– Det er dette regionen har kjempet for og mast om i mange tiår. Nå når det endelig skjer, er det viktig for oss å signalisere at vi er klare, at vi skal ta vår del av jobben og vår del av ansvaret, understreker arealplanlegger Ole Einar Gulbrandsen. Han er Ringerike kommunes kontaktperson for veg- og baneprosjektet og holder tett kontakt med Bane NOR, som er byggherre for Fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen.

Når en sterkt belastet E16 fra Sandvika skal erstattes av en moderne firefelts veg og en kronglete og alt for lang jernbaneforbindelse med hovedstaden skal erstattes av et moderne dobbeltspor for hastigheter opptil 250 km/t, er det stort. Så stort at kommunene i Ringeriksregionen sammen med Buskerud fylkeskommune ved juletider åpnet et felles plankontor for regionen. Nå blir plankontoret oppbemannet med sju-åtte personer som skal jobbe med by- og knutepunktsutviklingen på heltid.

Vi jobber nå med en byplan som støtter opp om nasjonale målsettinger, tar bedre hensyn til lokalmiljø og bomiljø samtidig som stasjonen blir det sentrale knutepunktet.

Grethe Tollefsen, leder for areal- og byplankontoret i Ringerike

Og det er ikke småtterier som er på gang. For at Hønefoss og Sundvollen skal kunne svare ut ambisjonene i statlige føringer om at trafikkvekst skal tas mest mulig med kollektivløsninger, sykling og gange, må det tas grep. Store grep. Dramatisk endring. Hønefoss har alltid vært et knutepunkt. Slik har byen vokst fram der elvene og veiene møttes. Nå må byplanen endres. Det betyr også unike muligheter for byen ved fossen. – Vi jobber nå med en byplan som støtter opp om nasjonale målsettinger, tar bedre hensyn til lokalmiljø og bomiljø samtidig som stasjonen blir det sentrale knutepunktet, sier Grethe Tollefsen. Hun er leder for areal- og byplankontoret i Ringerike. Hønefoss stasjon ligger litt «i bakleksa» i forhold sentrum fordi toget har spilt en marginal rolle i byens trafikksystem. Nå skal denne rollen endres dramatisk med Ringeriksbanen.

Nye Hønefoss stasjon. I Hønefoss skisseres det nå én felles stasjon for både lokal- og fjerntrafikk; 350 meter lange plattformer med fire togspor på dagens stasjonsområde. Og i tett dialog med kommunen er det planlagt store terrengforandringer. Det vil igjen åpne for en byutvikling mot stasjonen og nær-området rundt den. Avstanden fra dagens stasjon til sentrum er ikke stor, men tilgjengeligheten må bedres betraktelig. Det løses blant annet med en hall under sporene og perrongene. Ved stasjonstorget kan det legges til rette for «kiss and ride», med plass for busser, drosjer og sykkelhotell etc. Lenger vest på stasjonen tenkes det bygd en ny undergang under sporområdet for adkomst til parkering. Herfra kan det også bygges direkte adkomst opp til plattformene. Dette vil svare ut nasjonale målsettinger om trafikkvekst med kollektivtrafikk, sykling og gåing, samtidig som det gir byutviklingen i Hønefoss en stor mulighet i retning stasjonsområdet.

En rekke boligprosjekter. Lenge før det er tatt ett eneste spadetak på Fellesprosjektet Ringeriks-banen/E6, bobler det av entusiasme i næringslivet. Det beste termometeret er eiendomsmarkedet. Prisveksten på boliger i Hønefoss ble i fjor bare slått av Oslo-regionen. Vel og merke målt i prosent. Fortsatt er det rimelige boligpriser i Ringeriksregionen. – Det er en økende optimisme i distriktet. Forventningene om at noe stort er på gang, begynner å feste seg i befolkningen. Og det er ikke bare gjennom økende priser vi ser dette, sier Terje Heggen som leder kontoret til Eiendomsmegler1 i Hønefoss. – Før var det for eksempel lenge mellom hver kjøper fra Oslo-området. Nå er det mange flere som ser mot Ringerike. De vet at om få år blir det enkelt og raskt å komme seg fra Ringerike til Oslo og resten av Østlandet. Det blir reisetider herfra til også andre sentrale byer som gjør at vi med tog får tilgang på et helt annet arbeidsmarked enn i dag, sier Heggen.  

Det er en økende optimisme i distriktet. Forventningene om at noe stort er på gang, begynner å feste seg i befolkningen.

Terje Heggen, Eiendomsmegler1 i Hønefoss

Også en annen trend har skutt fart i det siste: – Det er en klar økning av folk som kjøper en såkalt sekundærbolig her. De kjøper altså for å leie ut boligen i en periode og har selvsagt også en forventning om at dette kan gi en prisvekst-gevinst, sier eiendomsmegleren. Dessuten har store eiendomsutviklere og -utbyggere allerede posisjonert seg. – Det foreligger konkrete planer for en rekke boligprosjekter. Situasjonen nå er at vi venter litt på alle avklaringene som skal komme som følge av veg- og baneprosjektet, stasjonsløsningen og tilhørende infrastruktur, sier Terje Heggen: – Det er utrolig spennende tider for oss og for alle ringerikinger. Prosjektet har versert på planstadiet i så mange år at mange hadde mistet troen at det noen gang ville bli realisert. Skepsisen har vært så stor at det er først nå gjennom det siste året at det har begynt å ta av her. Da stillingsannonsene begynte å komme fra Fellesprosjektet i Ringerikes Blad, merket vi en endring blant folk. Nå er det ingen veg tilbake. Hønefoss er hot!

En magnet. Industrigründeren Ola Tronrud er sikker på at samferdselsprosjektet til 26 milliarder kroner vil gi mer luft under vingene også på industrien i regionen. – Med ny veg og bane til regionen blir Ringerike et komplett område for vekst, også industrielt, sier Tronrud, som i fjor kunne ta med seg samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på tur i sitt eget helikopter over den valgte korridoren for Ringeriksbanen og E16. Da Ringerike kommune i 1999 ville selge hele flyplassen på Eggemoen og området rundt, slo Tronrud til. Han hadde sett i utlandet at slike flyplassområder var en magnet på teknologibedrifter og næringsutvikling – om bare -samferdselsløsningene og kommunikasjonene kom på plass.

– Vi kjøpte den gamle flyplassen som ikke hadde vært vedlikeholdt nevneverdig siden tyskerne forlot den i 1945. Med en rullebanelengde på 2100 meter kan flyplassen nå etter moderniseringen ta imot det aller meste av flytyper, forteller Tronrud, som har et mål om å utvikle Eggemoen til å bli «hovedflyplass» for teknisk vedlikehold med et tilhørende høyteknologisk industrimiljø. Inntil flyplassen er det utviklet næringsarealer, bedriftene har kommet, og interessen er økende fra flere hold. Til nå er det blitt 300 nye arbeidsplasser på og ved det som var en nedlagt flyplass på Eggemoen.

Med ny veg og bane til regionen blir Ringerike et komplett område for vekst, også industrielt.

Ola Tronrud, Industrigründer

Verdens minste drone. Prox Dynamics er en av de høyteknologiske bedriftene som har etablert seg med produksjon på Eggemoen. Bedriften lager verdens minste drone og er verdensledende på sitt felt. – Satsingen som nå kommer med ny jernbane og veg til Ringerike, er av stor betydning for oss, slår Helle Bekkeli i Prox Dynamics fast. – Vi føler at vi har valgt riktig sted å etablere oss. Her på Eggemoen utvikler, produserer og testflyr vi, mens hovedkontoret vårt ligger i Asker. Prox Dynamics leverer utstyr til forsvaret i 23 land. Det medfører en utstrakt reisevirksomhet og også mange besøk til Eggemoen. – Bedre kommunikasjoner betyr mye i form av både reisetid og tilgang på arbeidskraft, sier Bekkeli. Lokal medvirkning. I Bane NOR pågår planarbeidet for Ringeriksbanen og E16 med fullt trøkk. Så å si hver eneste dag er det kontakt mellom prosjektet og kommunene. Det å bygge fire mil med dobbeltsporet jernbane og 15 kilometer med firefelts motorveg betyr store inngrep og store spørsmål som må besvares, samtidig som det betyr enorme muligheter for regionen. Etter kommunenes eget ønske foregår planleggingen etter prinsippene for statlig plan. – Som planfolk ligger det vårt hjerte nær å få til lokal medvirkning og lokalt engasjement i områdene vi skal bygge i, sier leder for planprosesser og samfunnskontakt i Fellesprosjektet, Knut Sørgaard.

Ligger foran. Det er avholdt planverksteder og åpne møter på løpende bånd og oppslutninger har vært stor. – Selv om dette kjøres som en statlig plan, er vi svært opptatt av denne medvirkningen. Alle er selvsagt ikke enige i alt vi legger fram som skisser, men vi opplever å få gode tilbakemeldinger for prosessen selv fra folk som er uenige med oss i sak, sier Sørgaard. – Vi har fått en bestilling der ambisjonen om byggestart i 2019 har vært veldig tydelig. Nå ligger vi faktisk foran gitt framdrift i arbeidet med reguleringsplanen, sier prosjektdirektør Morten Klokkersveen i Fellesprosjektet.

– Konkrete milepæler i arbeidet er at vårt forslag til reguleringsplan skal ut på høring til høsten, med høringsperiode fram til februar 2018. Samtidig jobbes det for fullt med konsekvensutredning og detaljprosjektering. – Det er helt nødvendig å kjøre en rekke av prosessene parallelt om vi skal klare bygge-start i 2019, sier prosjektdirektøren. De siste politiske signalene kan tyde på en byggestart i 2021/2022. Dette blir nærmere avklart gjennom vårens behandling av Nasjonal transportplan. – Vi er også avhengige av flere andre instanser for å holde framdriften, særlig må dialogen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet være tett og god. Vi opplever at de er veldig opptatt av dette og vi vil ha en enda tettere dialog framover, sier Morten -Klokkersveen.