– Med årets innsats der vi har skiftet ut 60 000 sviller nærmer vi oss avslutning av arbeidene i denne omgangen, sier prosjektleder Christina Bjørnå i Bane NOR. Fra Harran til Mo i Rana er det 262 kilometer. Årets arbeider har foregått på en 35 kilometer lang strekning mellom Mosjøen og Bjerka. Nå er det bare noen små partier der svillene ikke er skiftet ut.

Foto: Christina Bjørnå

Måtte framskyndes

Bakgrunnen for kjempejobben på Nordlandsbanen er store skader på de gamle svillene som følge av en alkalireaksjon i betongen. Svillene ble lagt inn som erstatning for gamle tresviller på 1970- og 1980-tallet. De nærmet seg derfor uansett levetiden sin, men utskiftingen måtte framskyndes og tas raskere og over lengre strekninger som følge av skadene på de gamle svillene.

Foto: Njål Svingheim

Stort omfang

Jobben med sporet på Nordlandsbanen består av betydelig mer enn å skifte ut svillene. Arbeidet er utført med sporombyggingstog. – Det var en forutsetning for oss at entreprenøren brukte sporombyggingstog, sier Christina Bjørnå. Årsaken er arbeidets store omfang. Uten sporombyggingstog ville dette tatt alt for lang tid.

Foto: Martine Hansen

Foto: Njål Svingheim

Rullende produksjonsmaskin

Sporombyggingstoget er en rullende produksjonsmaskin som skifter ut sviller og skinner mens den hele tiden kjører framover. Maskinens fremste del ruller på det gamle sporet, mens den bakre delen ruller på det nylagte sporet. – Her har vi ikke skiftet skinnene samtidig, så maskinen har tatt ut gamle sviller, erstattet dem med nye, før de samme skinnene er lagt tilbake på nye sviller, forklarer Bjørnå. Etter at sporombyggingstoget har passert, må det også tilføres store mengder med pukk før sporet til slutt pakkes og justeres. – Her inngår også nøytralisering sporet til riktig temperatur, slik at vi har fått en sporkonstruksjon som gjør at sporet er mye mer robust i forhold til solslyng, sier Bjørnå. Nøytraliseringen og en tettere avstand mellom svillene enn før gir oss et spor som tåler mer med hensyn til temperatursvingninger, forklarer hun. 

Foto: Christina Bjørnå

Mye logistikk

Det hele er en enorm logistikk-operasjon som er avhengig av tilførsel av sviller med egne tog, av pukk til sporballasten med egne tog, og kjøring av sporstabilisator og pakkmaskin til slutt. 70 til 90 personer var sving samtidig når maskineriet jobbet seg framoveren. For å få effektive skift har noen tog vært innstilt i arbeidsperioden. Hvert skift har vært på 7 timer og 45 minutter og framdriften har vært på 1 til 1,3 kilometer spor i døgnet, forteller Bjørnå.

Entreprenør for jobben har i år vært Infrakraft, med sporombyggingstog fra franske Eiffage. Kontrakten var på 100 millioner kroner.

Foto: Njål Svingheim

Flere gevinster

Jobben på Nordlandsbanen gir flere gevinster. Togpassasjerene kan glede seg over færre rystelser og ujevnheter i sporet. Dermed blir også slitasjen på togmateriellet mindre. Den gamle pukken blir fjernet ca. 20 centimeter under svillene og erstattet med ny pukk. Hele sporet er også løftet med ti centimeter på hele strekningen. Gammel pukk får etter hvert mye finstoffer i seg og knuses sakte og blir mer rund, slik at sporet blir mindre stabilt. Ny pukk holder sviller og skinner bedre på plass og har bedre evne til å drenere bort vann.

– Det å få vekk vann fra sporet er kanskje det aller viktigste, sier Christina Bjørnå. Vi ser også at behovet for vedlikehold synker på de strekningene der jobben nå er fullført. – Også lokførerne som daglig kjører her, kommer med positive tilbakemeldinger. Det kan nok sammenliknes med å kjøre bil på nylagt asfalt, smiler hun.

Det hører også med til historien at de gamle svillene kommer til nytte som fyllmasse for et nytt industriområde som Vefsn kommune bygger ut.

Siste nytt om Nordlandsbanen er at banen lørdag 30. november åpner for trafikk igjen forbi stedet der den tragiske rasulykken skjedde ved Finneidfjord. Bane NOR har utført et omfattende sikringsarbeid på stedet der raset skjedde den 25. oktober.

Foto: Njål Svingheim