Antall daglige reiser har økt

Den nasjonale reisevaneundersøkelse 2023 viser at antall daglige reiser har økt sammenlignet med 2022, men er ikke helt på samme nivå som før pandemien.

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2023 viser blant annet antall daglige reiser, hvordan folk reiste og formålet med reisene i hele landet.

Reisevaneundersøkelsene gir verdifull informasjon om nordmenns reisevaner og understreker viktigheten av å ha tilgjengelig og effektiv offentlig transport for å møte befolkningens behov.

Samtidig skal vi legge til rette for å nå nullvekstmålet i byene. Vi får bedre helse når vi sykler og går mer i hverdagen. Aktiv transport understøtter også Helsedirektoratets råd om moderat fysisk aktivitet minst to timer i uka. På sikt vil vi bruke mer teknologi til å registrere våre reisevaner.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland

Daglige reiser har økt siden 2022

I 2023 gjorde vi i gjennomsnitt 2,6 reiser per dag. Dette er høyere enn i 2022, da gjennomsnittet var 2,4 reiser per dag. Oppfordringer om å unngå unødvendige reiser i forbindelse med koronapandemien var gjeldende i deler av både 2020, 2021 og i begynnelsen av 2022. I 2019 reiste vi 2,8 turer per dag.

Tallene har også sammenheng med at vi bruker mer hjemmekontor nå enn tidligere. På landsbasis har 62 prosent svart at de arbeider hjemmefra de arbeidsdagene de ikke reiser til jobb. Det er samme
andel som i 2022.

Over halvparten av alle reiser skjer med bil

På landsbasis er 50 prosent av reisene gjennomført som bilfører. Til sammen bruker vi bil enten som fører eller passasjer ved 61 prosent av reisene. Blant de sju største byområdene er denne andelen høyest i Nedre Glomma med 72 prosent, og i Oslo/Akershus er andelen lavest med 42 prosent.

Den største andelen reiser til fots finner vi i Oslo/Akershus med 30 prosent. På landsbasis er andelen 23 prosent. Andelen kollektivreiser er også størst i Oslo/Akershus med 21 prosent mot 11 prosent på landsbasis.

Det er flest handlereiser

De fleste reiser skjer i forbindelse med handling, men andelen har sunket fra 32 prosent i 2020 til 27 prosent i 2023. På landsbasis skjer 59 prosent av handlereisene som bilfører. Andelen er størst i Nedre Glomma (69 prosent) og lavest i Oslo/Akershus (41 prosent).

I Oslo/Akershus er gange transportmiddel i 35 prosent av handlereisene, og i Nedre Glomma er andelen 13 prosent. På landsbasis skjer 21 prosent av handlereisene til fots.

Flere svarer at de har god tilgang til kollektivtransport

57 prosent har svært god eller ganske god tilgang til kollektivtransport i 2023, mens 31 prosent har svært dårlig eller dårlig tilgang. Fra 2022 til 2023 er det en økning i å ha god eller svært god tilgang, fra 53 til 57 prosent, og det er samtidig en reduksjon i å ha dårlig tilgang.

Tromsø trekker landssnittet opp, her svarer 88 prosent at de har god eller svært god tilgang. Dette er høyest i landet, etterfulgt av Oslo/Akershus der 85 prosent har god eller svært god tilgang. I Nedre Glomma er andelen lavest, med 47 prosent god eller svært god tilgang.

Størst andel reiser skjer med bil til jobb

De fleste arbeidsreisene skjer som bilfører, med 57 prosent. Dette gjelder for alle områder unntatt Oslo/Akershus der kollektivandelen er 36 prosent mens andelen bilfører er 35 prosent.

På landsbasis bruker vi bil enten som fører eller passasjer ved 61 prosent av reisene. 17 prosent av arbeidsreisene blir gjort med kollektiv transport, etterfulgt av å gå med 12 prosent. 8 prosent av arbeidsreisene blir foretatt med sykkel som fremkomstmiddel og 5 prosent som passasjer i bil.

Sammenlignet med 2020 er det størst endring i andelen kollektivreiser, fra 12 prosent til 17 prosent. Før pandemien i 2019 var andelen på 18 prosent.

Kollektivtransport utgjør den største andelen av skolereiser

Andelen kollektivtransport til og fra skole og studiested for barn og unge over 13 år er på 40 prosent. I Tromsø er denne andelen størst på 57 prosent. I Buskerudbyen og Nedre Glomma er andelene minst, på henholdsvis 34 og 33 prosent. Andelen gående på landsbasis er på 32 prosent mot 30 prosent i 2020.

5 prosent av skolereisene skjer med sykkel. Det er en betydelig nedgang fra 13 prosent i 2022 og 12 prosent i 2020. Ser vi på historiske data, er 5 prosent nasjonal sykkelandel et nivå vi kjenner igjen fra tidligere år (6 prosent i 2020 og 2021). 13 prosent sykkelandel i 2022 kan muligens forklares med ekstremt høye drivstoffpriser, som kan ha ført til lavere bilandel blant de unge på reiser til skole. Vi ser at bilandelen gikk ned i 2022 og er oppe på «normalt» nivå igjen i 2023.

Andre tall fra reisevaneundersøkelsen

• 90 prosent av befolkningen over 18 år har førerkort. Fra 1992 til 2013/14 var det en stigende trend i andel med førerkort, mens andelen deretter har ligget stabilt frem til 2023.
• 84 prosent disponerer bil. Gjennom hele måleperioden fra 1992 – 2023 ligger andelen relativt stabilt mellom 84 og 88 prosent.
• 95 prosent har tilgang til parkeringsplass i nærheten av der man bor. Resultatene ligger stabilt i måleperioden.
• 7 av 10 har tilgang til sykkel i 2023. I denne andelen inngår både vanlig sykkel, elsykkel eller app/kort til bysykkel.

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen er gjennomført av Opinion AS på vegne av
Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen (SVV), Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF, Nye Veier AS, Avinor og Kystverket. Undersøkelsene er grunnlag for planlegging og modellutvikling innenfor transportsektoren, og blir blant annet blitt brukt i arbeidet med stortingsmeldinger og Nasjonal transportplan (NTP), og lokal og regional areal- og transportplanlegging.