Tradisjonelt har feil i sporet blitt rettet idet feilen oppstår, til bestemte tidsintervaller eller etter at en komponent har nådd forventet levealder. Med gamle skinner og signalanlegg som trenger betydelig vedlikehold og utskiftning av komponenter, er dette en lite effektiv måte å jobbe på. I fjor kom summen av forsinkelsestimer på jernbanen i Norge opp i 29 800 timer. På overtid blir de mer enn 15 ulike utdaterte signalanleggene langs jernbanen skiftet ut. De erstattes med et felles europeisk signalsystem, ERTMS – strekning for strekning, fram til 2034. Men de utdaterte signalsystemene er bare én av mange årsaker til forsinkelser.  Spørsmålet er hva som kan gjøres med de andre komponentene som fører til togstans, for eksempel feil på sporveksler og i sporfelt. Optimisme – Løsningen ligger i kombinasjonen av sensor-teknologi og softwareutvikling. Bane NOR overvåker i dag 2127 drivmaskiner (56 prosent av totalt antall) 1154 sporveksler (34 prosent) og 2009 sporfelt (35 prosent) ved hjelp av sensorer ute i sporet, smiler Kristine Tveit.  Hun er tjenesteansvarlig for Smart vedlikehold i Bane NOR.  – Sensorene ga oss så mye data at det ble for tidkrevende å overvåke og analysere alle komponentene, forteller hun. Derfor har vi jobbet hardt med å finne en metodikk hvor vi kan nyttiggjøre oss alle dataene på en effektiv måte. Tveit har jobbet med Smart vedlikehold siden 2016. På Østfoldbanen er forsinkelsestimene relatert til sporfelt gått ned med 34 prosent i 2021 i forhold til 2018.  – Det er et oppløftende resultat av arbeid som har pågått siden 2018. Dette viser at vi er på rett vei, sier Tveit til Jernbanemagasinet.

Det er et oppløftende resultat av arbeid som har pågått siden 2018. Dette viser at vi er på rett vei.

Kristine Tveit

Enestående I dag overvåker Bane NOR data fra 4138 sensorer plassert ved installasjoner i sporet over hele jernbanenettet i Norge. Informasjon sendes til en egen skyplattform. Ved hjelp av dataene og over 100 ulike deteksjonsalgoritmer som blir presentert for brukere gjennom en egenutviklet applikasjon, finner vakthavende på sporovervåk-ing raskere og mer presis «rot-årsak» til feilene.  – Erfaringene fra Smartere vedlikehold og Sporovervåkingsverktøyet vil få stor betydning for framtidens drift og vedlikehold av spor og systemer der det skal kjøres tog. Vi erfarer at dette arbeidet er unikt i verden, forklarer Kristine Tveit. Varme til besvær Lufttemperaturen og temperaturen i skinnene varierer mer i Norge enn i Mellom-Europa. Når det snør om vinteren er varmeelementer en forutsetning for at fjernstyrte sporveksler skal fungere. Uten varme kan en isklump som faller av et tog blokkere en sporveksel og lage forsinkelser. I dag overvåkes 49 prosent av 578 sporveksel-varmegrupper med sensorer og 56 prosent av alle sporveksel-drivmaskiner etter at sporovervåkingen avslørte at mange sporveksel-varmeanlegg ga signalfeil.  Bedre punktlighet – Sporovervåking reduserer ikke nødvendigheten av vedlikehold, men den bidrar til mer optimal ressursbruk i forhold til hva som skal vedlike-holdes når. Tradisjonelt har feil i sporet blitt rettet idet feilen oppstår eller etter at en komponent har nådd forventet levealder. Med en gammel infrastruktur som trenger mye vedlikehold og utskiftning av komponenter, er dette en lite effektiv måte å jobbe på, som skaper forsinkelser for de reisende, sier Tveit.  Hun understreker at målet er bedre punktlighet, færre togstans og økt forutsigbarhet. Digital overvåking handler om vedlikehold i rett tid, riktig fagfolk på rett sted, kunnskap om fremtidig behov, stabilitet og forutsigbarhet