Jernbanedirektoratet Utredninger Evaluering av Barkåker–Tønsberg og Gevingåsen tunnelen

Evaluering av Barkåker–Tønsberg og Gevingåsen tunnelen

Jernbanedirektoratet har fått utført etterprøving av effektene som så langt er oppnådd ved utbygging av to jernbaneparseller, Barkåker–Tønsberg på Vestfoldbanen og Gevingåsen tunnel på Nordlandsbanen. Hovedkonklusjonen er at effektene av utbygging av delstrekningene ikke oppnås for fullt før tilstøtende parseller også er bygget ut og ferdigstilt.

Om evalueringen

  • Evalueringen er utført av Urbanet Analyse i 2017.
  • Evalueringen ble gjort på oppdrag fra Jernbanedirektoratet.
  • Etterprøvingen er gjort etter «conceptmetodikken», en målorientert metode som betyr at operasjonell, taktisk og strategisk vellykkethet er vurdert. Det er også utført en ny samfunnsøkonomisk analyse med faktiske effekter, kostnader og oppdatert analysemetode.
  • Prosjektene Barkåker–Tønsberg på Vestfoldbanen og Gevingåsen tunnel på Nordlandsbanen ble begge ferdigstilt i 2011.

Prosjektet Barkåker–Tønsberg

Prosjektet Barkåker–Tønsberg omfatter en 6,8 kilometer lang delparsell av Vestfoldbanen. Det er på strekningen bygget nytt dobbeltspor, foretatt traséforbedringer og anlagt tunnel gjennom Frodeåsen som tar Vestfoldbanen direkte inn på Tønsberg stasjon nordfra. Sikkerheten er forbedret ved at 12 planoverganger samtidig kunne fjernes. Anlegget åpnet i 2011 og inngår som en delstrekning i det pågående arbeidet med intercity-utbygging og modernisering av Vestfoldbanen.

Prosjektet Gevingåsen tunnel

Prosjektet Gevingåsen tunnel omfatter en ny 4,5 kilometer lang tunnel som tar Nordlandsbanen direkte gjennom Gevingåsen fra Hommelvik til Hell. Tunnelen erstatter en svingete og rasutsatt strekning langs sjøen og betyr også at strekningen ble vel 1,6 kilometer kortere. Samtidig er tunnelen forberedt for den kommende elektrifiseringen av Nordlandsbanen sør for Steinkjer. Gevingåsen tunnel åpnet i 2011.

Operasjonell vellykkethet

Prosjektene er begge gjennomført innenfor planlagt tid og innenfor overordnet kostnadsramme. Gevingåsen tunnel gikk 13 prosent over styringsrammen. Byggestart på parsellen Barkåker–Tønsberg ble utsatt i ni år på grunn av manglende bevilgninger. Prosjektet ble delt i to faser grunnet manglende avtale med signalleverandør. Fase 2 innebærer blant annet nytt signalanlegg, og er foreløpig utsatt til 2024. Det betyr at potensielle effekter for hastighet og reisetid ikke er realisert, og at endelig sluttkostnad er usikker

Taktisk vellykkethet

Barkåker–Tønsberg har fått en større reduksjon i reisetiden enn anslått. Gjennomsnittlig reisetidsbesparelse er på 5,5 minutter, målet var mellom 2 og 4 minutter. Gevingåsen tunnel hadde mål om 4,5 minutter spart reisetid for persontog. Det er kun få tog som har fått kortere reisetid på strekningen Trondheim–Steinkjer, og de fleste reisende opplever ingen reisetidseffekt. Begge prosjektene var i tidligere NTP’er begrunnet med at det skulle bli bedre punktlighet, lavere vedlikeholdskostnader, redusert reisetid og økt sikkerhet. Det er bare mulig å finne de to siste effektene i denne etterprøvingen.

Strategisk vellykkethet

Etterprøvingen viser at prosjektene ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. For Gevingåsen tunnel er den realiserte nytten liten så langt, fordi passasjerene foreløpig ikke har fått reduksjon i reisetiden. Barkåker–Tønsberg har større nytte og positive effekter for passasjerene, men kostnadene gjør at den samfunnsøkonomiske netto nytten er negativ. 

Læringspunkter

Begge de etterprøvde prosjektene er kortere delstrekninger på tett trafikkerte baner. Ut fra etterprøvingen framkommer det noen læringspunkter som bør tas med å vektlegges i kommende planarbeid:

  • I jernbaneprosjekter er realisering av gevinster ofte avhengig av andre prosjekter eller tiltak på en lengre strekning
  • Reisetidsgevinster kan i noen tilfeller bare kan realiseres når også tilstøtende tiltak gjennomføres
  • I planleggingen er det viktig å synliggjøre avhengigheter og å vurdere gevinster i sammenheng med utbyggingsrekkefølge i denne sammenhengen
  • Økt kapasitet på sporet gir ikke gevinst for passasjerene med mindre det etableres et nytt ruteopplegg og settes inn flere tog

I denne etterprøvingen ser vi viktigheten av å tenke helhetlig og ikke stykkevis på tiltak. Jernbanereformen skal bidra til at Jernbanedirektoratet planlegger jernbanen og transportkapasiteten innenfor kollektivtrafikk helhetlig og med større vekt på hvilken effekt ulike tiltak har for passasjerer og gods.  For Barkåker–Tønsberg er det uheldig at sluttføring av fase 2 trekker ut i tid. Framover bør en, dersom det er mulig, unngå å dele opp prosjekter slik at gevinster ikke blir realisert.

Last ned