Nei da, det var ingenting som tydet på at den skoleleie guttungen fra Dalsfjorden i Volda skulle ende opp som landbruksminister etter fylte 31 år, og som samferdselsminister tre år senere. – Jeg har aldri vært kvalifisert for de jobbene jeg har fått – hvis en tenker på formalkompetanse, gliser sunnmøringen.

Han vokste opp i en politisk familie, og som 16-åring satte han seg ned og leste alle partienes programmer. Valget falt tidlig på Fremskrittspartiet. Et valg som falt enkelte tungt for brystet. På den annen side lærte han tidlig at det aller viktigste er å engasjere seg. Ikke være likegyldig til tingenes tilstand. Faren har 20 år bak seg som kommunestyrerepresentant for Senterpartiet, og fem av hans søsken har sittet i kommunestyret for fire ulike partier. – Så politikk er noe vi driver med, bemerker han – stadig med en lurt smil om munnen.

ANNE METTE STORVIK

Finne nye løsninger. Når Jernbanemagasinet spør den ferske sjefen i Samferdselsdepartementet om hva som tente gnisten i ham som politiker, snakker han om en enkel sjel fra Sunnmøre som er opptatt av å finne nye løsninger. Tenke utenfor boksen. Bidra til verdiskaping. Staten skal først og fremst ta seg av kjerneoppgaver. En av dem er infrastruktur. Og samferdsel er på ingen måte noe nytt felt for Dale. Som statssekretær ledet han i 2014 et utvalg som nettopp jobbet med de store transportreformene som dannelsen av Nye Veier AS og jernbanereformen, som snudde opp-ned på strukturene i norsk jernbane.

Det egentlige oppdraget. – Jernbanen er nå veldig ryddig organisert, mener statsråden: – NSB skal levere togtilbud til passasjerene. Norske tog skal eie tog. Bane NOR skal bygge ut og drifte infrastrukturen. Entur skal sørge for at passasjerene slipper å forholde seg til et hav av ulike billettsystemer, de skal kunne finne sin reise én plass. – Jeg mener det er grunnleggende bra med spesialisering. Nå må de ulike strukturene og systemene få tid til stadig å forbedre seg, slik at vi kan hente ut effektene. Hele jernbanereformen har én klar misjon: Kundene, forbrukerne, skal oppleve at tilbudet blir stadig bedre. Det er det egentlige oppdraget. Gjennom at hver enkelt aktør gjør en best mulig jobb, vil forhåpentligvis alle som tar toget, oppleve at infrastrukturen blir bedre, at mangfoldet av togtilbydere vokser og at kapasiteten bygges stadig ut.

En ny verden. – Hva slags forhold har du til jernbanen og toget? – Jeg skal være forsiktig med å skryte på meg all verdens inntrykk i tidlig alder. Når du har vokst opp i Volda, er det begrenset tilgang på den slags, og tog var en ukjent opplevelse til jeg var 20 år. Men etter hvert har jeg funnet ut at det er veldig behagelig å reise med tog! Dette er likevel en ny verden for meg, på mange vis. En verden jeg synes det er spennende å lære mer om. For mange er det tross alt den viktigste infrastrukturen for å få hverdagen til å gå opp.

Hele jernbanereformen har en klar misjon: Kundene, forbrukerne, skal oppleve at tilbudet blir stadig bedre. Det er det egentlige oppdraget.

Samferdselsminister Jon Georg Dale

Godstiltak vurderes. – Gods på bane er inne i en tøff tid. Er du innstilt på å ta i bruk virkemidler for å motvirke den negative tendensen vi har sett den siste tida? – Ja, men samtidig må jeg være ærlig på at det er veldig krevende å flytte store mengder gods over på bane, spesielt på de korte avstandene. Vi ser at tonnasjen har økt på de lange strekningene, og det er nok her fruktene henger lavest. Så må vi jobbe med infrastrukturen på de kortere avstandene etter hvert. I Nasjonal transportplan er det tross alt planlagt å bruke 18 milliarder til en godspakke, og det er en stor satsing.

– Men togselskapene tjener ikke penger …? – Nei, og det gjør at CargoNet gjør bedriftsøkonomiske vurderinger av hvordan de setter opp transportene sine. Transport er stort sett ikke god butikk. Men det gjøres nå et arbeid for å se hvordan man kan stimulere godsoverføring til bane. En rapport er ventet i slutten av oktober, så dette er en problemstilling vi skal jobbe med de kommende månedene.

Må tørre å teste teknologi. – Din forgjenger var opptatt av å ta i bruk ny teknologi i transportsektoren. Er du en like stor teknologioptimist? – Ja, teknologiutviklingen går så eventyrlig raskt at vi ikke aner hva slags muligheter som ligger i den ennå. Nå snakker vi om intelligente transportsystemer, om selvgående kjøretøy, om nye måter å styre trafikken på. Dette er framtidsteknologi som ligger 5, 10 eller 20 år fram i tid. Likevel er dette bare den spede begynnelsen. – I dag risiker folk å stå på plattformen en halvtime og lure på hva som skjer. Den situasjonen vil vi ikke ha om noen år, fordi teknologien har løst den for oss. Derfor er det så viktig at vi innretter oss slik at vi henger med. Vi må sørge for å utforme lover og regler slik at vi ikke stopper innovasjonen i næringslivet, og like viktig: Vi må tørre å teste ut teknologien der folk bor og lever.

Formidable muligheter. – Vår inneværende nasjonale transportplan er veldig teknologioptimistisk. Den neste blir garantert enda mer teknologidrevet, og det er jeg overbevist om at passasjerene vil tjene stort på. Om 10-15 år vil vi se mye mer automatisert transportstyring. Basert på tilgjengelige data blir det mulig å fange opp hvor flaskehalsene i infrastrukturen flytter seg – ikke bare fra time til time, men fra kvarter til kvarter og fra minutt til minutt. Dermed kan kapasitet omdirigeres til der behovet er størst. Dette åpner for formidable muligheter innenfor nær sagt alle transportformer. Utålmodig, men … – Hva tenker du om tempoet i jernbaneutbyggingen? – Jeg er en utålmodig mann og vil at det skal gå så fort som mulig. Men når en ser på den infrastrukturen som skal bygges ut, dreier det seg om ekstremt kompliserte og dyre prosjekter. De bygges for at de skal vare i 100 år, og da må vi også ta oss tid, sier ministeren som nettopp deltok på gjennomboringen på Follobanen, Nordens lengste jernbanetunnel som koster 26 milliarder kroner. Like etterpå var han i Råde, der det under den første valgte traseen viste seg å ligge 60 meter med kvikkleire.

Vi må sørge for å utforme lover og regler slik at vi ikke stopper innovasjonen i næringslivet, og like viktig: Vi må tørre å teste ut teknologien der folk bor og lever.

Samferdselsminister Jon Georg Dale

– Når du skal bygge ut framtidas infrastruktur, er det en fordel å bygge på fast grunn, innskyter han tørt. – Så utålmodighet må forenes med en forståelse for kompleksiteten i de store prosjektene. Når det er sagt, tror jeg det er mye å hente på raskere og mer samordnede planprosesser og metoder som gir rimeligere utbygging og dermed mer jernbane for pengene, sier samferdselsminister Jon Georg Dale. Når vi spør om folk vil merke forskjell på han og forgjengeren, svarer han: – Jeg håper da det! Både i stil og form. Vi står for den samme politikken, selv om vi kanskje kan vekte ting litt forskjellig. Ingen skal være i tvil hva som er hovedhensikten med det vi holder på med: Det er å forbedre hverdagen til flest mulig mennesker.