Vi vet at dersom man kan gjøre mer av aktivitetene sine ­innen fem- eller timinutterssonen rundt en stasjon, ­velger folk tog.

Jon-Erik Lunøe

Konserndirektør Jon-Erik Lunøe i eiendomsdivisjonen i Bane NOR er ikke vond å be når vi vil grave litt i hva knutepunktutvikling egentlig betyr, og hvorfor det er viktig ikke bare for at flere skal bruke toget. Selv om det i seg selv bidrar til store gevinster. – Historisk har jo byer og tettstedet vokst fram der ulike transportformer møtes – ved en god havn, veier og etter hvert jernbane. Der hvor toget stopper er det et godt grunnlag for næringsutvikling og økt bosetting, sier Lunøe.

Sømløse reiser I dag er kollektivknutepunktene steder der kollektivlinjer og ulike transportformer møtes, og kan tilby effektive overganger mellom forskjellige linjer og transportformer. Gode knutepunkter bidrar til sømløse reiser, men sømløshet handler også om billettløsninger og godt samspill mellom aktørene som tilbyr transport. – I tillegg har et godt knutepunkt en rekke andre fordeler som effektiv arealutnyttelse, universell utforming, god informasjon, beskyttelse mot vær og vind – og ikke minst tilknytning til arbeidsplasser, skoler og ulike servicetilbud, understreker Lunøe. Han forteller at man tidligere kunne utvikle stasjoner uten den integrerte byen rundt. Basert på kunnskapen man har i dag, integreres stasjonen i byens rom, med alle de tilbud det innebærer. – Med riktig byutvikling, vil man kunne oppnå en utforming av knutepunktet som åpner for samspill med resten av byen, og arealbruk som gir aktivitet på bakkeplan, som spisesteder og butikker i første etasje. Det handler også om bygningsmasse som styrker urbane kvaliteter og arkitektur, sier Lunøe.

Vi vet mye om hva som skal til, men alt er ikke på plass. Nå jobber vi for eksempel med smartere parkeringsløsninger, for innfartsparkeringen fungerer ikke like godt over alt.

Jon-Erik Lunøe

Møtested og gangavstand At knutepunktet er et godt møtested er også viktig. Det skal være trygt og rent, oversiktlig, ha sitteplasser og tilby kioskvarer og mat – ikke bare til reisende, men også til stedets innbyggere. Hensyn til miljø- og helse er veldig viktig for knutepunktutviklingen. Det er avgjørende at flere går, sykler og reiser kollektivt, i stedet for å kjøre bil. Gangavstand til stasjonen er et stikkord i denne sammenhengen. 500 meter regnes som gangavstand, men det avhenger litt av hvor bymessig det er rundt selve knutepunktet, og kan være alt fra 300 til 1000 meter. Går man på en øde vei oppleves 1000 meter lenger enn i Oslo sentrum eller i andre tettbebygde områder der det er mer som skjer underveis. – Vi vet at dersom man kan gjøre mer av aktivitetene sine innen fem- eller timinutterssonen rundt en stasjon, velger folk tog. Fem minutters gange tilsvarer rundt 450 meter gangavstand, ti minutter 850-1000 meter.

Attraktivt Lunøe forteller at tallenes tale er klar: Folk betaler gjerne for å bo praktisk på eller ved et knutepunkt, eller med enkel reise dit. De ønsker seg knutepunkter som gjør det lett å velge kollektivtransport. Det er ikke slik at man vil bo i nærheten av flyplassen eller møbelbutikken, men ha lettvint tilgang de daglige målene, som butikker, fritidstilbud, barnehage og jobb. Så kan bilen brukes sjeldnere. Knutepunktenes betydning for klima og miljø kan ikke overdrives. Biltrafikken skal ned, ikke minst i sentrale strøk der det finnes gode alternativer. Knutepunktutvikling er helt sentral for å flytte folk over til tog og annen kollektivtransport. Utviklingen av Bjørvika har gitt store miljøgevinster. I følge Lunøe har Transportøkonomisk institutt beregnet at 12 500 nye arbeidsplasser og mange nye boliger i umiddelbar nærhet til Oslo S, har ført til 15 000 tonn lavere CO2-utslipp daglig, tilvarende 50 000 flyturer mellom Oslo og Bergen årlig.  I tillegg ser vi at arealbruk er vel så viktig for å redusere CO2-utslipp.  Bygger man ved knutepunkt istedenfor utenfor byer, på landbruksarealer, skog eller myrområder, så spares det betydelige CO2-utslipp.

Viktig å utvikle – Vi vet mye om hva som skal til, men alt er ikke på plass. Nå jobber vi for eksempel med smartere parkeringsløsninger, for innfartsparkeringen fungerer ikke like godt over alt. Det handler både om tekniske løsninger og bruk av arealer. Når eiendomsutbyggingen ved nye Ski stasjon kommer planlegger vi for eksempel å legge mye av parkeringen under bakken, forteller Lunøe. Han understreker at arealutnyttelse er viktig, også fordi det er skadelig for økologien vår å bygge ned naturen. – Et knutepunkt kan utvikles videre fordi det allerede er urbanisert, «ødelagt» land. Hensynet til naturen er også årsaken til å det er smart å bygge i høyden, forklarer han. Lunøe forteller at knutepunktene fungerer bedre og bedre, også fordi det er økt kunnskap i bransjen om hvordan disse blir bedre for reisende og andre brukere.  Og Bane NOR Eiendom som utvikler er bevisst på at de ikke må hvile på laurbærene. Utviklingen må skje kontinuerlig. Nå planlegges det at Norges største knutepunkt, Oslo S, skal få seg et løft, spesielt sentralhallen og inngangene.  Inngangene planlegges bygget om, fordi disse nå brukes langt mer. Det er først og fremst på grunn av økt trafikkvekst og at byutviklingen i området rundt har ført til at langt flere bruker inngangene i nord, øst og sør enn disse var tiltenkt og dimensjonert for.

Innovasjon – Det er flere årsaker til å satse på gode knutepunkter enn de aller mest opplagte.  Det viser seg blant annet at de også kan påvirke vår evne til nytenkning. Der mennesker møtes blir det mer samhandling, og det fører også til større grad av ideutveksling og innovasjon, forteller Lunøe begeistret.