Havnedirektør Jan Fredrik Jonas og markedssjef Beate Palmgren står i det som en gang var et fungerende jernbanespor på den såkalte Sika-tomta i Larvik, et 20 dekar stort område rett ved Larvik havn. Ved siden av nedgrodde jernbaneskinner suser lastebiler og tunge trailere forbi. Nå skal terminalen oppgraderes for nærmere 50 millioner kroner. Hensikten er å overføre en god del av den bilbaserte transporten til skinnegående godstransport, i samarbeid med sentrale godsaktører i Grenlandsområdet. Havneledelsen har god tro på at en investering på nærmere 30 millioner vil kaste av seg, etter at Vestfold fylkeskommune og staten har bidratt med henholdsvis 8,5 og over 10 millioner kroner.

Stadig flere aktører ønsker å tilby jernbane som en del av sitt produkt og med det overføre godstransport fra vei til bane.

Beate Palmgren, Markedssjef i Larvik Havn

Kartla markedet. – Vi har hatt stadige henvendelser med ønske om å re-etablere en jernbaneterminal nede på havna, opplyser markedssjef Palmgren. – Stadig flere aktører ønsker å tilby jernbane som en del av sitt produkt og med det overføre godstransport fra vei til bane. Derfor valgte vi å foreta en grundig markedskartlegging. Vi var ute hos 24 ulike aktører og potensielle brukere av en jernbaneterminal i Larvik, og vi fikk veldig mange positive tilbakemeldinger. Dette ønsket man å få til. – Vi utarbeidet en rapport der vi tok med alle disse innspillene og så på hvordan vi kunne få terminalen finansiert opp, forklarer Palmgren.

Fylkespolitikerne i Vestfold tente raskt på ideen og bevilget en femdel av investeringskostnadene. Ett års dialog med Jernbaneverket resulterte i enda mer i statlig støtte. – Kjempegøy! De 10 millionene var prikken over i-en og et viktig signal om at både Bane NOR og Jernbanedirektoratet støtter opp om dette prosjektet, sier Palmgren. Fullverdig knutepunkt. Larvik havn har hatt ferjetrafikk til og fra Danmark siden 1937. I tillegg til 800 000 passasjerer fraktes store mengder gods – nærmere 140 000 frakt-enheter i året. Det gjør den til Norge nest største containerhavn og landets største fergehavn på gods. Nå vil havnen bli et fullverdig intermodalt logistikk-knutepunkt.

– Det har også vært viktig for oss at Hirtshals havn alt har bygd en jernbaneterminal på dansk side. Dermed sikrer vi en banetilknytning i hver ende av ferjeforbindelsen mellom våre to land, noe som innebærer at vi kan flytte gods over på bane gjennom hele Europa, poengterer Palmgren. Både speditører og samlastere som ligger tett på havna, har gjort det klart at de ønsker å benytte seg av det nye togtilbudet.  Flere store vareeiere har også signalisert at de ønsker å ta i bruk toget til flere ulike transporttyper. Kippetog og direktetog. Når jernbaneterminalen åpner neste år, er planen å få til tre togavganger i uka til og fra Larvik, slik konkurrenten Grenland havn i Brevik allerede er i gang med.  

Begge havnene har i tillegg innledet et samarbeid gjennom prosjektet «Godskonsept Vestfold-Telemark».  Norges største industrikompleks på Herøya i Porsgrunn er tenkt knyttet sammen med havnene i en felles baneløsning. Fulle og tomme containere er tenkt transportert med tog mellom lastepunktene. Og gods som skal transporteres innenlands, samles på den nye «togparkeringsplassen» på Borgestad ved Skien. Herfra vil det forhåpentligvis gå fulle tog videre. – Vi ser muligheten til å få til innenlands distribusjon utenom å måtte var helt avhengig av Alnabru. Det betyr at vi kan sette godset på skinner i Larvik og trekke det videre til Bergen, Trondheim og til Narvik, sier Palmgren.

Det har vært viktig for oss at Hirtshals havn alt har bygd en jernbaneterminal på dansk side. Dermed sikrer vi en banetilknytning i hver ende av ferjeforbindelsen mellom våre to land, noe som innebærer at vi kan flytte gods over på bane gjennom hele Europa

Beate Palmgren, Markedssjef i Larvik Havn

Grønt skifte. Havnedirektøren i Larvik legger ikke skjul på at det er stor konkurranse om godset og at kommersielle hensyn veier tungt. Jovisst handler dette om det grønne skiftet. Men ikke bare det. Markedet må være der. Og prisen må være konkurransedyktig. – Vi har klart å samle begge fylkeskommunene, Herøya industripark, begge havnene, Grenlandskommunene, Larvik kommune, Bane Nor og Jernbanedirektoratet. Det er her viktig at industriparken er med. De representerer vareeierne mye mer direkte og konkret. Nå handler det om business, der vi kobler vareeiere og togoperatører, får inn slott-tider og mye annet. – Hva er drømmescenariet? – Daglige togavganger fra Larvik havn, svarer Palmgren og Jonas legger til: – Da har vi fått over mye av pendeltrafikken til og fra Herøya på bane.

Nordisk samarbeid. Fra politisk hold har det lenge vært et uttalt ønske å flytte mer av godstransporten over fra vei til sjø og bane. – Vi klarer ikke å flytte alt over på sjø, så et mer komplett logistikksamarbeid er uten tvil fremtidsrettet. Noen vil si: «Først må du komme med godset.» Men ingen kommer med godset før du kommer med et konkret tilbud, framholder Palmgren. – Og når det fra offentlige myndigheter jobbes systematisk for å utvikle nye godskonsepter, blir det mer forpliktende for alle parter, sier Jonas, og viser til at Larvik havn også er med i organisasjonen Nordic Link. 14 havner og transportselskaper har her inngått et utstrakt skandinavisk samarbeid for å utvikle en effektiv transportkorridor via Jylland mot det europeiske kontinentet – både på sjø og bane.