Jakter maks effekt av hver krone
Hovedgrepet for neste periode av Nasjonal transportplan blir å styrke jernbanen der den allerede har en viktig rolle. Ny teknologi kombinert med bedre infrastruktur skal gi plass til flere tog der det trengs mest. Men det blir ikke mer penger.
Denne magasinsaken er flere år gammel. Innholdet kan derfor være utdatert.
Det er perioden fra 2022 til 2033 det nå legges planer for. Nasjonal transportplan (NTP) rulleres hvert fjerde år selv om periodene som omtales er tolv år. – Fra og med i år er det Samferdselsdepartementet som leder arbeidet og bestiller oppdragssvar fra transportvirksomhetene, forteller Sara Brøngel Grimstad. Hun, Stein Batalden og Hedda Klemetzen leder NTP-arbeidet i Jernbanedirektoratet. Etter at Bane NOR i slutten av januar ble invitert inn i departementets NTP-arbeid, samarbeider de med blant andre Anne Siri Haugen og Nina Valle i Bane NOR om å svare på det niende NTP-oppdraget.
I sluttfasen – Vi er nå i sluttfasen av arbeidet. Det første oppdraget var det største. Det omhandler hvordan vi skal få mer infrastruktur for pengene. Staten vil ikke kunne bruke like stor andel av budsjettet på bygging og drift av infrastruktur i årene som kommer. Derfor er det nå satt enda større trykk på å finne fram til løsninger som gir maksimal effekt for lavest mulig kostnad, forteller Grimstad. Jernbanesektoren har gått detaljert gjennom alle tiltak som ligger inne i den nåværende NTP-en, og alle som kan være aktuelle i kommende periode, for å finne fram til mulige besparelser: – Dette gjelder ikke bare bygging av ny infrastruktur, men i stor grad også om hvordan vi kan drifte og vedlikeholde jernbanen og togtrafikken mest mulig effektivt, understreker Anne Siri Haugen.
Det er helt klart at satsingen på nye motorveier ikke gjør det enklere for jernbanen.
Sara Brøngel Grimstad, leder NTP-arbeidet i Jernbanedirektoratet
Intercity like viktig Det er i og omkring de store byområdene at jernbanen har den største rollen å spille og der den bidrar mest i det samlede transportarbeidet. Utbyggingen av Intercity-nettet på Østlandet og bedre kapasitet i de andre store byområdene rundt Stavanger, Bergen og Trondheim vil være gode og trygge investeringer i samfunnet i lang tid framover uavhengig av ny teknologi som kommer for eksempel i veisektoren. – Det er store utfordringer i form av økte kostnader på noen av IC-strekningene, og det jobbes mye med å finne løsninger som fortsatt kan gi flere tog og bedre kapasitet. Vi ser hele tiden på hvor vi kan få størst effekt i form av bedre togtilbud, plass til flere passasjerer og mer gods, sier Grimstad.
Egen godsstrategi – Når det gjelder godstrafikken, er vi trygge på at det er fornuftig for samfunnet å legge til rette for videre utvikling av kombitransportene, de raske godstogene med containere og semihengere som kjøres mellom landsdelene. For å understøtte arbeidet har Jernbanedirektoratet laget en egen godsstrategi, sier Batalden. Strategien tar for seg alle strekninger og terminaler, og ser på hva som er beste løsning vurdert opp mot samfunnsnytten. – I hovedsak ser vi at vi kan anbefale nedskalerte løsninger for terminalene, legge til rette for en trinnvis utvikling, og toglengder på 600 meter på nær alle. Dette krever noen nye og riktig plasserte kryssingsspor og kryssingssporforlengelser og gir til sammen en god effekt for godstrafikkens konkurransekraft til en langt lavere sum enn hva som tidligere har vært i planene. Godsterminalene skal også effektiviseres ved å ta bruk ny teknologi.
– Men hva med den omfattende veiutbyggingen de siste årene? – Det er helt klart at satsingen på nye motorveier ikke gjør det enklere for jernbanen. Vi ser dette veldig tydelig på i hvert fall tre viktige jernbanestrekninger. Mot Østfold og Gøteborg er det så stor forskjell i framkommelighet og kapasitet på vei og bane at godstogtrafikken er kraftig redusert. Mot Kristiansand og Stavanger betyr den storstilte E-18 -utbyggingen stadig raskere reisetider på vei for både personer og gods, mens jernbanen i tillegg over lange strekninger går langt unna der folk bor. Dette er en stor utfordring for Sørlandsbanen. – På Dovrebanen skjer det heldigvis også en jernbaneutbygging i sør, men veiutbyggingen har kommet mye lenger. Dette svekker konkurransekraften for godstrafikken i forhold til lastebilene, sier Grimstad. Direktoratet har også laget en egen fjerntogstrategi. Den viser at det er noen utviklingstrekk som styrker jernbanen, blant annet at flere synes å kunne tenke seg å bruke tog over lengre strekninger enn før. Derfor anbefaler fjerntogstrategien en utvikling med tog annenhver time på både Dovre- og Bergensbanen i framtida. Nye vogner for nattogene kan også være et viktig bidrag i fjerntrafikken.
Vi ser hele tiden på hvor vi kan få størst effekt i form av bedre togtilbud, plass til flere passasjerer og mer gods.
Sara Brøngel Grimstad, leder NTP-arbeidet i Jernbanedirektoratet
Øst og vest – bane best. – Den fjernstrekningen der vi fortsatt ser at jernbanens konkurransekraft står seg godt mot veitrafikken, er Bergensbanen. Bergensbanen har potensial til å bli Norges utstillingsvindu for fjerntrafikk med tog! Nøkkelen heter i første rekke Ringeriksbanen som betyr en innkorting på nesten en time, og sammen med tiltakene på Vossebanen (Arna – Stanghelle) betyr dette en mer robust bane med konkurransedyktige reisetider, sier Batalden. – Men trues ikke jernbanen også av ny teknologi? – Selv om veitrafikken blir mer elektrifisert, gjelder fortsatt de fleste av jernbanens store fortrinn: arealeffektivitet, energieffektivitet og stor kapasitet. Og det er heller ikke sånn at vi ikke har ny teknologi på gang som også styrker jernbanen betydelig, sier Valle. Norges største digitaliseringprosjekt, ERTMS-utbyggingen, betyr en enorm effektivisering av jernbanes trafikkstyring, og vil gi bedre kapasitet og langt færre feil i anleggene. Batteri- og hybridteknologien har også et stort potensial på jernbanen.
R 2027. Jernbanen har gjennom den store ruteomleggingen på Østlandet i 2014 vist at potensialet for trafikkøkning er større enn først antatt. – Det reiser nå femten millioner flere passasjerer med tog enn i 2013. Neste store omlegging heter R2027. Med den skal enda flere strekninger ut fra osloområdet få ti-minuttersfrekvens på togene. Prislappen på ca. ti milliarder for å få det til er noe av det mest lønnsomme vi kan gjøre, mener Grimstad og Batalden. NTP for perioden 2022 – 2033 skal etter planen behandles i Stortinget våren 2021.