Jernbanedirektoratet Jernbanen i Norge Jernbanenettet i Norge Dovrebanen

Dovrebanen

Dovrebanen er 485 kilometer lang fra Eidsvoll til Trondheim. Banen er knyttet sammen med Gardermobanen, Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Persontogene kjører via Gardermobanen sør for Eidsvoll.

Njål Svingheim

Fakta om Dovrebanen

  • Banelengde: 485 km (Eidsvoll–Trondheim).
  • Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 28
  • Elektrisk drift
  • Fjernstyring (Eidsvoll–Trondheim)
  • Utbyggingsprosjekter: Dobbeltspor Eidsvoll–Hamar 
  • Godsterminaler: Sørli, Hove, Kvam, Støren, Heggstadmoen, Trondheim
  • Tilknyttede sidebaner: Raumabanen (Dombås–Åndalsnes)
  • Planer om ny godsterminal i Trondheim: Heggstadmoen

Dovrebanen går nordover på østsiden av Mjøsa til Lillehammer, gjennom Gudbrandsdalen, før den ved Dombås klatrer opp og over Dovrefjell til Hjerkinn, ned Drivdalen til Oppdal og videre til Støren og Trondheim. Dovrebanen er i dag en nasjonal hovedforbindelse mellom Østlandet og Trøndelag, og videre nordover for person- og godstrafikk. Dovrebanens sørlige del fra Eidsvoll til Lillehammer inngår i intercitynettet på Østlandet. Første del av banen fikk dobbeltspor (16 km langs Mjøsa fra Minnesund til Kleverud ved Espa) i desember 2015. I 2023 ble ytterligere ni kilometer fra Eidsvoll til Kleverud åpnet med dobbeltspor og ny bru ved Minnesund. Den neste strekningene som bygges, ut er fra Espa til Åkersvika ved Hamar, som skal stå ferdig i 2027.

Historikk

  • 1908: Dovrebanen (opprinnelig navn på kun strekningen Dombås–Støren) ble vedtatt i Stortinget. 
  • Den strekningen vi i dag benevner Dovrebanen ble åpnet slik:
    • 1864: Støren–Trondheim (0pprinnelig smalsporet 1067 mm sporvidde)
    • 1880: Eidsvoll–Hamar
    • 1894: Hamar–Tretten
    • 1896: Tretten–Otta
    • 1913: Otta–Dombås
    • 1921: Dombås–Støren (den strekningen som opprinnelig ble benevnt Dovredbanen)
  • 1953: Elektrisk drift til Hamar
  • 1970: Elektrisk drift på hele Dovrebanen.
  • 2015: Nytt dobbeltspor Langset–Kleverud
  • 2021: Dovrebanen fylte 100 år
  • 2023: Nytt dobbeltspor Eidsvoll–Langset

Trafikkmønster

Trafikken på Dovrebanen består i dag av regiontog, fjerntog og godstog. Regiontogene (intercitytogene) knytter det regionale bo- og arbeidsmarkedet på Østlandet sammen, fjerntogene knytter sammen landsdelene og godstogene har om lag 50 prosent markedsandel mellom Oslo og Trondheim. All gjennomgående godstrafikk kjøres via Dovrebanen. Intercitytogene Drammen–Lillehammer hadde 3 328 000 passasjerer i 2016, fjerntogene på Dovrebanen hadde 800 000 passasjerer.

Trasé

Dovrebanen følger i hovedsak samme trasé som ved åpningen av de enkelte delstrekningene. Åpningen av Gardermobanen (Oslo S–Eidsvoll) i 1998 har styrket konkurranseevnen for persontrafikken. Høsten 2015 åpnet 17 kilometer nytt dobbeltspor fra Langset ved Minnesund til Kleverud ved Espa, og høsten 2023 åpnet 9 kilometer fra Eidsvoll til Langset. Det er tett trafikk og kapasitetsproblemer på Dovrebanens delstrekninger sør for Lillehammer.

Muligheter

Dovrebanen skal bidra til å styrke næringsliv og utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene. Med utbygging av dobbeltspor til Hamar og Lillehammer viser prognosene en kraftig vekst i trafikktallene. For godstrafikken er det fortsatt et stort potensial for overføring av trafikk fra veg til bane. En slik vekst krever tilrettelegging i form av nye og forlengede kryssingsspor, samt tiltak på terminalene.

Kart over Dovrebanen nordre del med stasjoner.
Kart over Dovrebanen søndre del med stasjoner.
Dovrebanen ved OppdalFoto: Njål Svingheim
Et nordgående godstog ved Oppdal.