25-åringen er fra før utdannet IKT-servicearbeider og har i tillegg studiekompetanse.  For å komme inn på Lokførerskolen må man være minst 20 år, og ha enten studiekompetanse med tilstrekkelig matematikk, eller et av en rekke ulike fagbrev. Mange har også lengre utdanninger før de av forskjellige årsaker ønsker seg en ny karriere. Sånn sett er det stort mangfold blant studentene, men kvinner er det definitivt for få av.  Det var 1162 søkere våren 2021, hvorav 131 kvinner. I alt har 168 fått studieplass, og av dem er 17 kvinner. Studentene har oppstart flere ganger i året, for det er ikke kapasitet til at alle begynner samtidig. – Jeg er heldig som har to jenter til i klassen min. Den ene er til og med like gammel som meg, og vi kommer fra Holmestrand begge to, forteller Mathilde Oskarsen begeistret.

Jeg vil virkelig oppfordre andre kvinner til å søke. Det er små klasser, flinke lærere og veldig intimt i forhold til høgskoler og universiteter hvor man sitter 200 personer i en forelesningssal.

Mathilde Oskarsen

Travel hverdag Hun har ingen i familien som jobber ved jernbanen, men flere venner: – De har snakket mye om hvor godt de trives. Det er også en sikker jobb, og praktisk talt alle får fast jobb med en gang, med gode betingelser. Det er dessuten en kort, men intensiv, utdanning. Jeg kan godt stå på litt ekstra det ene året. For hverdagen er utvilsomt travel, når skolen ligger i Groruddalen i Oslo, hun og familien bor i Holmestrand, og familien består av samboer, et lite barn og to hunder. Når sønnen er lagt er det gjerne skolearbeid som må gjøres for å holde tritt. Men alt går når man har det gøy: – Jeg gleder meg til skolen hver dag.

Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked, og det må vi utfordre.

Bente Tangen

Har sektoransvaret Bente Tangen er en ringrev innen rekruttering, som begynte i Jernbaneverket i 2008. Flere kvinner til jernbanen har vært et mål hele tiden, og hun er av den sorten som ikke gir seg så lett.  – Jeg er nok ganske tydelig ja, og HR-direktøren i Jernbaneverket sa «du er den første som har kjeftet på meg, så deg vil jeg ha». På den tiden Tangen kom til jernbanesektoren, etter å ha vært nasjonal rekrutteringssjef i Manpower, var arbeidet med å få en fungerende lærlingordning nettopp begynt, for det ville bli full krise innen få år om ikke rekrutteringen tok seg opp. Opplæringskontoret for jernbanesektoren ble opprettet i 2007, og Bente Tangen sitter i styret både der og på Lokførerskolen. Hun har sektoransvaret for kompetanse og utdanning, og fulgte med over til Jernbanedirektoratet da det ble opprettet. – Jeg tok initiativet til opprettelsen av Konnekt, som i dag samarbeider tett med veisektoren om kompetanse og utdanning. Jeg er ansatt i direktoratet, men er fagsjef for jernbane i Konnekt, forklarer hun.  Foreløpig jobber Konnekt med høyere utdanning, men for Tangen er hele spekteret viktig, og hun blir glad av å høre om unge kvinner som Mathilde Oskarsen.  – Kvinner er underrepresentert særlig blant fagarbeiderne, og diskusjonen går fortsatt om hvor vanskelig det må være som kvinne ute på anleggsrigg, og hva skal man gjøre om hun blir gravid? Det snakkes altså om morsrollen, ikke foreldrerollen, kommenterer hun, og ler oppgitt. Hun mener alle har godt av å ha et miljø av både kvinner og menn.  – De som ansetter til slike stillinger, skal vite at en godt voksen mann med konservative holdninger ikke nødvendigvis er et forbilde for unge menn heller. For dem er det helt naturlig at også kvinner jobber ute i sporet.

Blir tatt vare på Mathilde Oskarsen opplever heldigvis å få positive tilbakemeldinger når hun forklarer hva hun holder på med: – Det er egentlig få som vet hva jobben som lokfører går ut på, men når jeg forklarer det synes folk jeg har gjort et kult valg. Mange jeg kjenner mener det er gøy at jeg har valgt et så mannsdominert yrke. Sånn var det da jeg tok IKT-fag også, så det er jeg vant til.  Men her på skolen blir vi jentene tatt veldig godt vare på. De heier oss fram. Hun er usikker på hvorfor så få kvinner velger seg lokføreryrket, men tror det kan komme av at utdanningen er lite kjent og synlig, at det er et teknisk yrke hvor mange har byggfag eller elektro fra før, tror hun også kan holde noen kvinner borte.

Fortsatt kjønnsdelt – Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked, og det må vi utfordre, slår Bente Tangen fast. Det er mange kvinnelig toppledere i jernbanesektoren etter hvert, men de har sjelden jernbanefaglig bakgrunn.  – De kunne likevel sagt tydelig at vi trenger flere kvinner i sektoren, mener Tangen, som er like opptatt av mangfold generelt.  Hun mener det er en stor uutnyttet gruppe både blant fagarbeidere og folk med universitetsutdanning, som ikke får jobb i jernbanesektoren på grunn av unorske navn. – Dette må vi jobbe mer med, sier hun, men skryter av arbeidet som legges ned hos Baneservice. 

Det er egentlig få som vet hva jobben som lokfører går ut på, men når jeg forklarer det synes folk jeg har gjort et kult valg.

Mathilde Oskarsen

Fronter kampanje Da vi snakket med Mathilde Oskarsen skulle hun snart ut på øvelseskjøring, med base i Egersund.  – Det mest spennende i utdanningen er jo å få kjøre. Jeg skal være der i fire uker. Da betaler skolen oppholdet for meg og jeg følger turnusen til kjørelæreren jeg har fått. Jeg lurer på hvordan det blir å være så lenge borte fra sønnen min, men satser på at jeg får være nærmere hjemme neste gang. Ellers liker jeg veldig godt at dagene er så varierte, og etter hvert blir det spennende med bruk av VR og simulator i undervisningen. Entusiasmen er stor til tross for lang reisevei og en travel hverdag. Hun har også sagt ja til å fronte en kampanje for å hjelpe skolen å tiltrekke seg flere kvinnelige søkere. – Jeg vil gjerne bidra til å rekruttere flere jenter, og sa ja med en gang jeg ble spurt. Jeg vil virkelig oppfordre andre kvinner til å søke. Det er små klasser, flinke lærere og veldig intimt i forhold til høgskoler og universiteter hvor man sitter 200 personer i en forelesningssal.  Og til sommeren bærer det ut i arbeidslivet.  – Jeg vil helst kjøre persontog, og håper å bli stasjonert i Drammen. Det er ikke så langt fra Holmestrand, og vi må jo få hverdagen til å gå opp. Samboeren min skal bli sykepleier, så vi må nok jobbe turnus begge to.