Jernbanedirektoratet Nyheter NTP 2022–2033: Nesten 400 milliarder til jernbane

NTP 2022–2033: Nesten 400 milliarder til jernbane

– Toget er raskt, sikkert, miljøvennlig og arealeffektivt. Målet er derfor å styrke jernbanen gjennom å gjøre togtilbudet enda bedre de neste tolv årene, sa samferdselsminister Knut Arild Hareide da han presenterte regjeringens stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2022-2033, fredag 19. mars.

Regjeringens planer retter seg i stor grad mot pendlere som reiser inn og ut av de største byområdene. For godstransport prioriteres tiltak for kombitransporten, gjennom å styrke fire viktige relasjoner. Videre legges det opp til en opptrapping i nivået for vedlikehold og fornyelse, slik at etterslepet kan tas igjen i løpet av perioden.
Den økonomiske rammen til Jernbanedirektoratet er fordelt slik

  • 206,9 milliarder kroner til investeringer
  • 131,8 milliarder kroner til drift, vedlikehold og fornyelse
  • 46,8 milliarder kroner til kjøp av persontransport med tog
  • 7,5 milliardar kroner til forvaltning

I første seksårsperiode er over 40 milliarder kroner satt av til å fullføre store pågående investeringsprosjekter, mens over 30 milliarder kroner er prioritert til nye investeringsprosjekter.

Dobbelspor på Dovrebanen ved EspaFoto: Njål Svingheim
Dobbeltsporet på Dovrebanen vil nå Åkersvika ved Hamar i første seksårsperiode. Det betyr flere avganger og kortere reisetid.

Noen hovedpunkter

  • Ringeriksbanen skal få byggestart, den skal bygges ut i regi av Nye Veier.
  • Indre Intercity på Vestfoldbanen og Dovrebanen skal ferdigstilles. Det vil gi to tog i timen i grunnrute og opptil fire tog i timen i rush, som følge av dobbeltspor hele veien til henholdsvis Tønsberg og Åkersvika.
  • På Vestfoldbanen skal det også bli to tog i timen på ytre Intercity, altså til Skien.
  • På Østfoldbanen realiseres tilbudsforbedringer til Ski og Moss gjennom ferdigstillelse av Follobanen og dobbeltspor. Sandbukta–Moss–Såstad. Øvrig utbygging for Intercity-tilbud til Fredrikstad skal planlegges videre.
  • Ny rutemodell på Østlandet innebærer en økning i lokaltogtilbudet rundt Oslo til 10-minuttersfrekvens. I tillegg vil flere regiontogrelasjoner på Østlandet få en styrking av tilbudet i både i grunnrute og rush.
  • Elektrifiseringen av Trønderbanen mellom Trondheim og Stjørdal, på Stavne–Leangenbanen og Meråkerbanen skal ferdigstilles.
  • Det skal bli to tog i timen på Trønderbanen i to trinn: Først Melhus–Trondheim–Stjørdal, så hele veien til Steinkjer
  • Arbeidet mellom Arna og Bergen ferdigstilles og vil gi avganger hvert kvarter Arna-Bergen.
  • Tilbudet på Vossebanen skal styrkes ytterligere med noen mindre tiltak som vil gi bedret reisetid, først og fremst for gods
  • Det skal også startes opp arbeider med nytt dobbeltspor Arna-Stanghelle, noe som vil gi økt sikkerhet og betydelig mer kapasitet og bedre reisetid på strekningen.
  • På Jærbanen blir det en styrking av persontogtilbudet, også i to trinn: Først fra to til fire tog i timen mellom Stavanger og Ganddal, deretter 10-minuttersintervall Stavanger–Skeiane.
  • Tilbudet Oslo–Gjøvik skal styrkes med faste timesintervaller mot dagens avgang annen hver time.
  • Hovedsatsingen for godstransporten er fire effektpakker som vil gi mer effektive transporter og styrke konkurransekraften mot vei mellom Oslo–Trondheim, Trondheim–Bodø, Oslo–Narvik og Oslo–Bergen.
  • Ytterligere godssatsing gjøres gjennom å gjennomføre tiltak på Alnabru i Oslo, Nygårdstangen i Bergen, på Narvikterminalen og å konsentrere terminalvirksomheten i Trondheim på Heggstadmoen. I tillegg settes det av midler til mindre investeringstiltak for godstransporten (tidligere kalt programområde for gods).
  • ERTMS – nytt europeisk signalsystem – skal innføres på nesten alle strekninger i løpet av perioden. Etter planen vil arbeidet være ferdigstilt i 2034.
  • Det skal sikres nettdekning om bord og i tunneler for hele jernbanenettet i løpet av perioden.

For tilbudsutvikling i andre seksårsperiode skal det planlegges videre. Hva som kan startes opp vil vurderes etter behov, modenhet i planene og lønnsomhet i investeringene.

Mer for pengene: Porteføljestyring

Porteføljestyring skal innføres i hele transportsektoren. Regjeringen har store forhåpninger om at det skal føre til optimalisering og konkurranse mellom prosjektene, og dermed mest mulig ut av investeringene. For jernbanens del, vil Jernbanedirektoratet ha ansvar for den strategiske porteføljeutviklingen, herunder prioriteringer mellom ulike effektpakker og tidspunkt for realisering av tilbudsforbedringer. Bane NOR skal ha ansvar for den operative porteføljestyringen av investeringsprosjekter innad i en effektpakke.