Hva tenker byggstudenten?
Hvert år kartlegger NAV etterspørselen etter arbeidskraft og behov for rekruttering hos norske bedrifter. Undersøkelsen gir et godt og detaljert bilde av arbeidsmarkedet og hvilken kompetanse det er behov for.
Ifølge undersøkelsen sliter arbeidsgivere med å få tilstrekkelige søkere til utlyste stillinger innenfor fagområdene bygg og anlegg. Mangelen på fagarbeidere er velkjent, men NAV har i de siste årene også estimert at det mangler flere hundre ingeniører innenfor bygg og anleggsfag. Det mangler ingeniører både med master og bachelor utdanning. Både kandidatundersøkelser og studenter kan bekrefte at kandidater med disse utdanningene er svært etterspurte, og det har vært slik i mange år. Studentene som tar høyere utdanning innen bygg- og anlegg, får gjerne tilbud om jobb før de er ferdig utdannet og kan ofte velge mellom flere tilbud.
På tross av stor etterspørsel viser statistikken at det er stadig færre som søker seg til ingeniørstudier innenfor bygg og anlegg! Antall søkere som hadde ingeniørstudier som førstevalg, falt fra over 3200 i toppåret 2015 til litt over 2600 i 2021. Hvis vi deler disse tallene på antall studieplasser ser vi at antall søkere med bygg og anlegg som førstevalg per studieplass har sunket fra om lag 2,4 i 2015 til 1,8 i 2021. Etterspørsel etter ingeniørkompetanse og gode jobbmuligheter har tydeligvis ikke vært nok til å oppmuntre flere unge til å ønske å bli ingeniører innenfor bygg og anlegg.
Denne kompetansen er viktig for samferdselssektoren og det er derfor viktig at vi prøver å forstå hva byggstudenter tenker om fremtidige arbeidsgivere og karriere. For å forstå studenter må man snakke med dem og gi de anledning til å fortelle fritt om hva de vet, hvordan ser deres bilde av «verden» ut, hvordan de ser på studier, karriere og arbeidsgivere i sektoren.
Studentene forteller
I samarbeid med Universum og Allsorts gjorde Konnekt nettopp dette ved NTNU og OsloMet. I samtaler med en mindre gruppe studenter ved hvert studiested fikk vi deres bilde på en rekke forhold. Men før vi ser på hva «Byggstudenten» tenker og forteller, er det nyttig å ta en titt på hvordan virksomheter som rekrutterer bygg- og anleggsingeniører stiller i konkurransen om studentene.
På Universums årlige kåringer av bygg- og anleggsingeniørstudentenes ideelle arbeidsgivere, kommer store rådgivende selskaper og entreprenører som Multiconsult, Norconsult, Veidekke, AF Gruppen og Skanska høyt opp på lista. Flere av disse virksomhetene kommer også høyt opp på lista over alle ingeniørstudentenes foretrukne arbeidsgivere i konkurranse med virksomheter innenfor sektorer som energi og industri. Kåringer forteller ikke nødvendigvis hele sannheten, men resultatene tyder på at flere av de større aktørene innenfor bygg- og anleggssektoren har jobbet målrettet med å vise seg frem for studentene. Det er bra, og kan tolkes som et tegn på sunn konkurranse om kompetanse mellom aktørene.
Samtidig ser vi at både antall søkere til byggingeniørstudier, og antall studieplasser har gått ned de siste årene. Hva vil skjer når konkurransen om kompetanse strammer seg til? Hvem vinner, og hvem taper?
Kontakt gir kunnskap og interesse!
Byggstudenten forteller at de store rådgivende selskaper og entreprenører er til stede på flere vis i studentenes hverdag. Det er kombinasjon av å være til stede på karrieredager, mange sommerjobber, deltidsstillinger, egne bedriftsarrangementer, prosjektoppgaver, osv som gjør at disse arbeidsgiverne er særlig attraktive.
Byggstudenten har relativt lite kunnskap om offentlige virksomheter innenfor samferdsel. Hen forteller at store samferdselsaktører som Statens vegvesen og Bane NOR er lite tilstede på studiestedene sammenlignet med rådgivere og entreprenører. Studenten har naturligvis hørt om disse aktørene, men for noen er det en ny tanke at de kunne hatt Statens vegvesen eller Bane NOR som arbeidsgivere!
Studenten føler at hen har et godt bilde av hverdagen hos en entreprenør eller rådgiver, men vet lite om hvordan det er hos de offentlige virksomhetene. Til dels fremstår de offentlige samferdselsaktørene som «byråkratiske» for studenten. Hen tror at man vil bli sittende med samme oppgave i lang tid fordi samferdselsprosjekter tar lang tid, og det er «mye frem og tilbake» med beslutninger, endringer og konstandsoverskridelser.
Byggstudenten antar at det er mange jobber innen samferdsel, men er usikker på hva slags konkrete stillinger og muligheter som finnes. Studenten tror at lønn hos offentlige aktører er helt OK, men lavere startlønn enn hos f.eks. rådgiverne, og lav lønnsøkning over tid. Samtidig sier studenten at lønn ikke er det viktigste; muligheter for karriereutvikling, ansvar, opplæring og muligheten til å få jobbe med noe interessant er viktigere enn lønn i starten.
Avslutningsvis, noen tips fra studentene til offentlige samferdselsaktører som ønsker å tiltrekke seg flere kandidater:
«Være til stede på studiestedet»
«Hadde samferdsel vært mer tilstede [på utdanningsinstitusjonen] hadde det vært veldig interessant, andre aktører tar kreditt for alle de kule prosjektene.»
«Viktig å vite at man har karrieremuligheter, mulighet for utvikling hos en arbeidsgiver»
«Skikkelig opplæring de første 6 mnd. eller året»