Sektorstyring mellom barken og veden er det talende navnet på evalueringen Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har skrevet på oppdrag fra jernbanedirektøren, med oppstart i januar i år. Rapporten baserer seg på dokumenter, intervjuer, spørreundersøkelser og fagseminarer. Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik ble ikke overrasket over konklusjonene i rapporten, som viser at mye fungerer godt. Det er stor takhøyde, sterk motivasjon og godt miljø. Det er også oppnådd gode resultater når det gjelder konkurranseutsettingen. Infrastrukturforvaltningen er det verre med. Her har heller ikke direktoratet tilstrekkelige muligheter til å påvirke, ifølge rapporten, og kostnadene ser ut til å øke.

Målet må være å bli mer overordnet og samtidig tydelig nok. Vi skal ha jernbanefaglig kunnskap, men i større grad utvikle oss i retning å bli transportgeneralister

Kirsti Slotsvik

Større perspektiv

Evalueringen viser dessuten tydelig at direktoratet kan styrke sin gjennomslagskraft og få en mer hensiktsmessig rolle, gjennom noen endringer i egen organisasjon. Her er de fire hovedkonklusjonene fra DFØ:

• Jernbanedirektoratet bør rendyrke et helhetlig jernbane- og transportperspektiv i rolleforståelsen sin
• Jernbanedirektoratet bør i større grad tilpasse den interne organiseringen til rolle og mandat
• Jernbanedirektoratet børe legge større vekt på generell transport- og samfunnsfaglig kompetanse
• Jernbanedirektoratet bør jobbe for endrede rammebetingelser

– Rammebetingelsene gir oss begrensinger i muligheten til å drive sektorstyring. Fra både Finans- og Samferdselsdepartementet forventes det at vi har tilnærmet millimeterkontroll, samtidig som vi skal gi Bane NOR, Norske tog og Entur stor operasjonell frihet. Det er motsetninger her, som ikke så lett spiller sammen. Målet må være å bli mer overordnet og samtidig tydelig nok. Vi skal ha jernbanefaglig kunnskap, men i større grad utvikle oss i retning å bli transportgeneralister, sier Slotsvik.

Interne grep

Hun legger til at mye i mandatet er vanskelig å måle, som samordning og koordinering. Men det er absolutt noe å ta tak i internt, innenfor eksisterende mandat. – Vi har for mye silotenkning, og det burde være helt unødvendig i vår lille organisasjon med rundt 180 mennesker. Direktoratet trenger å bygge en bredere og mer sammensatt kompetanse, og vi kan bli bedre til å vurdere når vi skal bruke konsulenter og når vi selv skal produsere rapporter. Slotsvik er glad for å ha evalueringen som gir en objektiv basis for arbeidet med å utvikle direktoratet: – Vi kopler dette opp mot det Lean-arbeidet vi uansett skulle videreføre for å forbedre prosessene våre, og vil bruke Lean-konsulenter sammen med oss for å utarbeide målsettinger og strategi. Så må vi angripe utfordringene i riktig rekkefølge. Vi bør kunne lande mye, men kanskje ikke alt, fram til årsskiftet.

Styringsnivået

Ifølge Slotsvik vil noen trenge etterutdanning, eller bruke kompetansen sin på en annen måte enn i dag: – Vi skal ikke eie detaljene, men vi må ha et kvalitetsansvar og kunne nok til å stille riktige krav til Entur, Norske tog og Bane NOR. Men det viktigste vil være å bli enda bedre til samordning og samarbeid mot felles mål. Allerede på nyåret ble det satt i gang et programråd for å styrke samhandlingen med Bane NOR og Norske tog. – Vi møtes etter behov omtrent en gang i måneden for å ha milepælsdiskusjoner. I vår var det konseptvalgutredingen for fjerntog som dominerte møtene. Det jobbes også med avtalestyringen mot Bane NOR, for å få en felles forståelse av styringsnivået. – Skal vi bli mer overordnet, må vi heve blikket og se utenfor jernbanen. Få bor på en togstasjon. Vi må ha større interesse for helheten – tenke på at folk skal helt hjem, avslutter Kirsti Slotsvik.