Planen for jernbane mellom Christiania og Drammen ble utarbeidet i 1868, etter tre år med undersøkelser. I årene før handlet jernbanebygging om å skape forbindelse mellom en by ved kysten og et innlandsområde. Nå skulle det bygges en jernbane mellom byer som allerede hadde gode kommunikasjonslinjer langs kysten, og etter datidens standard relativt god veiforbindelse. Mer enn halvert reisetid. Med toget ble reisetiden mer enn halvert: Ny jernbane gjorde det mulig å reise mellom Drammen og hovedstaden på godt og vel to timer. Med hest og vogn tok det fem timer. Banen ble lagt i et område som dekket omtrent en fjerdedel av landets befolkning, og banen fikk raskt langt flere passasjerer enn noen annen togstrekning, med passasjertall opp mot 650 000 årlig og med solide driftsoverskudd.

Ny jernbane gjorde det mulig å reise mellom Drammen og hovedstaden på godt og vel to timer. Med hest og vogn tok det fem timer.

Kraftig befolkningsvekst. Gode kommunikasjoner fører også til utflytting, og særlig banens trafikkområde Christiania – Asker opplevde en kraftig befolkningsvekst. Allerede fra første driftsåret ble det kjørt rene lokaltog til Asker og Sandvika foruten fire-seks gjennomgående togpar til Drammen. Kun ett daglig godstog ble kjørt på hverdager den første tiden. Samme utvikling skjedde etter 1879 langs Østfoldbanen ut til Ljan – og senere helt til Ski. Handelsstanden protesterte. I 1866 ble jernbanen mellom Drammen og Vikersund tatt i bruk, og to år senere var det jernbaneforbindelse helt opp til Randsfjorden. Men langt fra alle var tilhengere av å bygge den nye «InterCity-banen». Motstanden mot planene var størst i handelsstanden i Drammen. Kjøpmennene ville ha dette opplandet for seg selv. Ifølge et innlegg i Drammens Blad ville banen «ikke alene kverke de to drammensiske dampskib som gikk på Oslo, den vilde også kverke byen med dens hederlige handelsstand». Men handelsstanden i Drammen fikk ikke gjennomslag, og Drammen bystyre bevilget penger til planlegging av banen.

Strøm og dobbeltspor. Byggingen startet i 1869, og den 7. oktober 1872 var det klart for en enkel åpning av den nye banen. Grunnet sin store trafikk ble Drammenbanen ombygget til normalspor og elektrifisert i tiden 1913 til 1922.  Samme år sto nytt dobbeltspor ferdig til Sandvika. Grunnet de gamle broene og akseltrykkbegrensningene over Drammenselva ble banen først elektrifisert til Brakerøya, og helt inn til Drammen i 1930. I 1973 ble Liertunnelen åpnet, og i 2011 var Askerbanen ferdig utbygd med nytt dobbeltspor Lysaker – Asker. Kilder: «De norske Jernbaners Driftsberetninger» 1873-1882. «Norges første statsbaner» av Just Broch, utgitt av Cappelen forlag 1935.