NTP 2025–2036: Fremdeles høye ambisjoner for jernbanen
Regjeringen legger opp til en fortsatt satsing på jernbanen i neste 12-årsperiode, med en økonomisk ramme på rett over 435 milliarder kroner til jernbaneformål. Nær halvparten skal ifølge planen brukes på drift, vedlikehold, fornyelse og mindre investeringstiltak.
Regjeringens transportplan følger, i stor grad opp, de forslagene til prioriteringer som Jernbanedirektoratet og Bane NOR leverte i mars og oktober 2023:
- en betydelig opptrapping på midler til fornyelse
- styrking av persontransporten rundt byene
- økt kapasitet for kombigodstransporten og samtidig ivareta militær mobilitet på viktige relasjoner
- øke kapasiteten i jernbanen nasjonalt på lang sikt
Den økonomiske rammen til jernbaneformål er fordelt slik:
- 8,2 milliarder kroner til forvaltning av jernbanesektoren
- 1,5 milliarder kroner til tilskudd
- 67,2 milliarder kroner til kjøp av persontransport med tog
- 81,3 milliarder kroner til drift og vedlikehold
- 123,7 milliarder kroner til mindre investeringer og fornyelse
- 153,8 milliarder kroner til store investeringer
Større måloppnåelse på vedlikehold og fornyelse
Regjeringen legger opp til en gradvis økning av midler til vedlikehold og fornyelse. Vedlikeholdsetterslepet vil øke noe de første årene, og innhentes tilsvarende i siste seksårsperiode. I sum skal det ikke øke i planperioden.
Regjeringen legger til grunn en forutsigbar og langsiktig vekst. Det skal innføres strekningsvise mål for punktlighet og regularitet for å bedre prioriteringene underveis. Som oppfølging av NTP skal Bane NOR legge frem en konkretisert plan for sitt arbeid de første fire årene. I planen skal ressursinnsatsen deles inn i ulike utbedringspakker. En særskilt innsatspakke skal beskrive opprusting av infrastrukturen i Oslo-området.
Midler til fornyelse ses sammen med midler til mindre investeringstiltak (tidligere kalt programområder), og disse to samles i en egen budsjettpost.
Foto: JernbanedirektoratetStore investeringer til ny tilbudsutvikling
De første seks årene skal planlagte tilbudsforbedringer realiseres ved at pågående utbygging ferdigstilles. Dette gjelder frekvensøkning og bedret reisetid mellom Arna og Bergen, Oslo og Hamar, Oslo og Tønsberg, og Oslo og Moss. I tillegg til pågående elektrifisering av jernbanen ved Trondheim og på Meråkerbanen.
Sammenlignet med NTP 2022–2033, som vi nå legger bak oss, er listen over nye, store investeringer nokså lik – men gjennomføringen er trukket ut i tid. Det innebærer at flere effektpakker som etter forrige NTP skulle startes opp i første seks år, nå ligger an til oppstart i siste seks år av ny planperiode.
Plan på kort sikt
Følgende utvikling av togtilbudet skal ifølge planen startes i årene 2025–2030, som utgjør første seksårsperiode:
- Fellesprosjektet E16 og nytt dobbeltspor Arna–Stanghelle, noe som vil gi økt sikkerhet og betydelig mer kapasitet og bedre reisetid på strekningen.
- Effektpakken «Flere tog i Oslo-Navet», som innebærer en økning i lokaltogtilbudet rundt Oslo til timinuttersfrekvens, og i tillegg en styrking av øvrig togtilbud inn mot Oslo i rush og bedret driftsstabilitet.
- Utvikling av Østfoldbanen, inkludert utbygging av dobbeltspor til Seut ved Fredrikstad.
- Effektpakken «Flere tog på Trønderbanen», som vil gi to tog i timen Melhus–Trondheim-Stjørdal i grunnrute, og hele veien til Steinkjer i rush.
- Økt kapasitet for kombigodstransport på relasjonene Oslo–Narvik og Oslo–Trondheim.
Regjerningen legger også opp til å følge opp anbefalingen fra KVU Green og å planlegge videre for elektrifisering på Nordlandsbanen(inkludert Stjørdal–Steinkjer), samt Røros- og Solørbanen. KVU for økt kapasitet i regiontog på Østlandet skal følges opp ved å starte innføring og tilpassing for to etasjers tog på Østfoldbanen. I tillegg ønsker regjerningen å starte planlegging av ny rikstunnel de første årene, med sikte på realisering i løpet av 2040-tallet.
Plan på lang sikt
Regjeringen vil starte opp følgende i siste halvdel av planperioden, 2031–2036:
- Økt kapasitet for kombigodstransport på relasjonene Oslo–Bergen og Trondheim–Bodø.
- Utvikling av togtilbudet på Hovedbanen Nord.
- Utvikling av togtilbudet på Kongsvingerbanen.
- Effektpakken Flere tog på Jærbanen, som innebærer å gå fra kvarters- til timinuttersintervall Stavanger–Skeiane.
- Utvikling av godsterminalene ved Trondheim (samlokalisering ved Heggstadmoen) og Oslo (Alnabru fase II).
Foto: Fredrik WyllerNye utredninger til Jernbanedirektoratet
Regjeringen beskriver tre nye utredninger som Jernbanedirektoratet vil få oppdrag om:
- Kollektivstudie: I samråd med SVV skal Jdir og de sentrale fylkeskommunene på Østlandet se rutetilbud, takstsamarbeid og digital infrastruktur i sammenheng på tvers av kollektiv.
- Fjerntogstrategi: En ny vurdering av fjerntogstrekningene og utenlandsforbindelsene, med vurdering om hvor mye og på hvilke strekninger det bør satses på utvikling av fjerntog. Dette skal inkludere vurderinger av Ringeriksbanen og ytre IC-strekningene.
- Godsstrategi: En oppdatert strategi som peker ut retningen for utvikling av godstransport på bane til neste NTP.