I statsbudsjettet ligger det inne 100 millioner kroner til oppstart i 2020, med et såkalt romertallsvedtak som gir departementet fullmakt til å pådra staten forpliktelser for hele elektrifiseringen som nå er beregnet til om lag 2,2 milliarder kroner.

Bemanner opp. – Vi vil fortsette arbeidet der vi avsluttet sist, sier prosjektsjef Jon Brede Dukan i Bane NOR. – Det første vi må gjøre når vi nå ventelig får en bestilling, er å bemanne opp igjen en organisasjon for å planlegge og håndtere elektrifiseringsprosjektet. Som kjent ble planleggingen stanset og alt arbeid innstilt i 2017 på grunn av at kostnadene ble høyere enn først anslått. Nå kommer arbeidet fra forrige runde likevel til nytte, sier Dukan. – Vi hadde kommet langt i planleggingen og vet hva som må til av tilpasninger på banestrekningene for å kunne elektrifisere dem.

Vi hadde kommet langt i planleggingen og vet hva som må til av tilpasninger på banestrekningene for å kunne elektrifisere dem.

Jon Brede Dukan, prosjektsjef i Bane NOR

Del-elektrifisering. Prosjektet omfatter nå den 35 kilometer lange strekningen fra Trondheim S til Stjørdal stasjon, den 70 kilometer lange Meråkerbanen fra Hell stasjon til riksgrensen vest for Storlien, samt den 5,8 kilometer lange strekningen Stavne – Leangen som er en baneforbindelse mellom Dovre- og Nordlandsbanen utenom Trondheim stasjon. Til sammen skal altså om lag 112 kilometer jernbane elektrifiseres i Trøndelag. For å gjennomføre en elektrifisering, må det blant annet bygges fundamenter, monteres master og henges opp kontaktledning.

– Videre må vi bygge høyspentlinjer, transformatorer og en omformerstasjon ved Hell, forteller Jon Brede Dukan. Det må også gjøres mindre tilpasninger i eksisterende sikringsanlegg og profilutvidelser i tunneler og under bruer som krysser jernbanen for å få plass til kontaktledningsanlegget. – Så ønsker jeg å si at når det nå ser ut til at elektrifiseringsprosjektet i Trøndelag blir restartet, er vi glade for å kunne bidra til en bedre jernbane både for de reisende, godsselskapene og for miljøet i Midt-Norge, sier Jon Brede Dukan. 

Etterlyst prosjekt. Elektrifiseringen av Meråkerbanen har i en årrekke vært etterlyst av svenske myndigheter. I 2018 fullførte det svenske Trafikverket en oppgradering av banen fram til grensen med blant annet ny bru over «Stora helvetet», et rasfarlig juv rett ved riksgrensen.

Samtidig ble sporet fornyet, og det ble montert nytt kontaktledningsanlegg helt fram til grenselinjen. Den siste svenske KL-masten står faktisk på norsk side av grensen. Med elektrisk drift av Meråkerbanen har svenske myndigheter og togselskaper varslet både mer godstrafikk og direkte togforbindelser fra Trondheim til Østersund og Stockholm.

Nye tog i 2021. Elektrifiseringen av Trønderbanens delstrekning Trondheim – Stjørdal betyr at lokaltogene vil kunne kjøre elektrisk her med de nye hybridtogene som er i bestilling; bimodale tog som kan gå på både strøm og diesel. Dieselmotorene kan senere erstattes av batteriteknologi for helt utslippsfri kjøring. Det er et viktig mål å innføre to tog i timen på Trønderbanen. For å få til dette må det bygges lengre kryssingsspor og vendespor, samt at sporene gjennom Trondheim fra Marienborg til Lademoen bygges om slik at de kan fungere som dobbeltsporstrekning. Det skal også gjennomføres stasjonstiltak i form av bedre plattformer før Trønderbanen får nye togsett. De første leveres i 2021.