– Det er satt store krav til både leveranse og inntjening, og dette trigger oss, sier Margareth Nordby-Kringli. Vi opplevde at forhandlingene med Jernbanedirektoratet om trafikkpakkene var svært tøffe. Det ble satt høye krav til oss på alle områder.

– Passasjerene har mye å se fram til

– For å levere på kontraktene er vi nødt til å bli bedre gjennom å ta med oss det beste av det vi gjør i dag. Så må vi må bygge videre gjennom samarbeid både internt og med øvrige deler av jernbanesektoren, ikke minst med Bane NOR. Både punktlighet og trafikktall skal opp. Kravene til oss kommer til å øke i takt med at infrastrukturen blir bedre, sier Nordby-Kringli. – Togpassasjerene på Østlandet kan se fram til mange forbedringer de neste årene. Vi har mye på gang, forteller hun.

Foto: Njål Svingheim

Roser Flytoget

Fortsatt diskuteres både prosessen rundt tildelingen av trafikkpakkene, integrering av tilbringertjenesten til Gardermoen, og Flytogets framtid. Jernbanedirektoratet har vært tydelig på at kapasiteten gjennom Oslo er en knapphetsressurs som må fordeles bedre med tanke på alle passasjerkategorier. Derfor er det inngått avtaler som skal sikre en best mulig kapasitetsutnyttelse for flest mulig. – Vi har stor respekt for Flytoget og den gode jobben de gjør og har gjort med togtilbudet til og fra Gardermoen, sier Nordby-Kringli.
– Vi i Vy har mye å lære av Flytoget. Det gjelder også både kundebehandling og avvikshåndtering, legger hun til.   

Foto: Njål Svingheim

Punktlighet og forutsigbarhet

2024 startet med klare løfter om bedre punktlighet fra alle aktører i jernbanesektoren. Både statsråden, jernbanedirektøren, Bane NOR-sjefen og Vy selv har vært tydelige på at punktlighet og forutsigbarhet er helt grunnleggende. – Så har ikke første del av året akkurat gitt oss noen drahjelp for å nå målene, sier Nordby-Kringli. Vinteren har vært av det tøffe slaget. Utfordringene for togtrafikken har vært større enn vi kunne se for oss, både når det gjelder infrastrukturen og togsettene.

Mulige mål å nå

– Kort fortalt så virker målene om en punktlighet på 90 prosent og en regularitet på 97 prosent nokså langt unna nå etter vinteren. – Men vi ser at det er mulig og har veldig gode enkelttall fra 2023 å vise til. Derfor mener vi fortsatt at vi skal kunne nå målsettingene for i år.

Avtalene med Jernbanedirektoratet kan også gi oss en bonus om vi klarer målsettingene. – Det er klart at det bidrar til å skjerpe oss ytterligere, legger hun til. – Jeg er nok ikke særlig optimist med hensyn til årets første kundetilfredshetsmåling. Den vil nok i stor grad preges av vinterutfordringene. Men vi skal måles på hver eneste strekning og både ambisjon og planer er klare, understreker Nordby-Kringli.

Svarte dager må vekk

En togreise blir aldri bedre enn hva jernbanen som system kan levere. – Det hjelper lite om toget er på plass og kjører til rett tid dersom det hindres av feil på infrastrukturen underveis. Jeg føler at vi får til en bedre og bedre samhandling med Bane NOR, sier Margareth Nordby-Kringli. – Det jobbes godt og systematisk for å få ned feilraten. Vi har en tett dialog og bidrar med innspill som formidles fra de som kjører togene og som kjenner på kroppen hvor skoen trykker. Den aller største utfordringen er fortsatt de svarte dagene.

– Det er de dagene da alt går i stå, for eksempel når hele Oslo S må stenge på grunn av jordfeil. Men det er også de dagene da Romeriksporten må stenges, når det er stengt på Asker stasjon eller i Moss. Det er de store bruddene vi må komme til livs. Konsekvensene er enorme for alle som reiser, understreker hun. Det vil alltid oppstå hendelser som kan skape forsinkelser, men de massive store bruddene må vi få langt færre av. Jeg vet Bane NOR er minst like opptatt av dette som oss og jeg vet at de har gode planer for å oppnå bedre forutsigbarhet.

Hva er mulig?

– Vy har nå etablert et eget prosjekt som skal lete etter forbedringer i de operative avvikene. Hensikten er systematiske forbedringer og en bedre kundeopplevelse, også når noe skjer som skaper trøbbel. Prosjektet skal forsøke å finne tiltak som vi ikke gjør i dag, sier Nordby-Kringli. – Vi har et tydelig mål om å håndtere kundene bedre ved avvik. Nå skal vi finne svar på hva som er mulig for å få en bedre leveranse på det vi vet kundene er minst misfornøyde med. Det gjelder å sikre at informasjonen som gis er både presis og riktig. Vi må gi gode anbefalinger som kan hjelpe kundene til å ta riktige valg. Det gjelder også å vurdere hva vi kan ha av fast beredskap med hensyn til for eksempel tilgang på busser.

Stadig flere reiser

Mens tallene til nå i vinter ikke har vært der de skal være med hensyn til verken punktlighet eller tilgang på togsett så er det heldigvis andre tall å glede seg over. – Trafikken på Østlandet nådde på slutten av 2023 tilbake til nivået fra før pandemien.

Kamilla Bendixen er drifts- og leveransesjef for de viktige lokaltogpendlene L1 og L2. – Vi ser at trafikken har økt på hele Østlandet, og at vi nå faktisk ligger litt over 2019-nivået, sier hun. – Vi håper veksten vil fortsette i 2024 for hele Østlandet.  

Når trafikken på L1 og L2 vi kommer i normalt gjenge igjen, har Kamilla Bendixen store forhåpninger til videre vekst. – At vi nå har bikket 2019 nivået forteller oss at toget er stadig viktigere for stadig flere. Det er både inspirerende og skjerpende for oss. Selv om det er fulle tog i rushtrafikken, legger vi nå planer som skal få flere til reise også utenom rush og der vi har ledig kapasitet. Det er fortsatt plass til mange flere i store deler av døgnet, legger hun til.

Gulloppskrift

Lokaltogene på L1 og L2 er de viktigste vi har med tanke på punktligheten, skyter Monica Gransbråten inn. Hun jobber med å identifisere årsakene til forsinkelser. – Vi har definert det vi mener er gulloppskriften for å få til dette. Det er rett og slett å få fram tilstrekkelig med faktaunderlag som vi så kombinerer med operativ innsikt fra de som er ute i driften til vanlig.

– Et slikt systematisk forbedringsarbeid er vi overbeviste om skal gi bedre punktlighet. Det gjelder for alt vi i Vy Tog Øst har ansvar for, men i tett samarbeide med Bane NOR spiller vi også inn ting som kan forbedre ruteplanen. Det er for eksempel minuttjusteringer, stasjonsopphold, kryssingsmønster, aksjonskort, frammøtetider, informasjonstiltak osv. Lista er lang og skal oppdateres hele tiden, legger hun til.

Foto: Njål Svingheim

Forventninger og forbedringer

– Det er gode grunner til at vi har store forventninger til togtrafikken på Østlandet de neste årene, sier Berger Skyberg. Han har ansvar for regiontogene på Gardermo- og Dovrebanen, i tillegg til Kongsvingerbanen. – Vi kommer til å få en bedre infrastruktur både nord og sør for Oslo-området. Det vil gi både kortere reisetider og tilbudsforbedringer, sier Skyberg. – Nordover får vi dobbeltspor helt til Hamar i 2028. Det betyr en reisetid Hamar–Oslo på under timen, og vi får fire tog i timen. Det samme får vi mellom Oslo og Tønsberg allerede i slutten av 2025.

– Både Dovre- og Vestfoldbanen er kjempeviktige for oss, og med Gardermoen som et «mini-Oslo S» midt i denne korridoren er vi overbeviste om at vi skal øke trafikken betraktelig fra dagens nivå.
– Vi har allerede i dag et betydelig antall reisende med Vy sine tog til og fra Gardermoen. Vi har spilt inn flere mulige løsninger til Jernbanedirektoratet med forslag til hvordan en integrert trafikk på Gardermoen kan løses, sier Berger Skyberg.

Foto: Njål Svingheim

Nye spor og nye tog

Det kommer altså bedre infrastruktur med ny stasjon i Drammen og dobbeltspor helt til Tønsberg i slutten av neste år, og dobbeltspor til Hamar i 2028. Mot slutten av 2025 er det planen at det første nye lokaltoget skal settes i drift. Togene skal da i tur og orden settes inn på enten L1 eller L2.  Første strekning ut er ikke endelig avklart enda. – Det kreves noen utbedringer av infrastrukturen på L1 og L2 og vi er avhengige av Bane Nor i forhold til når strekningene er klare for å ta imot de nye togene av typen Corradia Nordic, forteller Bendixen. De første kommer til landet for utprøving sent på høsten i år og skal gjennom vintertesting blant annet på Finse. Den nye lokaltogtypen vil kunne ta med 778 passasjerer, noe som er 40 prosent flere enn dagens tog på L1 og L2. – Vi ser virkelig frem til å få de nye togene i drift! – Det vil gi et skikkelig løft for kundene våre, avrunder Kamilla Bendixen

Foto: Norske tog