Rørosbanen er svært viktig for skogbruksnæringa og daglig kjøres det mange tømmertog fra terminalene langs banen. For godstrafikken er Rørosbanen også en viktig avlastningsrute for gods mellom Østlandet og Trøndelag ved driftsavvik eller arbeider på Dovrebanen. Rørosbanen har terminaler for tømmer og flis på Elverum, ved Rena, Koppang og på Auma. Rørosbanens persontog har tilnærmet to-timersfrekvens mellom Røros og Hamar med forbindelser til Oslo. Mellom Røros og Trondheim går det morgen- og ettermiddagstog.

Trasé

Terrenget som Rørosbanen går gjennom er på lange strekninger gunstig for jernbane, og banen har derfor få krappe kurver. Dette tillater høy hastighet og raske kjøretider for persontogene gjennom Østerdalen. Nord for Røros går banen gjennom Gauldalen til Støren og på denne strekningen er det brattere terreng med flere kurver og dermed flere begrensninger i hastigheten. Rørosbanen var opprinnelig smalsporet og er den eldste forbindelsen mellom Oslo og Trondheim, åpnet i 1877. I 1941 var banen ferdig ombygget til normalspor.

Standard

Rørosbanen er dieseldrevet i hele sin lengde. Banen har et forenklet fjernstyringsanlegg med automatisk togstopp på strekningen Hamar–Røros. Lang avstand mellom stasjonene og lengden på banens kryssingsspor setter begrensninger i kapasiteten for godstrafikken. Manglende fjernstyring av stasjoner og signalanlegg på strekningen Røros–Støren utgjør også en begrensende faktor. Gjennom flere år er det gjennomført et omfattende program for å skifte ut banens svilledekke.

Muligheter

Rørosbanen har et stort potensiale for økt godstrafikk, både mellom Østlandet og Trøndelag og ut fra banens terminaler for skogbruket. Persontrafikken har vist en stadig vekst gjennom flere år og innsetting av lengre tog og flere avganger vil kunne videreføre denne veksten. Etterspørselen er, særlig i helgetrafikken, større enn antallet plasser som i dag tilbys i togene. En bimodal utgave av togtypen Flirt, det vil si et togsett som kan kjøre på både strøm og diesel, vil bli satt inn i noen avganger på Rørosbanen fra 2022. Elektrifisering, flere kryssingsspor og fjernstyring vil kunne utvikle Rørosbanen til å ta en betydelig andel av godstrafikken nord–sør.