Hver dag året rundt kommer og avgår det tre kombitog fra Alnabru i Oslo til Narvikterminalen. I timene før midnatt ankommer togene sørfra fullastet med dagligvarer og forbruksartikler til nordlige deler av Nordland, Troms og Finnmark. Varene kan dermed være framme i Tromsø og mange andre steder når morgenen kommer. På kort tid skal togene losses for konteinere og seminhengere, før de lastes opp med fersk fisk som skal sørover. Aktiviteten er hektisk og terminalens manglende kapasitet har ført til begrensninger i trafikken. Gods på bane er viktig for effektiv vareforsyning, for et fungerende næringsliv, og for miljø og trafikksikkerhet. Derfor er det nå investert 330 millioner kroner for å kunne håndtere enda flere tog på Fagernesterminalen. -Nå kan vi faktisk ta imot to fullastede godstog i timen på det mest hektiske, sier Bane NORs prosjektleder Tor Gunnar Pedersen i Narvik.

Arctic Rail Ekspress -et eventyr på skinner

Arctic Rail Express (ARE) ble etablert i 1993 som en direkte godsrute fra Alnabru til Narvik gjennom Sverige. I 2011 startet i tillegg DB Schenker North Rail Express (NRE) på samme rute. Den ca 1900 kilometer lange strekningen er en av Europas lengste direkte togruter, og kombitogene tilbakelegger strekningen på vel et døgn (26-27 timer). Siden oppstarten har denne raske og effektive godsforbindelsen hatt en stadig økende etterspørsel. Veksten i kombi-trafikken har satt Ofotbanen sterkt på kartet, ikke bare som malmbane, men som en viktig livsnerve i vareforsyningen i Nord-Norge. I dag regner vi at rundt 80% av dagligvarer, post og forbruksartikler til Nord-Norge nord for Tysfjorden kommer med disse togene. I tillegg til tradisjonelle dagligvarer og andre forbruksartikler, tar togene også med seg vogner med nye biler for videre distribusjon til forhandlerne nordpå.

Retningsbalanse

-Det som er spesielt gledelig er at kombitogene på Ofotbanen har en svært god retningsbalanse, forteller områdedirektør Thor Brækkan i Bane NOR. Etter hvert som sjømatproduksjonen har økt og etterspørselen etter fersk fisk også har økt så har stadig mer av fisketransportene sørover gått på skinner, bokstavelig talt. På Ofotbanen har fisketransportene vært økende gjennom flere år allerede, og samtidig er det like gledelig at fisketransport på bane nå også har økt kraftig på Nordlandsbanen. Dermed fanger jernbanen opp stadig større deler av sjømatproduksjonen i hele Nord-Norge, sier Brækkan. Kort sagt så sendes dagligvarer og forbruksartikler nordover, mens de samme lastbærerne fylles med fersk fisk sørover. Siste skudd på stammen er forsøk med direkte tog fra Narvik og direkte til kontinentet, og en økende interesse for godstrafikk til og fra Finland, legger Brækkan til.

Brennpunkt Ofotbanen

Ofotbanens strategiske beliggenhet og funksjon har også blitt bekreftet enda en gang når NATO nå har pekt på Narvik Havn og banen over til Sverige som ett av fire viktige logistikk-knutepunkter også for Forsvaret. Kapasitet på både bane og terminaler er derfor viktig for en rekke ulike formål. I Narvik er det foruten kombiterminalen på Fagernes også to utskipningsanlegg for jernmalm, LKABs store utskipningsanlegg med tilhørende sporanlegg, og Kaunis Iron sitt losseanlegg ved havna på Fagernes. Der også flere havnespor for direkte omlasting fra sjø til bane.

Det er dermed neppe siste gang terminalen i Narvik utvides.

Områdedirektør Thor Brækkan i Bane NOR

Stadige utvidelser

Kapasiteten på Ofotbanen er gjennom de siste 20 årene kraftig utvidet. Banen har i denne perioden fått 31 tonns aksellast, det er bygget nye og lengre kryssingsspor på Bjørnfjell, Katterat, Rombak, Straumsnes og Djupvik stasjoner, -og godsterminalen på Fagernes er utvidet i flere omganger. Nå er arbeidene med kapasitetsutvidelse på Narvik stasjon også påbegynt. Narvik stasjon bygges om for å håndtere tog på 750 m, og malmtogene til og fra LKAB blir separert fra den øvrige trafikken til Narvik stasjon og mot Narvikterminalen allerede ved innkjøringen til stasjonen. Antall togspor økes fra fire til fem. Prosjektet ventes ferdig høsten 2025. Men det finnes andre og flere planer også. -Ja, vi har begynt å se på mulighetene for å bygge et kryssingsspor mellom Narvikterminalen og Narvik stasjon, sier Brækkan. Og i tillegg har vi sammen med Narvik Havn og kommunen utarbeidet forslag til reguleringsplan for en mulig terminalutvidelse nordover langs de gamle kaianleggene der vi har dagens uttrekksspor for Narvikterminalen. -Vi ser at vi der kan få til så mye som tre spor på 750 meter med lastegate, sier Brækkan. Det er dermed neppe siste gang terminalen i Narvik utvides.

Dette åpnes nå

8.desember åpnes et helt nytt spor med tilhørende lastegate for kombitogene. -Samtidig åpner vi den nye bilterminalen som kan ta imot nye biler på en mer effektiv måte enn før, forteller Tor Gunnar Pedersen. Den nye lastegata og bilterminalen utgjør til sammen hele 15 000 kvadratmeter Pedersen forteller om bygninger som er revet og store grunnarbeider som er utført for å få plass til nye spor og et terminalområde som er dimensjonert for tunge kjøretøy med krav til effektiv av- og pålasting. Hele 17.000 kubikkmeter masse er skiftet ut i grunnen under det nye terminalområdet. Det bygges også et nytt vognverksted, og når dette står ferdig i juni får terminalen enda mer effektiv drift ved at vogner med hjulskader raskt kan repareres og sendes ut trafikken igjen, – uten å oppta unødig sporplass på terminalen.