For å sikre trygg og effektiv nærings- og persontransport over hele landet så kreves det solid kompetanse i alle ledd. Hvordan står det til med kompetansen og har vi gode nok utdanningstilbud? Evner vi å utvikle medarbeiderne våre? Vil de unge jobbe med samferdsel? Samferdselsdepartementet har gitt Jernbanedirektoratet (Jdir)  og Statens vegvesen (SVV) et sektoransvar om å ha innsikt over status og behov for kompetanse og kunnskap innen samferdsel. Fagetatene skal gjennomføre tiltak sammen med bransjen der det er behov for det, og gjennom dette bidra til målene satt i NTP.

– Vi har en rekke felles utfordringer innenfor veg og bane, så i stedet for å arbeide på hver vår tue, så etablerte vi Konnekt. Sammen blir vi sterkere, forteller Trond Michael Andersen, som leder Konnekt.

Viktig for Nasjonal Transportplan (NTP)

– I tillegg til å gi myndighetene innsikt og data som grunnlag for politikkutforming og prioriteringer, bidrar Konnekt også til å løfte aktuelle problemstillinger opp på departementsnivå, slik at myndighetene har oversikt over utfordringer og muligheter når det gjelder kompetanse og utdanning i samferdselssektoren. Det handler om å fremskaffe grunnleggende fakta, identifiserer utfordringer som bransjen har, og jevnlig vurdere hvor gode vi er på dette feltet sammenlignet med beste internasjonale praksis. Så handler det selvsagt om å iverksette konkrete tiltak som gir varig forbedring fortsetter han.

Konnekt har, som ett av mange områder, satt fokus på hvordan vi kan bli bedre på samfunns-økonomiske beregninger av utbedring, drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Ifølge Andersen er det ingen tvil om at det er nødvendig å jobbe mer med dette viktige området. “Det er store behov for bedre beslutningsmodeller som hjelper oss med å finne det optimale nivået for drift, vedlikehold og utbedringer, ikke bare innenfor samferdsel, men også innenfor andre sektorer som forvalter kritisk infrastruktur. -Hvordan kan man bedre beregne nytten, hva kreves av data for å beregne rett nivå og hva er usikkerhetene i modellen?, spør Andersen.

-Hvordan kan man bedre beregne nytten, hva kreves av data for å beregne rett nivå og hva er usikkerhetene i modellen?

Trond Michael Andersen, leder Konnekt

– Sammen med bransjen ønsker Konnekt å løfte frem dette området som et viktig grunnlag i Nasjonal transportplan. Det betyr overordnet å kunne finne et rett nivå på innsats knyttet til utbedring, drift og vedlikehold, understøtte og sikre teknologi- og kunnskapsutvikling som bidrar til et mer risikobasert og tilstandsstyrt vedlikehold. De snakker om å få bedre beslutninger på operativt nivå (årlig), taktisk nivå og strategisk nivå (NTP).

– Norge er fortsatt et investeringstungt land innenfor samferdsel sammenlignet med andre land. Vi bygger mer nytt sammenlignet med hva vi bruker på drift og vedlikehold, selv om dette er justert noe den siste tiden. Det er klart at norsk forvaltning er rigget for de store prosjektene, mens vegmyndighetene i andre land er mer rigget for drift og vedlikehold. Vi har fortsatt store nasjonale behov for større prosjekter og investeringer, men vi må også sikre nødvendige rammer til utbedring, drift og vedlikehold”, sier Andersen.

-Vi opplever jevnlig store og små uønskede hendelser langs vei og jernbane. Hva koster disse oss, direkte og indirekte? Eksempelvis når en bro faller sammen, når det går et skred eller når vi rammes av tungt snøfall og isete veier. Hva er rett vinterdriftsstandard, hvordan skal vi overvåke tilstand til bruene våre, og hvor dype spor og sprekker kan vi tåle i veiene før vi må vedlikeholde de med ny asfalt eller større tiltak?

Uten gode nok modeller for å beregne hva konkrete uønskede hendelser koster når de faktisk skjer, så blir beregning av fremtidige hendelser også mer usikre. Ifølge Andersen er det ofte de indirekte (ikke prissatte) kostnadene som er interessante, men også mer krevende å beregne. Stor usikkerhet i beregningene gjør det vanskeligere for politikerne å bevilge rett nivå fordi nytten (og risikoen) ikke er tydelig nok.

Samarbeid med utdanning

– Konnekt sitt arbeid innebærer nær kontakt med utdanningssektoren. De ønsker klarhet i om utdanningene er oppdatert og dekker kompetansebehovet i bransjen, og om sektoren evner å tiltrekke seg unge mennesker. De bidrar med ulike støtteordninger for å løfte kvalitet og relevans, koble studenter med arbeidslivet og lete etter beste internasjonale praksis.

Andersen er tydelig på at man må diskutere ringvirkninger av en alvorlig «hendelse» langs veg/jernbane og hvordan dette kan inkluderes i kostnadsberegninger. Tilsvarende for nødvending tiltak og nytteberegning av dette. Vi vil aldri kunne fjerne all risiko.  Men om vi greier å redusere sannsynligheten for, og konsekvensen av, uønskede hendelser, og ikke minst etablere et bedre beslutningsgrunnlag for hva som er rett innsatsnivå, så vil det være en god investering for AS Norge.

– Kunnskap går aldri av moten. Samferdselsbransjen er avhengig av tilgang på kompetent arbeidskraft og kravene endres i takt med samfunnsutviklingen, ny praksis og ny teknologi. Derfor er vi veldig tett på høyere utdanning, inkludert VGS og fagskolene, for å finne ut hvilke utfordringer de ser innen rekruttering og kvalitet på undervisningskreftene, slik at bransjen får de unge menneskene den trenger.

– Konnekt er avhengig av tett kontakt med bransjen og ber om innspill på gode ideer, utfordringer og muligheter knyttet til kompetanse og kunnskap innen samferdsel. Da er vi trygger på at vi støtter de rette tiltakene, sier Andersen til slutt.