– Vårt mål er å produsere jernmalmen uten CO2-utslipp og vi heier derfor alt vi kan på planene om å få utslippsfrie tog på Nordlandsbanen, sier gruvesjef Per Nilsen og miljø- og bærekraftsjef Nancy Schreiner i Rana Gruber.

Njål Svingheim

Gledelig nyhet

– For oss i Rana Gruber kom konklusjonen fra Jernbanedirektoratets utredning (KVU Green) som en svært gledelig nyhet, sier Nancy Schreiner. Vi har satt oss ambisiøse mål om å bli verdensledende på utslippsfri gruvedrift og transporten med jernbane er en integrert del av virksomheten vår. Råmalmen fraktes de 34 kilometerne ned til Mo og blir der videreforedlet før den fraktes ut i verden med skip. – Det er klart at vi med å kunne levere produktet vårt på kaia i Mo uten utslipp fra produksjonsprosessen kan styrke oss i markedet, men vi ser det også som en del av samfunnsoppdraget vårt å drive bærekraftig, sier hun.

Njål Svingheim

Njål Svingheim

Elektrifiserer alt

– Vi sender nå nærmere fem millioner tonn råmalm med jernbanen ned til Mo hvert år, forteller gruvesjef Per Nilsen. Hvert malmtog består av 39-40 vogner og 2700 tonn per tog. Toget kjører seks endinger i døgnet, så det er et godt bidrag å kunne omstille togdriften til elektrisk drift, sier han. Her i gruveanlegget er vi allerede i full gang med elektrifisering av alle maskinene våre.

Njål Svingheim

De første store lastemaskinene inne gruva med batteridrift ble satt inn sist vinter, så langt med gode erfaringer. Hele maskinparken skal over på elektrisitet i løpet av få år. Vi har også fått utført vurderinger av muligheten for hydrogen-drift for togtrafikken vår, men med denne tydelige anbefalingen fra Jernbanedirektoratet og Bane NOR, så slutter vi oss selvsagt til den, -og heier så kraftig vi kan på videre framdrift i saken, sier gruvesjefen.

Anbefalt løsning

Bakgrunnen for planene om nullutslippsdrift på Nordlandsbanen er at jernbanen også må ta sin andel av utslippskuttene i transportsektoren. Gjennom en egen konseptvalgutredning, har Jernbanedirektoratet på oppdrag for samferdselsdepartementet utredet mulige løsninger for å oppnå utslippsfri drift på det banene som fortsatt har dieseldrift. Dette er Nordlandsbanen, Rørosbanen, Solørbanen og Raumabanen. Hovedkonklusjonen i utredningen er at det er størst gevinst å hente ved å innføre batterielektrisk på Nordlandsbanen.

Njål Svingheim

Dette kan gjøres med å elektrifisere deler av strekningen slik at moderne tog kan lade der det er kontaktledning og kjøre på strøm fra batterier mellom disse elektrifiserte delstrekningene. Slik kan elektrisk drift oppnås langt rimeligere enn ved å elektrifisere hele banen. – For malmtrafikken i Dunderlandsdalen foreslår vi å elektrifisere hele delstrekningen, trolig bare med unntak av tunnelene, sier prosjektleder Stephen Oommen i Jernbanedirektoratet. Utredningen inngår som underlag for Nasjonal transportplan som behandles av Stortinget i juni.