Randklev-bruddet kostet 1,4 milliarder
Bane NOR har regnet på alle typer kostnader for samfunnet som følge av det ni måneder lange bruddet på Dovrebanen etter at Randklev bru kollapset. – De totale kostnadene ligger på om lag 1,4 milliarder kroner, sier Jan Henrik Skisland i Bane NOR. – Dette viser tydelig hvor viktig det er å drive forebyggende vedlikehold, sier han.
Som kjent ble Randklev bru på Dovrebanen ved Ringebu ødelagt av flom under uværet «Hans» i august 2023. Det ene brukaret kollapset og to av bruas spenn havnet i elva. Bane NOR konkluderte med at bruspennene lot seg reparere, og at det skulle bygges et nytt brukar ute elva i løpet av vinteren 2024. I mellomtiden var Dovrebanen stengt på stedet. Persontrafikken gikk med busser mellom Lillehammer/Fåvang og Ringebu, mens deler av godstrafikken ble framført over Rørosbanen. Siden godstogene måtte prioriteres på Rørosbanen i denne perioden, så ble det bare kjørt to persontog i hver retning over Røros. Etter en krevende operasjon ble brua og dermed Dovrebanen åpnet igjen for gjennomgående tog 21. mai, ni måneder etter bruddet.
Viser hva det koster når ting går galt
Konnekt, som er et felles kompetansesenter for veg og bane, har satt behovet for innsikt og kompetanse knyttet til å ta vare på den infrastrukturen vi har på dagsorden. Konnekt sin rolle er å sikre at det finnes riktig kompetanse på dette området og å komme forslag til hvordan denne kompetansen sikres. – Ved å gjøre det synlig hva det koster for samfunnet når ting går galt, kan vi skape større forståelse for hvor viktig det er å ta vare på eksisterende infrastruktur, sier leder for Konnekt, Trond Michael Andersen.
Det var på Konnekt sitt seminar om temaet i Trondheim nylig, at tallene for bruddet på Randklev bru ble lagt fram.
Jan Henrik Skisland i Bane NOR forklarte der hvordan de hadde kommet fram til kjempesummen. – Tapet for samfunnet kommer både gjennom direkte kostander og gjennom indirekte tap som for eksempel økt reisetid og andre ulemper, sa Skisland.
Persontrafikken
– Generelt anslår vi og togselskapene at det er rundt 25 prosent av togpassasjerene som lar være å reise med toget når de vet at deler av strekningen blir kjørt med buss for tog, sa Skisland.
Som følge av kollapsen av Randklev bru viser tallene en gjennomsnittlig trafikknedgang på cirka 40 prosent per måned på Dovrebanen, mens det for Raumabanen, som har mye av trafikken knyttet til reiser med Dovrebanen, ble et bortfall på hele 52 prosent.
Totalt førte dette til et tap for operatøren, SJ Norge, på ca. 280 millioner kroner i forhold til normal trafikk. I perioden ble det også behov for innkjøp av buss-for-tog tjenester for 100 millioner kroner. Konsekvensene for Rørosbanen er også med i regnestykket, der det ble beregnet en trafikknedgang på 2 prosent og en redusert punktlighet tilsvarende en kostnad på 4 millioner kroner.
Godstrafikken
For godstrafikken ble de økte kostnadene for godskundene beregnet til rundt 215 millioner kroner, mens en økt trafikk på vegnettet og mer dieseltog-kjøring førte til eksterne kostnader på 75 millioner kroner. Den økte vegtrafikken førte også til en inntekt på plussiden i form av økte vegavgifter på 45 millioner kroner.
For å kompensere tog-selskapene og godskundene for tapet deres, ble det laget gode kompensasjonsordninger som per i dag har gitt et samlet tilskudd på cirka 500 millioner kroner. Avslutningsvis må vi heller ikke glemme de faktiske kostnadene ved å bygge opp igjen brua, som Bane NOR har beregnet til 400 millioner kroner. Totalt ender dermed totalkostnaden på rundt 1,4 milliarder, sa Skisland.
Også på veg
På det samme seminaret presenterte Statens vegvesen sine anslag for liknende hendelser på riksvegnettet. Badderen bru på E6 i Finnmark ble ødelagt av flom våren 2022, med samfunnskostnader på 116 millioner kroner knyttet til konsekvenser av stengt veg og kostnader for gjenoppbygging.
Økt oppmerksomhet
– Disse eksemplene viser med all tydelighet at det er viktig at samferdselsetatene nå prioriterer å ta vare på eksisterende infrastruktur, sier Trond Michael Andersen i Konnekt. Ved å rette oppmerksomheten mot dette håper vi å øke bevisstheten både inn mot etatene, og ikke minst vekke interessen blant studenter og utdanningsinstitusjonen slik at vi får dekket behovet for kompetanse og kunnskap på dette området. Det er lønnsomt for samfunnet, legger han til.