Henning Bråtebæk kom inn som konstituert konsernsjef i Bane NOR i mars da Gorm Frimannslund trakk seg på dagen. – Det ble min oppgave å videreformidle det vår eier følte var manglende leveranser på noen områder, sier Bråtebæk. Etter en svakere punktlighet i togtrafikken gjennom 2022 og starten på 2023 enn de foregående årene, passasjerer som satt fast i Romeriksporten og selvsagt alle problemene med Follobanen var det et statsforetak med et svakt omdømme direktøren for entreprenøren Spordrift ble bedt om å ta over. – Når statsråd og statsminister uttaler at de ikke er fornøyd med våre leveranser så kan vi ikke la det passere. Vi måtte etablere en erkjennelse av hvor vi var. Bane NOR hadde vært blant toppsakene i de store mediene i månedsvis. Vi har masse flinke folk som hver eneste dag gjør alt de kan for at jernbanen skal lykkes på alle områder, men det som er og blir viktigst er å sørge for at vi leverer vår del av jobben med å få folk og gods fram til avtalt tid. Alt det andre er også viktig, men når hverdagsleveransen svikter, så svikter jernbanen sine kunder, slår Bråtebæk fast. Derfor har den nye konsernsjefen satt punktlighet øverst på agendaen fra dag en.

Fire punkter

Det er fire punkter Henning Bråtebæk alltid har med seg i alle møter denne våren og forsommeren. De fire punktene er punktlighet, sikkerhet og risikostyring, mer jernbane for pengene og bærekraft. – Ja, punktligheten er det aller viktigste. Sikkerheten kommer likevel foran, den må gjenskapes hver dag og er forutsetningen for det vi driver med. Men punktligheten er og blir det vi dømmes ut fra. Vi kan diskutere hvem som har ansvar for hva, men egentlig er det uten betydning for kundene hvem som har skylda når toget står. – Jeg har deltatt på møte med alle lederne i togselskapene og med Jernbanedirektoratet, og jeg opplever en enighet om at vi nå må løfte sammen for nå målene våre. . Det betyr at vi erkjenner at vi ikke leverer godt nok, at vi nå må jobb systematisk og intenst med årsakene og styrer ressursene våre inn mot der skoen trykker. Jernbanen i Oslo-området har svært tett trafikk. Det betyr at der må vi være på tå hev hele tiden, og bli bedre på forebyggende vedlikehold, sier Bråtebæk. – Jernbanen må bli mer robust. Gjennom økt innsats på fornyelse og vedlikehold skal anleggene tåle økt trafikkbelastning. Men sin bakgrunn har han også gode forutsetninger for å rette innsatsen inn mot det viktigste først.

19 år i jernbanen

Det er slett ingen fersking i jernbanesammenheng som nå har tatt over roret i Bane NOR. Henning Bråtebæk har til sammen 19 års erfaring fra jernbanen. Han begynte som avdelingsingeniør i NSB Bane og fortsatte i Jernbaneverket da det ble opprettet i 1996. Han har vært banesjef på Østfoldbanen og Kongsvingerbanen i en årrekke og kjenner godt til forholdet mellom fornyelse, forebyggende vedlikehold, og hvordan det var å bli tvunget over defensiven med mer korrektivt vedlikehold når budsjettene var trange. Han var også prosjektsjef i det som ble kalt «Prosjekt Oslo» da Jernbaneverket fikk ekstra vedlikeholdsmidler og prosjektorganiserte banefornyelsen i Oslo. Det omfattet blant annet en totalt nedslitt Oslotunnel der det var utført svært lite fornyelse etter tunnelens åpning i 1980. Etter drøye ti år som direktør for drift på Oslo Lufthavn kom han tilbake til jernbanen da Spordrift ble etablert i 2019. – Joda, mye har skjedd og veldig mye er positivt, understreker Henning. I dag er det ingen tvil om at det satses på jernbanen. Det er utført svært mye viktig og helt nødvendig arbeid på sporet. Likevel har vi fortsatt utfordringer. Derfor gjelder det nå å systematisere arbeidet godt slik at vi evner å løse utfordringene og bedre punktligheten.

Oppdraget er klart; punktligheten skal opp, feilfrekvensen skal ned!

Henning Bråtebæk

Stor forskjell

– Jeg kom i mars fra jobben som sjef i Spordrift. Spordrift var eid av Samferdselsdepartementet og var en ren entreprenørdrift der vi ble målt på økonomiske resultater. . -Det er klart at det er en stor forskjell på det å bli målt på høyest mulig økonomisk avkastning i forhold til det å bli målt på punktlighet, sier Bråtebæk. Bane NOR forvalter store ressurser på vegne av samfunnet. Formålet med virksomheten er ikke å tjene penger, men rett og slett å sørge for at systemet vårt fungerer så godt som mulig. Eierskapet til Spordrift, med sine 1400 ansatte, ble overført til Bane NOR i mars 2023, og dermed har statsforetaket nå til sammen ca 4800 ansatte.  Nå jobbes det i Bane NOR med å sette sammen organisasjonen slik at den med all sin kompetanse og kunnskap bidrar i riktig retning. – Jeg opplever at det  i Bane NOR er veldig stor enighet om hva som er viktigst og at folk er glad for at vi nå retter oppmerksomheten enda mer tydelig mot vedlikehold og hverdagsleveranser. -Oppdraget er klart; -punktligheten skal opp, feilfrekvensen skal ned! – Oppdraget er klart; punktligheten skal opp, feilfrekvensen skal ned!

Utfordringer

Follobanen er nevnt. Den har heldigvis fungert veldig bra etter gjenåpningen 5.mars, men nå i de siste dagene har det dukket opp en ny utfordring som må løses. Follobanen er på samme måte som Romeriksporten og de nye strekningene i Vestkorridoren svært viktig for å styrke togets rolle på det sentrale Østlandet. Gjennom slike nye strekninger der vi har mest trafikk og størst potensiale bidrar vi effektivt til at jernbanes andel av transportarbeidet kan økes. Det er viktig også for andre uttalte samfunnsmål knyttet til klima og bærekraft.

Når vi i Bane NOR også framhever bærekraft som et viktig punkt, så er ikke det for å gå miljødirektoratet eller andre fagetater i næringen, men for å gjøre det synlig at vi er en del av svaret på disse utfordringene. Særlig i og ved de store byene og i godstrafikken er det godt dokumentert at jernbanen er sentral om vi skal få ned transportsektorens utslipp. Nå skal vi fullføre alle de igangsatte store anleggene våre. Det gjelder også på Østfoldbanen, gjennom Moss, der vi som kjent har møtt vanskeligere grunnforhold enn antatt. ERTMS er også en storsatsing som er avgjørende for å få bukt med feilfrekvensen i gamle signalanlegg. Vi ligger for tiden etter skjema, det er noen utfordringer som gjør at opprinnelige datoer måtte skyves på. Vi er nødt til å leve med en risiko rundt innfasing, men det jobbes iherdig med å redusere denne usikkerheten. ERTMS er et av tidenes digitaliseringsprosjekt i Norge og vi må og skal sørge for at effektene av det nye signalsystemet skal komme så fort det er praktisk mulig, samtidig som vi skal sørge for å opprettholde det gamle inntil det byttes ut. – Der ligger det en krevende oppgave, erkjenner Bråtebæk. – Hva skjer nå? På kort sikt skal vi komme fram til gode og robuste planer for å ta bedre vare på det vi har. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men jeg mener det er det aller viktigste. Jeg opplever også en samstemmighet om dette i hele sektoren, og derfor har jeg tro på at vi sammen skal få til et løft som etter hvert også bygger tillit. Vi må få bort de «svarte dagene» med store feil og full stans i trafikken sier Henning. Han blir ivrig og tegner og forklarer; -det er når vi får de store feilene med full trafikkstans på det sentrale Østlandet at vi får utfordringer med både omdømme, tillit og tro på jernbanen som system. -Får vi bukt med det så blir hverdagsleveransene i sum også mye bedre, illustrerer Bane NOR-sjefen med noen enkle og lett forståelige kurvediagrammer. Her ligger en stor utfordring til oss, det er morsomt med utfordringer, og det er enda mer morsomt om vi lykkes med å løse dem, avrunder Bråtebæk. Helt til slutt, – du har ikke blitt litt skremt av mye trøkk fra mediene og mange krav fra pendlere og politikere? -Det er noe vi må håndtere i hverdagen det også. Vi har masse flinke folk med høy kompetanse. Jeg er pr i dag konstituert i jobben, men jeg kommer nok til å søke den når den lyses ut, smiler Henning Bråtebæk.