1991

Banebrytende

EU-direktiv

Krav om skille mellom togselskap og infrastrukturforvalter. Noe av hensikten var å slippe til flere togselskaper på jernbanen.

1994

EØS-avtalen trådte i kraft

Norge, Island og Liechtenstein inngikk en omfattende avtale med EU, der hovedmålet er å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer.

1996

Norges Statsbaner ble delt

Jernbaneverket ble opprettet som et statlig forvaltningsorgan, med ansvar for infrastrukturen. NSB BA blir i større grad et togselskap. Statens jernbanetilsyn (SJT) ble etablert.

2001

Jernbanepakke 1

Internasjonal godstrafikk avregulert. En rekke felleseuropeiske regler og forskrifter ble gjort gyldige for hele EØS-området.

2004

Jernbanepakke 2

Full liberalisering av innenlands godstrafikk. EU opprettet et eget jernbanebyrå, ERA (European Railway Agency).

2005

Gjøvikbanen

Togtrafikken på Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt. NSB vant og opprettet NSB Gjøvikbanen AS.

2007

Jernbanepakke 3

Liberalisering av internasjonal persontrafikk. Passasjerenes rettigheter nedfelt i et eget direktiv. Felleseuropeisk lokførersertifisering og innskjerpet skille mellom infrastrukturforvalter og togselskap. Markedsovervåking ble innført.

2016

Jernbanepakke 4

EU-parlamentet setter krav om mer standardisering og økt bruk av konkurranse – også innenlands: Togselskaper etablert i ett medlemsland skal i utgangspunktet kunne tilby tjenester i alle, og grensekryssende selskaper skal slippe å søke lisenser og sertifikater i hvert enkelt land.

2018

Go-Ahead

Go-Ahead Norge AS, datterselskap av et britisk transportkonsern, tildeles kontrakten for å kjøre Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen.

2019

SJ og Vy Tog

SJ Norge AS, eid av svenske SJ, vant kontrakten om å kjøre Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen og Meråkerbanen.

Vy Tog AS vant kontrakten som gjelder all trafikk på Bergensbanen.

2021

Vedtak i Stortinget

Jernbanepakke 4 ble med knapt flertall vedtatt i Stortinget. Fra 24. desember 2023 skal kjøp av persontrafikk avgjøres etter konkurranse, men direktetildeling kan blant annet skje hvis det gir «bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet».