Jernbanedirektoratet Jernbanemagasinet Arkiv Persontrafikk Hvordan vil operatørene møte den nye virkeligheten?
Go Ahead - Geithus

Hvordan vil operatørene møte den nye virkeligheten?

Koronapandemien førte til økt bruk av hjemmekontor og flere reiser med personbil. Hvor mye vil reisevanene endres på lang sikt, og hvilke tiltak iverksetter togoperatørene for å få passasjerene tilbake?

Nylig lanserte vi også Hvile, en ny måte å tilbringe reisen på. Dette er stoler à la det du finner på businessklasse på fly – svært komfortable seter for reiser både på dagtid og nattestid.

Cathrine Elgin

Mellom 2012 og 2019 økte antall togpassasjerer i Norge fra 62 millioner til 80 millioner. Den eventyrlige veksten fikk en bråstopp da Norge stengte ned 12. mars 2020. Fra 2019 til 2020 ble antall togreiser nesten halvert ifølge Statistisk sentralbyrå. Selv om togpassasjerene har begynt å vende tilbake, er det grunn til å tro at spesielt mønstrene for arbeidsreiser er varig endret. Bruken av hjemmekontor er forventet å tredobles til om lag én dag per uke, og mostanden mot trengsel på arbeidsreiser øker. På Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen er passasjertallene nå tilbake på 80 prosent av 2019-nivået, forteller administrerende direktør Cathrine Elgin i Go-Ahead Norge. – Det er en positiv utvikling vi er veldig glade for. Samtidig var det før pandemien planlagt en rekke initiativer som skulle gjøre det enda mer attraktivt å velge tog. Det var forventet at dette ville føre til ytterligere vekst fra 2019, slik at tallene i 2022 skulle vært enda mye høyere, sier hun. Fleksible løsninger Da Go-Ahead Norge vant anbudskonkurransen i 2018, så virkeligheten helt annerledes ut enn i dag. – Utviklingen innenfor kollektivtransport, spesielt tog, var svært positiv. Det uføret togoperatørene står i nå skyldes ene og alene pandemien. Færre passasjerer fører til at inntektene uteblir, og det oppstår et gap for å dekke kostandene, fastslår Elgin. Derfor sitter togoperatørene Go-Ahead Norge, Vy og SJ i skrivende stund i forhandlinger med Jernbanedirektoratet for å reforhandle avtalene for resten av kontraktsperiodene. – Kartet og terrenget stemmer rett og slett ikke overens lenger. Når vi kommer i mål med den nye avtalen starter vi med blanke ark og har en jobb å gjøre for å få togpassasjerene tilbake. Det er ingen tvil om at pandemien har bidratt til nye reisevaner, ikke minst for arbeidsreiser. Vi tror at en del av de nye rutinene vil vedvare, og da må vi legge til rette for den nye hverdagen, sier hun. Et mer fleksibelt arbeidsliv bør også føre til mer fleksible reiseløsninger med tog. – Alle er tjent med at passasjerene fordeles jevnere utover døgnet, og her skulle jeg ønske at myndighetene var tydeligere på hva slags løsninger som er ønskelige. Det er positivt for samfunnet som helhet at vi klarer å utnytte infrastruktur og materiell bedre utenom rushtidsperiodene, mener hun. Konsekvensene av myndighetenes gjentatte oppfordringer om å unngå kollektivtransport under pandemien merkes fortsatt. – Passasjerene har ikke vendt tilbake på samme nivå som før pandemien, og andelen som velger bil framfor kollektivtransport er fortsatt høy, sier hun. 

Nye reisevaner

  • Antall togreiser sank med 47 prosent i Norge fra 2019 til 2020.
  • På lang sikt beregnes effekten av pandemien for arbeidsreiser med tog i InterCity-området å være en nedgang på 14-24 prosent. Årsaken er først og fremst økt bruk av hjemmekontor.
  • Andelen togpassasjerer som er opptatt av å unngå trengsel vil anslagsvis være 36 prosent høyere i tiden framover enn før pandemien på korte reiser, og 42 prosent høyere på lengre reiser. 
  • Aksepten for etterspørselsstyrende prisvirkemidler har økt.
Kilder: Transportøkonomisk institutt, Jernbanedirektoratet, Bane NOR, Statistisk sentralbyrå

Møter kundenes behov Umiddelbart etter at samfunnet begynte å åpne opp etter pandemien, satte Go-Ahead Norge ned prisen på månedskort for pendlere med 40 prosent. – Siden vi ikke har så stor andel pendlere på våre strekninger, var det rom for en slik løsning som kommer passasjerene til gode. Det er først og fremst for passasjerer i kristiansandsområdet og på strekningen mellom Telemark og Oslo at dette er aktuelt, forteller Elgin. I fjor sommer introduserte Go-Ahead Norge Sørpasset, et tilbud som videreføres i år. Det er en type Interrail-billett hvor passasjerene kan hoppe på og av toget i ti dager. – Nylig lanserte vi også Hvile, en ny måte å tilbringe reisen på. Dette er stoler à la det du finner på businessklasse på fly – svært komfortable seter for reiser både på dagtid og nattestid. Vi er opptatt av å finne gode og fleksible tekniske løsninger for å imøtekomme kundenes ønsker framover. Da er det viktig å sette seg inn i deres behov, og sørge for et robust og forutsigbart togtilbud. Vi som operatører må gjøre det attraktivt å ta et aktivt valg om å reise med tog ved å legge vekt på opplevelsen det er. Det gjelder å se mulighetene og ikke bare begrensingene, sier hun. Hvis Norge skal nå målet om å halvere utslippene av klimagasser innen 2030, spiller klima- og miljøvennlige transportløsninger en sentral rolle. Nesten en tredjedel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport. – Foreløpig er vi ikke i nærheten av å nå klimamålene. Vi var på god vei før pandemien, og nå trengs det et skikkelig krafttak for å få passasjerene tilbake til kollektivtrafikken, sier Elgin.

VIDEREFØRER: Sørpasset er også et tilbud på Sørtoget denne sommeren, forteller Cathrine Elgin. Foto: Siv Dolmen

Venter på turistene Også Vy merker endringene i passasjerenes reisemønstre på sine strekninger på Østlandet. – Som forventet benytter flere pendlere hjemmekontor. Selv om det gradvis har blitt bedre siden samfunnet åpnet opp, har vi fremdeles 15–20 prosent færre reisende enn i 2019. Uten pandemien ville vi fremdeles hatt vekst, slik vi hadde frem til 2019, poengterer konsernsjef Gro Bakstad.  Antall turister på Bergenbanen og Flåmsbana er fremdeles langt unna nivået før pandemien. – Vi forventer at de kommer tilbake over tid. Reiseliv vil fremdeles være en viktig næring for Norge, og er absolutt noe vi satser på på lang sikt, sier hun. Også Bakstad tror at pandemien har ført til varige endringer i pendleres reisemønstre. – Folk jobber på en annen måte enn før, men jeg tror ikke at nedgangen i arbeidsreiser vil fortsette i like stort monn som under og umiddelbart etter pandemien. Vi ser at trafikken spesielt på mandager og fredager fremdeles er litt lavere enn de andre ukedagene, samtidig er det nå et tydelig rush på ettermiddagene. Det er også en trend at flere kjøper billett tettere opp mot avgangene, sier hun. Miljøvennlig kollektivtrafikk Det viktigste virkemiddelet for å få togpassasjerene tilbake er å gjøre det enkelt og attraktivt å reise kollektivt, mener Bakstad. – Derfor jobber vi med å finne gode løsninger tilpasset en ny hverdag. På Østlandet har vi for eksempel lansert Smartpris, som er en fleksibel billettløsning for dem som ikke reiser hver dag. De får mer rabatt jo mer de reiser, men totalprisen overstiger aldri prisen for månedskort, forteller hun. Tilbudet ble raskt populært, og siden det ble lansert i mars har Vy solgt mer enn 350 000 slike billetter. – I våre kundeundersøkelser sier én av tre at Smartpris bidrar til at de reiser mer med tog, opplyser hun. Pandemien førte til en drastisk økning i nybilsalget i Norge – for første gang siden 1986 ble det i 2021 satt ny rekord i antall registreringer. Åtte av ti nordmenn som kjøpte ny bil i 2021 valgte elbil.

På Østlandet har vi lansert Smartpris, som er en fleksibel billettløsning for dem som ikke reiser hver dag. De får mer rabatt jo mer de reiser, men totalprisen overstiger aldri prisen for månedskort.

Gro Bakstad
I GANG: Gro Bakstad i Vy mener de må gjøre det enkelt og attraktivt å velge kollektivt. Smartpris er et skritt på veien. Foto: Siv Dolmen

– Det er ingen tvil om at tog har mistet markedsandeler til personbil i løpet av pandemien. Derfor er det viktig at både myndigheter og aktører framsnakker kollektivtransport, sier hun. De såkalte Byvekstavtalene som er inngått i de fire største byområdene i Norge, har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål og skal fremme gange, sykling og bruk av kollektivtrafikk. – Biler skaper kø og trengsel i byene, og gjør at de ikke blir gode steder å bo over tid. Derfor er det ekstra viktig å satse på kollektivtrafikk, også i et miljøperspektiv, sier hun. Vy har også lansert et tilbud kalt Grønn reise. – Det er et kundeprogram som gir tilgang til gratis aviser, lydbøker, reiseinformasjon og så videre i Vy-appen, opplyser hun. Utvikling av nattogtilbudet er et annet satsingsområde for Vy. Til høsten lanseres liggestoler som et supplement til ordinære sovevogner og hvile- og kupevognene.  – Det aller viktigste for våre kunder er at togene kommer og går når de skal, hyppige avganger og rask reisetid. Derfor heier vi på jernbaneprosjekter som bidrar til at vi kan levere enda bedre tilbud til kundene, for eksempel Bane Nors vedlikeholdsarbeid. En moderne toginfrastruktur og nye tog er noe som virkelig vil bidra til et løft, sier Gro Bakstad.

Markant økning Da SJ Norge startet sine reiser på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Trønderbanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen og Saltenpendelen 8. juni 2020, hadde pandemien allerede festet grepet. – Derfor har vi ingen før-pandemi-tall å sammenligne med. Det var først etter at restriksjonene for alvor ble lettet i februar 2022 at vi har hatt tilnærmet normale tilstander, forteller informasjonssjef Hilde Lyng. På lengre strekninger er belegget godt, spesielt i helger, ferier og høytider. På ukedager er det derimot fremdeles god plass. SJ Norge har siden oppstarten i 2020 hatt et billett-samarbeid med kollektivtransportaktøren AtB. – Vi har tidligere hatt et samarbeid om AtBs periodebillett i Stor-Trondheim, mens fra mars i år er en enkeltbillett fra AtB også gyldig på våre lokaltog i sone A i Trøndelag. Vi antar at en stor andel av det økende antallet passasjerer skyldes dette tilbudet, sier hun. Rimeligere reiser med lokaltog gjør at flere velger tog framfor bil eller flybuss. SJ ser en markant økning i reiser til og fra Trondheim lufthavn Værnes og Stor-Trondheim.

SAMARBEIDER: SJ Norge har et godt samarbeid med AtB, slik at lokalbillettene har blitt billigere, og det har gitt passasjervekst. forteller Hilde Lyng. Foto: SJ

Vi har innført «billigtirsdag» på fjerntogene våre på Nordlandsbanen og Dovrebanen, med billetter til 199 kroner. Vi har også pusset opp lekevognene, og innført en egen SJ junior-meny med sunn mat i kaféen.

Hilde Lyng

Barnevennlig togtur SJ er i ferd med å sette i drift 14 nye tog av type 76, som har betydelig flere sitte- og ståplasser enn de gamle togene. – Dermed får vi mye større kapasitet per avgang. Togene er bimodale, det vil si at de går på både strøm og diesel, forteller Lyng. Strømførende ledninger for elektriske tog stopper i Trondheim, men Bane NOR har startet arbeidet med å elektrifisere Trønder- og Meråkerbanen. Trondheim er en av Norges raskest voksende byer, og Byvekstavtalen er ett virkemiddel som skal stimulere til økt andel kollektivreiser. – For oss er det en utfordring at lokaltogene er ment å ta en stor del av denne veksten, samtidig som infrastrukturen som gjør det mulig med to tog i timen ikke er på plass før i 2028. Det er likevel veldig mye positivt på flere fronter i Trøndelag nå, som totalt sett er et godt utgangspunkt for at flere vil velge tog, mener hun. I løpet av 2022 vil SJ Norge få installert 30 liggestoler i fire vogner, totalt 120 liggestoler i dag- og nattog på både Dovre- og Nordlandsbanen. – Vi økte dessuten med én togavgang hver vei Trondheim S–Oslo S–Trondheim S på Dovrebanen fra desember i fjor sammenlignet med tidligere år, opplyser Lyng. Både på Saltenpendelen og Trønderbanen har SJ Norge satt ned prisen for en periodebillett som et incentiv for å få tilbake pendlerne. – I tillegg har vi innført «billigtirsdag» på fjerntogene våre på Nordlandsbanen og Dovrebanen, med billetter til 199 kroner. Vi har også pusset opp lekevognene, og innført en egen SJ junior-meny med sunn mat i kaféen. Når barna trives på toget, gjør foreldrene det også. Håpet er at de ulike tiltakene blir et ekstra incitament til å velge tog for passasjerer som kanskje har vent seg til å kjøre mer bil under pandemien, sier Hilde Lyng.

Foto: Øystein Grue