– Flirt er favorittoget mitt. Veldig behagelig å kjøre og enkelt å betjene. Jeg trives med variasjon, kjører både ekspresstog, nattog og dieseltog. Men skulle jeg velge ett tog, blir det utvilsomt Flirt, forteller Backe. Han sammenligner overgangen fra de de gamle BM 70-togene til Flirt med å gå fra moped til stor motorsykkel.  – Driftsmessig sikkert og superhurtig. Vi kan kjøre i 200 km/t og akselerer raskere enn flytoget. Egentlig er vel Tesla en bedre parallell enn motorsykkel, for Flirt lager nesten ikke lyd. Jeg kjører dieseltog også, og da blir jeg ganske ør i hodet, forteller Backe.

Vi kan kjøre i 200 km/t og akselerer raskere enn flytoget. Egentlig er vel Tesla en bedre parallell enn motorsykkel, for Flirt lager nesten ikke lyd. 

Tor anders backe, Lokfører

Himmelsk kontor. Klokken er såvidt passert 10 en sensommeronsdag, og 54-åringen som har vært lokfører i snart 30 år, har akkurat manøvrert tog 308 sikkert fra Lillehammer til endestasjonen Drammen. Her viser han oss stolt rundt i førerhuset mens han skryter av hvilken fantastisk arbeidsplass han har. – Jeg har vært lokfører i nesten 30 år og opplevd så mye. På én tur kan jeg kjøre gjennom fire årstider, sånn har neppe dere det på kontoret! Og det er ikke bare naturen som gjør inntrykk: Alle gjenforeningene på perrongen; foreldre som tar imot barna som har studert utenlands i flere år. Det er så fint. – Ingenting å klage på? – Kaffeautomatene og toalettene kunne vært mer til å stole på. I sommer fikk vi frosttømming i 20 varmegrader. Sånt skulle være unødvendig i 2017. 

Fornøyde passasjerer. Den dagen Jernbanemagasinet er med Backe på tur, virker både kaffeautomatene og toalettene, til glede for en gjeng fra lønningskontoret hos skatteetaten i den nordligste mjøsbyen. De er på vei til seminar («få med at det er jobbseminar», insisterer de), og det er nok en fordel for alle parter at de ikke har satt seg i stillevognen. For her er det få pinlige pauser i praten. –Jeg liker disse togene veldig godt. Særlig at du kan justere setet sånn, sier Tonje Holten, og demonstrerer. – Det kunne du sagt før! repliserer en av kollegene, som sitter stiv og rakrygget på raden bak – til hoiende latter. – Jeg synes sant å si at de gamle, blå setene var litt mykere å sitte i enn disse nye grå. Men de gamle togene krenget og bråket. Dette er alt i alt mye bedre, sier Heidi Holmen, som pendler fra Stange til Lillehammer hver dag. – Dette kjennes på alle vis som et veldig moderne tog. Og jeg synes kritikken mot forsinkelsene er urettferdig. Min erfaring er at de nesten alltid er presise, sier Holten.

Strømstans. Det er en sannhet med modifikasjoner, må konduktør Morten Bergseth innrømme. For ikke lenge siden gjorde en strømstans at toget ble stående på Eidsvoll Verk med 200 passasjerer om bord. – Vi var der i to og en halv time, og i løpet av den tiden fikk jeg tak i én taxi. Men passasjerene var imponerende tålmodige, forteller han. Bergseth har vært konduktør i tre år, og stortrives. – Flirt-togene er romslige, nesten lydløse og gode å gå i. Riktignok kommer det noen klager på kaffen og toalettene, og det er litt mange trapper, men dem må man jo nesten akseptere så lenge togene har hjul. Jeg løp langt mer før, da jeg jobbet som hjelpepleier. Dette er den klart beste jobben jeg har hatt. Den best betalte også, sier han. Selv er Bergseth konsentrert når han arbeider. Passasjerene derimot… – Folk er så distré. Det tilhører langt fra sjeldenhetene at de setter seg på feil tog eller i feil retning. Nå nettopp hadde vi en passasjer som skulle fra Hamar til Lillehammer, men som i stedet tok toget til Lillestrøm. Folk roter med alt,  sier han leende. Uniformsrot. Bergseth og Backe kan for øvrig fortelle at det ikke bare er passasjerer som er litt sløve. Å gå med uniform utenfor toget medfører noen ulemper. På vei til og fra jobb blir Breiseth støtt tatt for å være parkeringsvakt av folk som spør hvor det er greit å plassere bilen. Backe fikk en enda pussigere henvendelse en dag han stakk nedom Aker Brygge og bestilte en Big Mac. – Mens jeg sto i køen og ventet på burgeren, kom en dame bort og ba om koden til doen. Hun var overbevist om at jeg var dovakt!