Jernbanedirektoratet Nyheter Vil prioritere bedre nettdekning på toget

Vil prioritere bedre nettdekning på toget

Et godt togtilbud er viktig mange steder i landet, både av hensyn til mobilitet, reduserte utslipp, mindre arealbeslag, støy og svevestøv i byene. Jernbanedirektoratet har gjort en rangering av åtte nasjonale jernbanesatsinger som er planlagt med oppstart fram mot 2027. Bedre nettdekning er prioritert først, og en sikrere jernbane på Vossebanen mellom Arna og Stanghelle er på andreplass.

I Nasjonal transportplan er det åtte såkalte effektpakker for jernbane som er planlagt med oppstart i perioden fram mot 2027. En effektpakke består av prosjekter og tiltak som i sum skal gi en positiv effekt for jernbanen og for samfunnet som helhet, for eksempel flere persontogavganger på en strekning eller bedre kapasitet for godstrafikken.

– Vi har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjort en faglig vurdering av effektpakkene som er planlagt de nærmeste årene, basert på antatt nytteverdi for samfunnet, prosjektenes modenhet, andre avhengigheter og eventuelle usikkerheter, forteller jernbanedirektør Knut Sletta. Han understreker at rangeringen av de åtte jernbanesatsingene ikke nødvendigvis betyr at det er i denne rekkefølgen de vil bli realisert.

– Dette er en løypemelding til departementet, som en del av det faglige grunnlaget for fremtidige prioriteringer. Det er regjeringen som beslutter hva den ønsker å prioritere og Stortinget som bevilger pengene. Her er det mulig at rekkefølgen vil endre seg når vi gjør en ny vurdering om et år, sier Sletta. 

SørlandsbanenFoto: Njål Svingheim
Bedre nettdekning på toget er viktig for å kunne utnytte reisetiden effektivt. Sørlandsbanen er blant strekningene der passasjerene vil få stor nytte av bedre dekning underveis. 

Åtte satsinger i hele landet

Bedre nettdekning står øverst på Jernbanedirektoratets liste. Deretter kommer utbyggingen på strekningen Arna-Stanghelle på Vossebanen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Bane NOR og Statens vegvesen, der vei og bane skal bygges som et felles prosjekt. 

Flere og hyppigere togavganger i det såkalte Oslo-navet er rangert som nummer tre. Denne satsingen innebærer en rekke prosjekter og tiltak som blant annet skal gi flere avganger i lokaltogtrafikken rundt Oslo. 

To tog i timen på Trønderbanen, Melhus–Trondheim–Steinkjer, er rangert på fjerdeplass, mens bedre tilrettelegging for godstog på strekningene Oslo–Bergen, Oslo–Trondheim, Oslo–Narvik og Trondheim–Bodø står på femteplass.

Vossebanen er nummer seks på rangeringen, her er det planlagt mindre tiltak som primært vil øke kapasiteten for godstransporten på Bergensbanen. På sjuende plass kommer utbyggingen mellom Stokke og Sandefjord, som skal gi to tog i timen på Vestfoldbanen. 

Som nummer åtte på listen kommer utviklingen av Jærbanen, som vil gi intervaller på ti minutter mellom Stavanger og Skeiane i Sandnes.

– Hensikten med den årlige prioriteringen er å sikre at investeringer i jernbaneprosjekter gir størst mulig nytte til minst mulig kostnad, slik at fellesskapets midler forvaltes på en god måte, understreker jernbanedirektøren.

Alt er ikke like gryteklart

Jernbanedirektoratet har også blitt bedt om å vurdere betydningen av forhold som ikke så lett lar seg fange opp når man beregner lønnsomheten til en effektpakke (ikke-prissatte virkninger). I tillegg er det sett på usikkerhet, hvor både framtidig etterspørsel etter korona-pandemien og teknologisk utvikling kan ha betydning for prioriteringen framover. I denne rangeringen søker direktoratet å gi en samlet faglig vurdering av de kriteriene og hensynene departementet har bedt om.

– Det gjenstår mye arbeid med de fleste effektpakkene. Ingen av de åtte satsingene er planlagt med oppstart i 2023, og flere ligger flere år fram i tid. Det viktige framover blir å forberede disse åtte effektpakkene ytterligere. Jeg ser derfor fram til tett samarbeid med Bane NOR som vil ha ansvaret for å finne de gode løsningene, avslutter Sletta.

Fakta

Nasjonal transportplan (NTP) er en plan for hvordan man i de neste tolv årene (2022–2033) skal arbeide for å nå målene for transportsektoren: Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. Planen oppdateres hvert 4. fjerde år.

For de første seks årene er det i NTP konkret beskrevet hvordan jernbanetilbudet skal utvikles. Dette innebærer de åtte effektpakkene som er gjenstand for årlig porteføljerangering, i tillegg til å ferdigstille den tilbudsutviklingen som allerede er under bygging. I løpet av de nærmeste årene står blant annet Follobanen ferdig og det blir kvartersintervall på togene mellom Bergen og Arna. På litt lengre sikt blir det mulig med fire tog i timen mellom Stavanger og Ganddal og Oslo og Tønsberg, og to tog i timen mellom Oslo og Hamar.  

I tillegg legges det betydelige ressurser i å vedlikeholde og fornye den eksisterende infrastrukturen.

Effektpakkene

En effektpakke inneholder de grepene som er nødvendige i infrastruktur, rutemodell og togmateriell for å realisere en tilbudsforbedring for de reisende og/eller vareeierne.

  • Bedre nettdekning er effektpakken med klart best lønnsomhet og er også den eneste som i sin helhet er prioritert i første seksårsperiode av NTP.
  • Fellesprosjektet Arna–Stanghelle rangeres høyt på grunn av sterk avhengighet til veidelen av prosjektet og prioritering av dette. Ikke-prissatte virkninger som samfunnssikkerhet er en viktig faktor for at effektpakken har blitt prioritert. Dette er den effektpakken som har høyest modenhet.
  • Flere tog i Oslo-navet (Ny rutemodell Østlandet) har en lønnsomhet som er blant de beste på jernbaneområdet. Det må arbeides videre for å øke den samlede modenheten for de ulike tiltakene i effektpakken.
  • Flere tog på Trønderbanen har avhengigheter til gjennomføringen av ERTMS-prosjektet (nytt signalsystem) og for utnyttelsen av nye tog. Selv om byvekstavtalen ikke er en formell binding for effektpakken, er det viktig å bygge opp under målene om en best mulig arealutvikling.
  • Kombitransport består av fire ulike hovedstrekninger, men er definert som én effektpakke i porteføljestyringsregimet. Effektpakken skårer relativt høyt på lønnsomhet, men det må arbeides for å øke modenheten i pakken.
  • Flere tog på Vossebanen (Myrdal–Voss–Bergen) skårer høyt på lønnsomhet blant, men har lav modenhet. Økt modenhet vil kunne gi en høyere rangering i senere porteføljeinnspill.
  • Flere og raskere tog på Vestfoldbanen (Oslo–Skien) har svak lønnsomhet. Effektpakken er den eneste som har negativt resultat på ikke-prissatte virkninger. Modenheten er også vurdert som lav.
  • Flere tog på Jærbanen (Skeiane–Stavanger) har svak lønnsomhet og denne er svekket betydelig siden NTP. Endringen siden NTP gjør at behovet for en nærmere gjennomgang er stort og modenheten vurderes derfor som lav.

Et stort jernbaneprosjekt som ikke omtales i denne sammenhengen er byggingen av Ringeriksbanen. Årsaken til dette er at byggingen av ny E16 og Ringeriksbanen (Ringeriksporteføljen) er overført til Nye Veier og inngår i deres portefølje.