Dette er kjernen i forslaget til Nasjonal transportplan 2022–2033, når det gjelder jernbane. Direktør for jernbanestrategi Anita Skauge i Jernbanedirektoratet opplyser at direktoratet i stor grad har fått gjennomslag for sine råd under arbeidet med NTP. Mer enn noen gang legges det vekt på hvilke effekter og forbedringer i togtilbudet det er mulig å oppnå innenfor gitte økonomiske rammer. Bakteppet. – Norge står overfor mange nye utfordringer. I sin perspektivmelding ser regjeringen for seg strammere økonomiske rammer. Samtidig har vi sett en økning i utbyggingskostnader knyttet til jernbaneutbygging. Og vi er avkrevd gode svar på flere sentrale spørsmål: Hvilke muligheter gir digitalisering og økt bruk av ny teknologi? Og hvordan håndterer vi konsekvensene av klimaendringene? Vi ser at problemstillinger rundt kvikkleire og rasfare forsterkes, og på toppen av dette kommer koronasituasjonen, som vi ikke vet hvordan vil påvirke den langsiktige etterspørselen etter ulike typer reiser, sier Skauge.  Dette er bakteppet for det regjeringen prøver å løse med denne transportplanen, og her kommer begrepene porteføljestyring og effektpakker inn.  – Vi må håndtere de utfordringene som ligger der og likevel få til resultater, sannsynligvis innenfor strammere økonomiske rammer.  Handlefrihet. Ifølge Samferdselsdepartementet er det Jernbanedirektoratet som skal stå for den strategiske porteføljestyringen og gi råd om hvilke effektpakker som skal prioriteres.  Tanken er at når en effektpakke er besluttet gjennomført, skal Bane NOR sikres stor operasjonell handlefrihet forutsatt at foretaket leverer på målene som settes. Et eksempel: Regjeringen har en ambisjon om å få til et nytt togtilbud til og fra Hamar med 20 minutter kortere reisetid og to tog i timen. Det vil kreve gjennomføring av en rekke tiltak, eksempelvis nye dobbeltspor, at Hamar stasjon bygges om og at togene sikres parkeringsplass og strømforsyning. Også det nye signalsystemet ERTMS må henge sammen med de andre tiltakene. Alt som skal til for å realisere målet kalles en effektpakke.

I tillegg til infra­strukturtiltakene, som er Bane NORs ansvar, må det sikres at Norske Tog har tilstrekkelig togmateriell til at et forbedret tog­tilbud kan realiseres.

Anita Skauge

Mer enn infrastruktur. – I tillegg til infrastrukturtiltakene, som er Bane NORs ansvar, må det sikres at Norske Tog har tilstrekkelig togmateriell til at et forbedret togtilbud kan realiseres. Og når vi for eksempel skal planlegge for en ny rutemodell i Oslo-området, må vi forsikre oss om at den er mulig å gjennomføre med en oslotunnel som er sterkt trafikkbelastet. Dertil kommer alle hensyn som må tas når vi skal konkurranseutsette trafikken. Alt dette gjør at en tett dialog mellom infrastrukturforetaket Bane NOR og Jernbanedirektoratet blir svært viktig, poengterer Skauge.

Toget fremdeles effektivt. Strategidirektøren viser til at jernbanesektoren har mye å samarbeide om når den nye transportplanen skal virkeliggjøres. – Oppsummert legges det vekt på å styrke jernbanen der den allerede har en viktig rolle. Som bunnplanke er det avgjørende at vi drifter og vedlikeholder det vi har på en god måte. Endelig skal vi jobbe for å styrke den såkalte kombitrafikken, containerbasert godstrafikk over lengre strekninger. Selv om andre transportformer blir miljøvennlig i forhold til klima, blir ikke jernbanen nødvendigvis mindre konkurransedyktig. Et 600 meter langt godstog tilsvarer rundt 32 lastebiler. Og når effektpakkene for gods er gjennomført, vil CO2-utslippet bli redusert med 29 000 tonn. Det alene har en samfunnsøkonomisk verdi på over to milliarder kroner. Anita Skauge understreker at toget er arealeffektivt enten det gjelder folk eller gods. Samtidig må jernbanen følge med i tiden, og derfor blir nettdekning og digitalisering sentrale tiltak i årene som kommer.