Gjøvikbanen
Gjøvikbanen er 123,5 kilometer lang fra Oslo S til Gjøvik. Banen går gjennom Nordmarka, over Hadeland til Toten og Gjøvik. Gjøvikbanen åpnet i 1902 og ble elektrifisert i 1963. Til vanlig har banen kun persontrafikk nord for Roa. Sør for Roa benyttes banen av mange av Bergensbanens godstog, og kapasiteten på denne strekningen er for liten i deler døgnet.
Fakta om Gjøvikbanen
- Banelengde: 123,56 km
- Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 22
- Elektrisk drift
- Fjernstyring: Oslo S–Roa
- Tilknyttede baner: Roa–Hønefossbanen og Alnabanen Grefsen–Alnabru
Trafikk og trasé
Gjøvikbanen har en stor andel arbeidsreiser. 50 prosent av arbeidsreisene fra Hadeland mot Oslo og 80 prosent av arbeidsreisene fra banens stasjoner i Akershus går med tog. Nittedal er den stasjonen som har flest passasjerer. Banens markedsandel er lavere nord for Jaren på grunn av færre togavganger og sterk konkurranse fra privatbilen. Gjøvikbanens trasé er i praksis uendret fra åpningen i 1902.
Tilstand og tiltak
Det legges opp til å drive vedlikehold og fornyelse på Gjøvikbanen slik at dagens trafikk kan opprettholdes. Banens tilstand blir gradvis forbedret, men nåværende trasé kan ikke vedlikeholdes opp til en moderne standard. Til det er traseen preget av for mange krappe kurver.
I 2017 har Gjøvikbanen fått bedre strømforsyning. I 2017 og 2018 er det også satt inn nye togsett på banen. Det er planlagt innført nytt signalsystem, ERTMS, på Gjøvikbanen nord for Roa i 2024. Da kan samtidig det nye kryssingssporet på reinsvoll tas i bruk og banen kan får timesavganger helt til Gjøvik.
Målsetting
Jernbanedirektoratets målsetting for Gjøvikbanen er at den skal være en attraktiv og konkurransedyktig transportåre som bidrar til at Nittedal og Hadeland i sterkere grad blir en del av arbeids- og boligmarkedet i Oslo-området, slik at jernbanen tar en større andel av det totale transportvolumet. Det er et mål at Gjøvikbanen skal øke sin markedsandel og at banen skal framstå så konkurransedyktig at store deler av trafikkveksten kan tas kollektivt. Gjøvikbanen er også viktig for at næringslivets behov for godstransport mellom Østlandet og Bergensområdet kan tilfredsstilles mer effektivt.
Tiltak
Det planlegges plattformforlengelser og tilpasninger for kjøring av lengre tog på strekningen Oslo–Hakadal og deretter til Jaren og Gjøvik. I Brynsbakken inn mot Oslo S planlegges ombyggingsarbeider for å øke kapasiteten. Fjernstyring av strekningen Roa–Gjøvik er også viktig, noe som vil komme med innføringen av det nye felles europeiske signalsystemet ERTMS i 2024. dette vil åpne for faste timesavganger helt til og fra Gjøvik.
- Tøyen
- Grefsen
- Nydalen
- Kjelsås
- Snippen
- Movatn
- Nittedal
- Åneby
- Varingskollen
- Hakadal
- Stryken
- Harestua
- Grua
- Roa
- Lunner
- Gran
- Jaren
- Bleiken
- Eina
- Reinsvoll
- Raufoss
- Gjøvik
Les mer om de ulike stasjonene og holdeplassene på Gjøvikbanen på banenor.no.