Ved Trondheim stasjon er det en rekke doble kryssveksler fra midten av 1980-tallet. De høye ledeskinnene i sidekryssene begynner å bli slitt og er klare for å skiftes ut. Utfordringen er bare den at tegningene ikke lenger eksisterer. Løsningen ble å 3D skanne en eksisterende ledeskinne for å gjenskape tegningene av dem.

Alf Helge Løhren, senior ingeniør i Bane NOR kontaktet NTNU for å se på muligheten for å 3D-skanne ledeskinnen. Albert Lau, professor ved NTNU var raskt på saken, og sammen med Alf Helge dro de til Marienborg i Trondheim og gjorde en testskanning hos Spordrift AS av en sporvekseltunge.  Etter en vellykket skanning gikk turen videre til Levanger. Her ble en mindre slitt ledeskinne demontert i en kryssveksel som ble tatt ut av drift i en kort periode mens den kunne bli skannet.

– Skanningen var en suksess, forteller Albert Lau, og nå er det laget nye tegninger basert på skanningen.

Foto: Alf Helge Løhren, Bane NOR

Under produksjon

Bane NOR har allerede fått satt de første ledeskinnene i produksjon gjennom sin sporveksel leverandør Vossloh, og de vil bli montert på Trondheim stasjon så fort de er på plass.

– Vi har satt to prototyper i produksjon i første omgang, sier Alf Helge Løhren og legger til at de vil se om det må gjøres noen justeringer på ledeskinnene før de fortsetter produksjonen. 

Foto: Alf Helge Løhren, Bane NOR

Ikke bare en skanning-suksess

Samarbeidet mellom NTNU og Bane NOR har vært med på å skape gode bindinger mellom utdanning og næringen. En ting er at man fikk løst opp i en utfordring som var der og da, men skanneprosjektet har ført til et større samarbeid.

– Bane NOR har bidratt med ny kompetanse hos oss ved NTNU, og denne måten å bruke ny teknologi på vil bli del av kurset vi tilbyr. Forteller Albert Lau og fortsetter -Skanningen vi har gjort på ledeskinnen er bare en begynnelse, ved hjelp av 3D-skanning kan vi få tilgang til analyse av en rekke komponenter som vi kan bruke i simulering.

3D-skanningen åpner en rekke muligheter for studenter til å kunne jobbe tettere med Bane NOR.  Som et eksempel kan de skrive oppgaver hvor man på en bedre måte kan analysere elastisiteten i sporveksler ved hjelp av denne teknologien.  

– Her er det mange muligheter, legger Løhren til. Det blir viktig for oss nå å gjøre det kjent i hele organisasjonen hvilke muligheter som ligger der ved hjelp av denne teknologien.