– Vi er en ubestridt suksess, utbasunerer Bybanens administrerende direktør Kjell Atle Gullbrå. Vi står ved Nonneseter holdeplass utenfor Jernbanestasjonen. Våte snøfiller håner våren og dekker brilleglassene hans med slush. Brå vindkast truer med å sende paraplyen til himmels. Men dette er Bergen; Gullbrå lar seg ikke distrahere av griseværet. Uanfektet og synlig stolt ramser han opp Bybanens mange fortreffeligheter. – Vi ble bygget på tid, kostnad og kvalitet. Vi har bidratt til enorm byutvikling langs traseen. Samtidig er biltrafikken redusert med 10 prosent. Vi har 11 millioner på- og avstigninger i året, 40 prosent mer enn prognosene tilsa. Og enda flere passasjerer får vi nå som banen går helt til Flesland, skryter han.

Vi har 11 millioner på- og avstigninger i året. Det er 40 prosent mer enn prognosene tilsa.

Kjell Atle Gullbrå, Administrerende direktør Bybanen i Bergen

Protestaksjon. Bybanen ble lansert allerede på slutten av 60-tallet, som et miljøvennlig alternativ til bilkjøring mellom sentrum og drabantbyene som poppet opp utenfor bykjernen. Siden har den splittet bergenserne. Da bystyret i 2000 omsider ga grønt lys for utbygging, fryktet mange at det ville bli meningsløst dyrt. Tallknuserne hos Transportøkonomisk Institutt beskrev nytten av prosjektet som «vesentlig overvurdert». Reklamemannen Ove E. Monsen dro i gang en protestaksjon som i løpet av 14 dager samlet inn 20 000 underskrifter mot nyvinningen. – Å bruke 3 milliarder kroner på dette prosjektet er det verste eksemplet på uansvarlighet i manns minne. Den er en fullstendig unødvendighet, argumenterte han.

Treig? Uten å bli hørt. For med midler fra nasjonal transportplan startet utbyggingen i 2008. To år etter var første strekning, den snaue milen mellom Nesttun og Byparken, klar. I dag, etter den ferske åpningen av endestasjonen på Flesland, er Bybanen dobbelt så lang og har 27 holdeplasser. Det gir hyppige stopp, noe som har fått mange bergensere til å akke seg over at den går for sakte. Men ifølge direktør Gullbrå er Bybanen snarere ualminnelig rask. – Bybanen er i praksis en trikk, og i den kategorien er vi blant verdens raskeste.  Vi bruker 45 minutter fra Byparken til Flesland. Snitthastigheten er 27 km/t. I Oslo har T-banen en snittfart på 32 km/t og trikken kjører i 17 km/t, sier han.

Tull?

Slike argumenter overbeviser neppe folk med lynnet til psevdonymet «Lei bybanepassasjer». Vedkommende fikk nylig følgende leserbrev på trykk i Bergensavisen: «Bybanen er det største tullet som er kommet til Bergen. Det er jo bare tull og tøys med hele dritten. Legg ned hele Bybanen. Fjern skinnene og la bussene kjøre der som Bybanen går nå i dag», lød utblåsningen. Men blant de feriesugne passasjerene vi møter den aller første dagen Bybanen kjører til Flesland, hører vi absolutt ingen klager. Det til tross for at passasjerene må gå 400 meter til flyplassens innsjekking inntil den nye terminalen åpner rett over Bybanens endestasjon i august. Nei, i stedet kommer lovordene tettere enn holdeplassene.

Dette er fantastisk. Bybanen er mye billigere enn flybussen, og går mye hyppigere. At den bruker litt lengre tid gjør meg ingenting.

Kjell Atle Gullbrå, Administrerende direktør Bybanen i Bergen

Behagelig pris. – Vi har faktisk aldri tatt Bybanen før og har vært litt skeptiske, men dette var en veldig positiv opplevelse, sier Solbjørg og Eivind Blindheim, som skal på ferie til Alicante. Særlig prisnivået har pensjonistparet sansen for. – Skulle vi tatt Flybussen, måtte vi betalt totalt 248 kroner. Her ga vi 24 kroner hver for honnørbillettene. Like fornøyd er Snezana Golubovic, som skal til Beograd og besøke familien. – Dette er fantastisk. Bybanen er mye billigere enn flybussen, og går mye hyppigere. At den bruker litt lengre tid gjør meg ingenting. Det unge paret Renate Tangen og Christopher Helland er på vei til Kroatia. – Genialt. Vi satt akkurat og snakket om at det ville tatt oss like lang tid – og så klart vært mye dyrere – å bestille taxi, sier de.

Århundrets katastrofe? Et klart flertall av bergenserne ønsker at utbyggingen av Bybanen skal fortsette. Neste etappe skulle egentlig gått fra sentrum til Åsane. Men en langvarig og følelsesladd krangel om skinnene skal legges i tunnel eller over den ikoniske Bryggen, har gjort at strekningen til Fyllingsdalen rykker foran i køen. Bergensere flest foretrekker en tunnel-løsning som skjermer Bryggen. Det samme gjorde det politiske flertallet i bystyret. Helt til Arbeiderpartiet gjorde en  U-sving før forrige lokalvalg, for slik å kunne danne byråd med «Bryggen-tilhengerne» Venstre og Kristelig Folkeparti. Dermed ble det vedtatt å legge Bybanen over Bryggen.

Sterke ord. Det fikk forfatter, spaltist og bergenspatriot Erling Gjelsvik til å gå i spinn. – Da Ap ofret sitt tunnelstandpunkt for å komme i buksene på Venstre og KrF, opplevde byens velgere det største politiske sviket siden okkupasjonstiden, mener han. Han har karakterisert en bybane over Torget og Bryggen som århundrets katastrofe i bergensk byutvikling. – Det vil fjerne all Bybanens goodwill. Den blir et hatobjekt i stedet for noe bergenserne har trykket til sitt bryst, sier han. Gjelsvik nekter å akseptere at saken er tapt. Høyre har varslet omkamp om de vinner tilbake makten, og Arbeiderpartiet står langt fra samlet om Bryggen-vedtaket. – Alle fornuftige mennesker innser at Bybanen bør gå i tunnel. Med unntak av Gunnar Staalesen, slår Gjelsvik fast.

Hvis vi blir kvitt bilene og får på plass Bybanen, blir Bryggen et mye triveligere og mer levende sted.

Gunnar Stålesen, Forfatter

Folketom. Gunnar Staalesen, som har sagt at «å være for eller imot Bybanen handler om å være for eller imot Bergen»,  er rykende uenig med sin mindre navngjetne forfatterkollega. Han gleder seg stort over at Bybanen er bestemt lagt over Bryggen. – Tunneltilhengerne framstiller det som om Bryggen alltid myldrer av folk. Men det er jo bare tøys. Bortsett fra midt på sommeren er den så å si folketom, forurenset av trafikkstøy og eksos. Hvis vi blir kvitt bilene og får på plass Bybanen, blir Bryggen et mye triveligere og mer levende sted, sier Staalesen, mens han entusiastisk guider oss rundt på Bryggen, som denne vårfredagen ganske riktig er langt mer dominert av biler enn av mennesker. – Jeg tror at når de endelige planene foreligger, vil det være et stort flertall blant folk flest for å la Bybanen gå over Bryggen. Det finnes egentlig ingen alternativer, tunnelforslagene er helt urealistiske, sier han. – Erling Gjelsvik mener at alle fornuftige mennesker innser at Bybanen bør gå i tunnel? – Erling er min gode, gamle venn, han slår spissformuleringer i alle retninger og har gjort seg til uvenn med mange på den måten. Men ikke med meg, selv om han etter min mening tar helt feil i denne saken.

Like sinna. For noen er tunnel og Bryggen pest og kolera og like uvelkomne begge to. – En annen lyd? formelig snerrer Ove Monsen da vi spør om pipen har fått en annen lyd drøyt ti år etter underskriftskampanjen hans, nå som han har registrert hvilken suksess Bybanen faktisk er blitt. – Jeg kan ikke fatte hvorfor man skal søle bort milliarder på en bybane som går saktere enn jeg sykler! sier han. Monsen bor i Åsane, men hvis og når Bybanen kommer dit, enten over Bryggen eller i tunnel, blir han definitivt ikke blant dem som benytter den. – Aldri! Da måtte jeg i tilfelle hatt med matpakke, så sakte går den. Og hvis de legger den over Bryggen, må de i tillegg utstyre banen med baug og passasjerene med redningsvester når springfloen kommer, varsler han.

Alle fornuftige mennesker innser at Bybanen bør gå i tunnel. Med unntak av Gunnar Staalesen.

Erling Gjelsvik, Spaltist og bergenspatriot

Lette å terge. Men særlig mye støtte har nok ikke Monsen lenger. Da har nok karakteristikken til Ole Martin Aune Nilsen, trønder og innflytter, større klangbunn i Bergens befolkning. – Bybanen er en genistrek, sier han, og forteller at han og kona kjøpte hus ved Brann stadion utelukkende fordi Bybanen stopper noen meter unna. Men han kvier seg for å ta side i krangelen mellom Gjelsvik og Staalesen. – Som trønder i Bergen bør man nok ikke mene altfor mye. Det skal så lite til å terge bergensere. Se bare på hvor rasende de ble da Bane NOR våget å kalle Jernbanestasjonen for Bergen stasjon. Det fins en bystolthet her som man ikke ser i Oslo eller i Trondheim, slår han fast.