. Uten avbøtende tiltak må det derfor forventes til dels betydelige nedetider på deler av jernbanenettet som følge av
klimahendelser i fremtiden.
Det er foretatt faktoranalyse for å se nærmere på sammenhengen mellom skredårsak og nedetid i perioden 1960–2023. Skredene ser ut til å øke i antall, men avta i volum. Skredmassene inneholder mer vann, stein og jord enn tidligere. Dette fører sannsynligvis til større ryddeinnsats og lengre driftsstans på jernbanen i dag enn på sekstitallet.
I rapporten er det beskrevet et samfunnsøkonomisk rammeverk med tre ulike klimatilpasningsstrategier for jernbanesektoren. Ved
å kombinere frekvensanalysene i denne rapporten med kostnadsdata fra kjente hendelser, vil det være mulig å beregne
samfunnsøkonomisk lønnsomhet for de tre foreslåtte klimatilpasningsstrategiene.