Flere ganger er den gledelige veksten i godstrafikken på Nordlands-banen trukket fram som et vellykket eks-empel på godsoverføring fra vei til bane. Like mange ganger er det også uttalt at videre vekst krever kapasitetsøkende tiltak, og nå skjer det mye samtidig på Nordlandsbanen. Selv om ERTMS som kjent måtte utsettes og ikke kunne tas i bruk i høst som planlagt, så jobber Bane NOR for fullt med de fysiske tiltakene som skal sikre plass til flere tog på banen når signalanlegget tas i bruk. Det er kryssingsspor og tiltak på terminalene dette handler om. I Mo i Rana, på Dunderland og i Bodø er det nå gjennomført tiltak for rundt 200 millioner kroner.

Dette ble vesentlig mer krevende enn hva vi trodde på forhånd. Kartet stemte heller ikke alltid med terrenget, rør gikk andre steder enn tegninger viste, og vi måtte finne løsninger underveis.

Espen Kaspersen

Det største og mest kompliserte anlegget er i Mo i Rana sentrum. Her har de nå bygget nye spor og lagt om spor slik at det blir et sammenhengende kryssingsspor på hele 1250 meter: – Dette gir økt kapasitet for både person- og godstrafikken samtidig som det gir en smidigere inn- og utkjøring fra Mo godsterminal for godstogene som kjører innom terminalen, forteller prosjektleder Espen Kaspersen. Han legger til at de på terminalen også har bygget nye sporveksler og lagt om spor slik at terminaldriften forenkles og blir mer effektiv.

– Hvordan har dere klart å få til det som framstår som et nytt dobbeltspor gjennom selve sentrum av byen?

– Vi har hatt et tett og godt samarbeid med Rana kommune i hele prosessen. Men utfordringene har likevel vært mange. Særlig har vi slitt med å håndtere vannet i grunnen i området. Det kommer flere bekker i rør ned gjennom byen som går under jernbanen og ut mot sjøen. Sporområdet ligger så lavt at det ved flo sjø trykker vann andre veien innover i grunnen og dette skaper selvsagt trøbbel, forklarer han.

Mer krevende enn antatt – Dette ble vesentlig mer krevende enn hva vi trodde på forhånd. Kartet stemte heller ikke alltid med terrenget, rør gikk andre steder enn tegninger viste, og vi måtte finne løsninger underveis.  Men vi har funnet løsninger som håndterer dette, blant annet måtte vi bygge et fordrøyningsbasseng ved siden av sporene som kan ta imot vannet ved mye nedbør og springflo samtidig, illustrerer Kaspersen. Andre utfordringer i byggeperioden har naturlig nok vært å håndtere naboene som bor tett på jernbanen. – Vi har gravd og bråkt, vi har fjernet masser, kjørt inn nye og støpt støttemurer. Vi har bygd nye spor og pakket dem, alt helt innpå der folk bor, så selv om det naturlig nok har vært noen reaksjoner, må vi berømme folks tålmodighet. Og nå er vi ferdige, legger han til. Mange aktører For å kunne forlenge krysningssporet gjennom sentrum av Mo i Rana er det foretatt omfattende masseutskifting av gammel leiregrunn, det er bygget nye anlegg for overvannshåndtering, nye kulverter og E6 er justert langs jern-banen samtidig som det er bygget en lengre støttemur mellom E6 og banen. I tillegg er alt av kabler i grunnen samlet og fornyet i egne føringsveier. – Alt dette har krevd tett kontakt og samarbeid med flere aktører, sier Kaspersen. Foruten Rana kommune, har vi samarbeidet tett med Statens vegvesen, med ERTMS-prosjektet og med den lokale entreprenøren Ospas AS og Aarsleff Rail AS. Dette har fungert godt og vi er ekstra fornøyde med at vi trass i utfordringene likevel kan levere anlegget på budsjettet, sier Kaspersen.

Ikke bare Mo i Rana Bane NORs kapasitetsøkende tiltak på den nordlige delen av Nordlandsbanen skulle stå ferdige til høsten i år slik at det ble plass til flere når ERTMS skulle komme på plass i oktober. Som kjent må vi vente litt til på ERTMS, men når det kommer, ventelig i løpet av neste år, blir det en klar forbedring. Følgende tiltak kan tas i bruk når signalanlegget kommer på plass: Mo i Rana: krysningssporet er forlenget med 750 meter til 1250 meter. Også kapasitetsøkende tiltak, sporfornyelse og nye sporveksler på godsterminalen Dunderland kryssingsspor er forlenget med 200 meter til 815 meters lengde med nye sporveksler både i søndre og nordre ende Krysningssporet på Røkland kan omsider tas bruk. Selve sporet har ligget klart i mange år. Terminaltiltak i Bodø som omfatter sporveksler og sporomlegginger gjør terminalen mer effektiv.