Strakstiltak eller avvikling. Blodrøde regnskapstall gjør at godsselskapenes stiller flere krav til myndighetene.
Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund gir jernbanen æren for at det ikke er lagt ned sagbruk i Norge de siste årene. Men det er fortsatt én utfordring igjen som gjør det trøblete å få tømmertogene frem i riktig tid.
Tunge er de, og tyngre skal de bli, togene på Ofotbanen. Det betyr økt lønnsomhet.
Trident Juncture har vært en gigantisk logistikk- og transportøvelse. Jernbanen har spilt en sentral rolle under den største NATO-øvelsen i Norge på flere tiår.
– LKAB er ett av verdens mest lønnsomme gruveselskap og Ofotbanen må være en av verdens mest lønnsomme jernbaner, sier journalisten og forfatteren Gunnar Grytås. Han har tatt for seg hele historien i boka «Malmtunge spor».
Det er stor optimisme i Sør-Varanger og Finnmark etter at finske myndigheter går videre med jernbanealternativet Rovaniemi – Kirkenes.
I Mo i Rana har skarpe konkurrenter lyktes med smart samarbeid. Resultatet er mer gods på bane. Det sparer vegnettet for flere tusen vogntog i året.
Når de første godstogene bakker fra Heimdal stasjon og inn på Heggstadmoen godsterminal 1. juni, blir det en litt bedre konkurransesituasjon for gods på jernbane mellom Oslo og Trondheim. Det er på tide.
Posten og Bring sender 80 prosent av godset mellom de store norske byene med tog. Leder for linjetrafikken, Inge Seljeset, mener konkurransen mellom togselskapene har vært avgjørende for å kunne opprettholde den høye andelen på jernbane.
Hver natt ruller fem lange kombitog inn på Ofotbanen og Nordlandsbanen. Det meste av vareforsyningen nordover går på skinner. Sørover sendes stadig mer sjømat fra en næring i kraftig vekst. Nå utredes Nord-Norgebanen igjen, og engasjementet i landsdelen er stort.
En over 800 meter lang ny tunnel gir økt kapasitet og bedre punktlighet på Ofotbanen. Enda et nytt kryssingsspor – på Djupvik mellom Narvik og Straumsnes stasjoner – er nå ferdig.
I starten het den Vestlandsbanen, men navnet Sørlandsbanen var godt innarbeidet da hele strekningen fra Oslo til Stavanger ble åpnet i 1944. Først på 1950-tallet var siste del av smalsportraseen på Jæren fullstendig modernisert og forsterket.
