Med store klimaendringer, som fører til mer nedbør, er det viktig å finne ut hvor det haster med å oppgradere. For jernbanens del er det mye gammelt å ta tak i. Det bekrefter fag-områdeansvarlig for hydrologi i Bane NOR, Geir Vatne. Mye stein Gianni leverte masteroppgaven sin ved NMBU i fjor sommer, og ble bekymret for registrering av gamle stikkrenner, og om det faktisk er tilstrekkelig oversikt til at flomsikringen, særlig ved jernbanen, er god nok. Veiene er jo i hovedsak bygd senere, og flere stikkrenner (kulverter) er derfor nyere og bedre.  – Materialtypen er avgjørende. Ustabilt materiale, som stein på stein, kan gi uheldige forskjeller i innløps- og utløpsåpningen. Moderne stikkrenner er gjerne i sirkulær betong, sier Gianni.  Han begynte å interessere seg for overvannsproblematikk da han på videregående pendlet mellom Stange og Lillestrøm, og mye flom førte til problemer for toget.  – Jeg kom ofte for sent på grunn av innstilte tog. Det gjorde også at jeg fikk lyst til å lære mer om flom- og overvannsproblematikk da jeg kom inn på sivilingeniørstudiet. Jeg så jo hvordan disse utfordringene påvirket enkeltmennesker, sier Gianni.

Stikkrennene våre er like gamle som banestrekningene. Nå kartlegger vi langs alle banene i hele Norge.

Geir Vatne

Jobber med saken Vatne bekrefter at Bane NOR har dårlig oversikt over gamle stikkrenner, men kan fortelle at de i løpet av året avslutter en flomfarekartlegging, nettopp fordi jernbanen har mange gamle stikkrenner og bruer, som må være i stand til å ta unna: – Stikkrennene våre er like gamle som banestrekningene. Nå kartlegger vi langs alle banene i hele Norge, for å få oversikt over hvilke som vil tåle 5-, 50- og 200-årsflom med klimapåslag. Så blir det en nytte-kostnads-vurdering hva som utbedres først. Eksempelvis må det vurderes om det er best å oppgradere tre stikkrenner til å tåle en 50-årsflom enn én til å tåle en 200-årsflom. – Uansett, vi spiller inn, og banesjefene bestemmer, forteller Geir Vatne.