Dette skal bli Norges lengste jernbanebru
Her ved utløpet av Norges største innsjø bygges Norges lengste jernbanebru. Vi gir deg et lite innblikk i hvordan noen av jernbanens 2700 bruer ble til.
Denne magasinsaken er flere år gammel. Innholdet kan derfor være utdatert.
Minnesund bru, som ble åpnet i 1880, er ett av jernbanens mange imponerende byggverk. Snart skal den 362 meter lange stålbrua erstattes av en 836 meter lang betongbru, slik at togene skal kan passere i over 200 kilometer i timen. Den første Minnesundbrua ble tegnet av den svenske ingeniøren Axel Jacob Petersson, som var sjef for Statsbanenes konstruksjons- og brokontor fra 1865 til 1881. Han konstruerte flere kjente bruer og vakte oppsikt internasjonalt med de såkalte pendelpilarviaduktene. De ble utstyrt med ledd både ved foten og i toppen og kunne dermed enklere tilpasse seg temperatursvingninger og ulike typer belastning. Også Minnesundbrua ble delvis bygd som en viadukt.
Monumenter. Hvelvbruer av stein er det mange av på jernbanen i Norge. De store og ragende monumentene av noen steinhvelvbruer ble reist i første halvdel av 1900-tallet, sterkt inspirert av tilsvarende brukonstruksjoner sør i Europa. Steinbruer og stålbruer ble bygd parallelt. På 30-tallet ble det reist flere stålviadukter under byggingen av Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Begge disse banene ble videreført under tysk okkupasjon – da med et stort antall brukonstruksjoner av betong, som nå er den dominerende byggemetoden. Etter krigen var det mindre aktivitet i jernbaneutbyggingen. Den lengste jernbanebrua i dag er 430 meter lange Hallevannet bru ved Larvik. Den sto ferdig i 2016. Men rekorden vil ikke stå lenge: Den nesten dobbelt så lange brua på Minnesund er planlagt ferdigstilt høsten 2023.
Litt mer om norske jernbanebruer
- Norsk jernbane har bortimot 2700 bruer.
- De første jernbanebruene ble i stor grad bygd av tømmer.
- Etter hvert ble de erstattet av jern- og stålkonstruksjoner.
- Et stort antall brukollapser internasjonalt gjorde det nødvendig å utvikle en mer vitenskapelig tilnærming til brufaget.
- Med Bergensbanen kom de større steinhvelsbruene. De største av dem ble bygd på 20- og 30-tallet, og de framstår ganske så moderne den dag i dag.
- Våren 1940 ble 61 jernbanebruer sprengt av norske tropper for å hindre tysk framrykking, og fem år senere ble 43 bruer igjen sprengt – også denne gangen av norske styrker.
- Under og etter andre verdenskrig ble betong den dominerende byggemetoden.