Støle koordinerer arbeidet for bedre driftsstabilitet og kundeopplevelser ved avvik der fagfolk fra hele sektoren nå går sammen for å få jernbanen på rett spor. Gjennom de siste månedene har tallet på forstyrrelser i jernbanetrafikken økt, og tallet på tog i rute har falt. Det har blitt stilt spørsmål ved jernbanens evne til å levere stabile og forutsigbare tjenester for folk og gods. Oslo S, Skøyen, Romeriksporten, Asker, Brakerøya, Ski, Moss, Gardermobanen… -Lista over gjengangere i trafikkmeldingene fra Bane NOR er lang.

Hver sommer i mer enn ti år har det vært stengt bane for store vedlikeholds- og fornyelsesarbeider på disse strekningene. Dessverre ser vi at dette ikke har gitt den gevinsten som vi hadde håpet på, sier Støle. I tillegg til arbeidet med å redusere tallet på forsinkelser skal det også jobbes fram gode tiltak for en bedre håndtering av avvik når noe skjer. Foruten Jernbanedirektoratet, er Bane NOR, Entur, Norske tog, CargoNet og persontogselskapene, Vy, Flytoget, GoAhead og SJ Norge med i arbeidet. – Jeg opplever absolutt at dette arbeidet blir tatt på største alvor, sier Støle.

-Må få opp omløpshastigheten

– Det er utvilsomt utført mye godt og viktig arbeid, og det er godt mulig tingenes tilstand hadde vært enda vanskeligere uten disse arbeidene. Problemet er at vi ikke har fått en mer stabil drift enn hva tallene viser oss. Han understreker at både punktlighet og regularitet ligger langt unna det som er målene, og at aktørene derfor går sammen for å få opp omløpshastigheten. -Kort sagt må vi få iverksatt flere tiltak som virker, og det haster om folk skal fortsette å ha tillit til toget, sier Støle.

-Men hvordan?

-Vi har sagt før at det ikke finnes noen snarveier. Vi vet at jernbanen har mange gamle anlegg. Vi vet at vi må leve med gamle signalsystemer og flere ulike typer med tilhørende krevende grensesnitt i flere år framover. Derfor setter vi oss nå ned for å få fram en liste over kjente problemer og gjengangere, forteller han. Så skal de vurdere hva som kan gjøres med hvert enkelt av disse punktene. Det er forsøkt før, men det må gjøres enda en gang.

-Det at alle aktørene nå kan jobbe sammen med samme mål, gjør at jeg har tro på at vi skal få resultater av dette. Ikke minst er det viktig at vi ser på driftsstabilitet og avvikshåndtering i sammenheng, sier Støle. Han mener den primære utfordringen er for dårlig driftsstabilitet.

Raskt riktig informasjon

Samtidig er det slik at det alltid vil være tilfeller av driftsstans på norsk jernbane, både planlagte og oppståtte. -Da er det ekstremt viktig at vi klarer å gjøre ulempene minst mulig for de reisende. Det gjør vi ved å gi rask, riktig og felles informasjon gjennom ulike kanaler, og ved å tilby best mulig alternativt transporttilbud. I arbeidet vil vi også se nærmere på omfanget av, og innretningen på, planlagte stengninger, for å finne ut hvordan dette oppleves av de reisende, sier Støle.

-Hvordan kan det tenkes nytt her?

-Jeg tror det viktigste nå er at alle har samme erkjennelse av at vi er i en situasjon vi ikke kan leve med. Vi skal fortsette fornyelsesarbeidet som er i gang, men vi må samtidig finne flere måter å bedre dagens situasjon på, sier Øivind Hauge Støle. Han mener at en grunnleggende forutsetning for å komme videre, er at alle har en felles forståelse av årsakene til de feilene som oppstår. -Dette bildet er som kjent sammensatt, og dagens kategorisering av feilkilder gir etter vår vurdering ikke et tilstrekkelig tydelig bilde for å jobbe effektivt med forbedringer. Vi har derfor tatt initiativ til et analysearbeid sammen med Bane NOR og togselskapene for å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag. Så må vi parallelt se på nye måter å jobbe på både med infrastrukturen, togmateriellet og selve gjennomføringen av ruteplanene, understreker han.  

Tettere samarbeid

-Driftsstabilitet og avvikshåndtering er derfor noe av det viktigste vi jobber med på jernbanen. For å redusere tallet på forsinkelser og innstillinger, skal virksomhetene i sektoren derfor jobbe tettere sammen. Vi fikk oppdraget fra Samferdselsdepartementet i fjor, opplyser han. Han forteller at det er laget en tiltaksplan for bedre driftsstabilitet, eller kort og godt en plan for færre forsinkelser. -Dette arbeidet har dessverre blitt enda mer aktuelt etter problemene i høst og i vinter, kommenterer Støle. Som ansvarlig for infrastrukturen har Bane NOR et hovedansvar for å ivareta driftsstabiliteten, det betyr også å vurdere hvilke tiltak som er mest effektive for å løse utfordringene. Samtidig er det av stor betydning at aktørene i sektoren jobber godt sammen og at alle bidrar best mulig innenfor eget ansvarsområde.

Ny teknologi

-Det er laget nye arenaer for tettere samarbeid, og Jernbanedirektoratet skal koordinere arbeidet og følge opp aktørene tett gjennom dette arbeidet.. Mye arbeid er i full gang og det jobbes med blant annet ny teknologi for å finne komponenter med svakheter før de feiler og fører til stans i trafikken, opplyser Støle. Det jobbes også med nye og bedre informasjonssystemer, og det jobbes praktisk med bedre opplegg for selve avvikshåndteringen når noe skjer. -Her jobbes det altså langs flere spor samtidig. Vi må både få til en bedre og mer stabil jernbanedrift, og vi må styrke informasjon og håndtering når problemer oppstår. Et annet svært viktig prosjekt er innføringen av det nye digitale signalsystemet ERTMS som på litt lengre sikt vil gi langt færre signalfeil. En type feil som står for en stor andel av driftsforstyrrelsene i togtrafikken. – Gjennom dette arbeidet skal vi i Jernbanedirektoratet være en pådriver, med et særlig blikk på helheten og den samfunnsmessige betydningen av at det samlede jernbanetilbudet fungerer best mulig. Målet er en forbedring som merkes så snart som mulig. Det er store forventninger til oss og til sektoren, avslutter Øivind Hauge Støle.