Faktisk har is på bakken vært en større utfordring enn lappeteppet av morsmål og kulturer. Arbeidsskokken inkluderer blant annet meksikanere, polakker, peruanere, pakistanere, svensker og indere, og ikke alle fra sydligere breddegrader er like fortrolige med det norske vinterunderlaget. Etter at en spansk innkjøpsleder tryna på sykkel og ble mørbanket, ble de ansatte kurset i hvordan de skal holde balansen på glatta. På plansjer ble de oppfordret til å gå som pingviner og legge tyngden på forreste bein. Siden har alt gått så meget bedre.

Albert Lorente fra Barcelona har holdt seg på beina siden han kom hit i januar 2016. Han er brudd- og planleggingskoordinator for den spanske totalentreprenøren Obrascón Huarte Lain S.A. i delprosjekt Ski, og har solid erfaring med gigantiske oppgaver fra byggingen av 13 nye metrostasjoner i hjembyen. Så faglig kjente han seg trygg. Verre var det plutselig å måtte snakke engelsk. – Det var vanskelig til å begynne med, og skapte en del misforståelser. Men de var egentlig mer kulturelle enn språklige, forteller han på mer enn akseptabel engelsk når vi treffer ham i Ski.

Av respekt for landet man besøker, skal man lære seg språket

Alberto Lorente, brudd- og planleggingskoordinator

For hva betyr egentlig en nordmanns «skal dere jobbe med dette?» Når Lorente og hans spanske kolleger svarte «ja», innebar ikke det nødvendigvis at de hadde planer om å utføre jobben akkurat den dagen eller uken; det betydde at den kom til å bli gjort. Det tok tid før de forsto at for den norske byggherren Bane NOR betydde spørsmålet «skal dere gjøre jobben NÅ?» En annen utfordring var den norske arbeidsmiljøloven. At det ikke bare var å be folk fortsette å jobbe til de var ferdige, slik mange av spanjolene var vant til.

Passert 70 prosent ferdig. Mens vi snakker, viser Lorente og prosjektstyringsleder i Bane NOR del­prosjekt Ski, Kristin Slaaen Rørvik, oss rundt på det enorme anleggsområdet rundt Ski stasjon. Der er det nå mulig å ane hvordan kollektivknutepunktet kommer til å se ut når den første delen av nye Ski stasjon etter planen åpner neste år. I fjor åpnet Bane NOR nye Nordbyveien bro, som er bygd for å få plass til en bredere jernbanetrasé. Inne på stasjonsområdet er selve betongkonstruksjonene for plattform 1 og 2 nå ferdige, og ute på dagsonen begynner tunnelportaler og sporarbeider virkelig å ta form. Hele Follobaneprosjektet er i skrivende stund 70 prosent ferdig, og det jobbes daglig på spreng for å realisere åpning rett etter overlevering i  desember 2021. Da vil turen fra Oslo S til Ski gå unna på 11 minutter – halvert tid

Like fort kjører naturlig nok ikke de enorme, 150 meter lange tunnelboremaskinene som bryter seg vei gjennom fjellet. Men med en fart på i gjennomsnitt 10-20 meter dagen nærmer de to sørgående tunnelboremaskinene seg dagsonen i Ski, der de skal dukke fram i lyset til våren neste år. De to nordgående tunellboremaskinene inn mot Oslo sentrum hadde gjennomslag i september i år til stor jubel. Slaaen Rørvik er totalt sett godt fornøyd med faktisk fremdrift og det flerkulturelle felleskapet som skaper den. Og ikke bare er de ansatte hos vår totalentreprenør i delprosjekt Ski arbeidsomme; de er også veldig høflige og blide. Noen av dem har sagt at det mest frustrerende med å snakke engelsk er at språket ikke har høflighetsform på samme måte som det er på spansk – de skulle gjerne vært enda høfligere.

Konkrete resultater. Selv har Slaaen Rørvik tidligere jobbet med undervannsinstallasjoner i olje- og gassbransjen. Det var også veldig spennende, men resultatene på havbunnen var jo ikke akkurat synlige for folk. En av de store gledene ved å jobbe med prosjektet i Ski, er vissheten om at resultatet av arbeidet er så konkret for så mange mennesker. – Follobanen bygges for 100 års levetid. Jeg gleder meg til å kunne stå på nye Ski stasjon med mine barn, og deretter med barnebarn og oldebarn og stolt si: Dette var mamma/bestemor/oldemor med på å bygge!

Follobanen bygges for 100 års levetid

Kristin Slaaen Rørvik, prosjektstyringsleder

Også Lorente vil være til stede på åpningen av stasjonen, men med kone og familie i Spania vender han nok hjem etter hvert. Det er det slett ikke sikkert alle de utenlandske arbeiderne på Folloprosjektet gjør. Mange av dem har fått sin første jobberfaring i Norge, og de kan tenke seg å bli med på flere store prosjekter her framover. Derfor går så å si alle på norskkurs ved siden av jobben.

Det gjør også Lorente, men han medgir at uttellingen hittil har vært minimal. – Jeg får ikke praktisert. Jeg jobber så lange dager og er hjemme i Barcelona omtrent annenhver helg. Men av respekt for landet man besøker, skal man lære seg språket. Og nå forstår jeg iallfall hva jeg handler i butikken.