Entusiastene vil tilbake
Turen i regi av Norsk jernbanemuseum med to legendariske Di3-lokomotiv og «stålvognstoget» nådde aldri Bodø. Men ekstremværet i januar stanset ikke et sterkt ønske blant charter-deltakerne om reprise.
–Dette er den mest hektiske og turen jeg har gjennomført med passasjerer, der været ble avgjørende. I løpet av en time stanset all togtrafikk på hele langstrakte Nordlandsbanen, konstaterer lokfører i BaneNOR, Amund Rasten. Om bord på museumstoget ventet en entusiastisk og forventningsfull gruppe passasjerer på turen over Saltfjellet etter avgangssignal fra Mosjøen. Men storm og rask temperaturstigning med 70-90 millimeter regn på under et døgn, gjorde at beredskapen skiftet fra gult via oransje til rødt på mindre enn en time.
Det kom meldinger om steinras, is- og sørpeskred og økende flomfare mellom Trondheim og Bodø. Togleder på Nordlandsbanen ble nedringt av lokførere og togekspeditører fra Bodø til Trøndelag og Nordlandsbanen. Passasjerer og godsoperatører måtte innse at det ble full stans i to døgn.
Di3 under midnattsol?
-Vi har omtalt dette som den siste turen med Di3 og stålvogntopget på Nordlandsbanen med et stort spørsmålstegn. Da planleggingen av turen begynte, var ikke forsinkelsen av ERTMS-utbyggingen på Nordlandsbanen kjent. Nå er det slett ikke umulig at vi kan få til en ny tur. Og på sikt håper vi jo å få installert det kommende signalsystemet ERTMS på jernbanemuseets historiske lokomotiv, sier direktør Eirik Håvard Kristoffersen ved Norsk Jernbanemuseum.
–Turen i januar var den lengste publikumskjøringen vi noensinne har gjennomført og kanskje ville det bli enklere med halvårlige turer, svarer Kristoffersen på spørsmål om en sommertur i midnattssol og en januartur i flammende nordlys, kunne bli faste begivenheter. Kristoffersen forteller at Norsk Jernbanemuseum i dag ikke er rigget for å påta seg så tunge arrangementer jevnlig. -En chartertur med diesellokomotiv og nødvendig bemanning er kostbart. De aktørene i Europa som arrangerer slike turer priser turene skyhøyt over det vi tar. Ved å legge turen utenom skoleferier, regnet vi med at publikummet vårt primært ville være pensjonister. Det var en overraskelse at så mange yngre tok fri for å delta, slår jernbanemuseets direktør fast.
Pris og konkurranse
–Vi anser ikke at våre publikumskjøringer, der vi primært formidler materiell og immateriell kulturarv med historisk togmateriell, foregår i konkurranse med Flåmsbana, Arctic Train eller Raumabanen. Vi er spesielt oppmerksomme på at vi ikke skal stjele reisende fra de andre operatørene. Vi har også en prispolicy, der vi undersøker hva som er dyreste billett med operatøren på en strekning og legger oss noe over for å unngå å konkurrere med rutegående tog, understreker Kristoffersen.
Gammel-tog-entusiasten Ole-Wilhelm Meyer forteller fra turen: –Etter å ha snakket med mange, både de norske og de utenlandske deltakere, er tilbakemeldingen at alle er godt fornøyde med turen og opplegget, og at de gjerne vil delta igjen. Det var selvfølgelig en skuffelse at vi ikke kom til Bodø, men likevel ingen sure miner. Gjennomgangstonen var at noe slikt må man regne med kan skje når man drar på tur til Nord-Norge i januar. Mine virkelig «gamle» jernbanevenner, tilbake fra 1969, sa alle det samme.