Bane NOR som infrastruktureier har etablert en prosjektgruppe med Cathrine H. Blix i spissen som allerede lenge har jobbet med å planlegge feiringen 17. og 18. september. – Jubileumsturen med veterantog fra Dombås til Trondheim blir innholdsrik og arrangementene underveis skjer i tett samarbeid med kommuner og næringsliv langs banen. Engasjementet er stort, forteller Blix.  Blix legger ikke skjul at de er stolte over det som skal skje 17. og 18. september, og at jubilelumstoget skal trekkes av to damp-lokomotiv.  – Jeg er synes det er kjempeflott at vi skal kjøre damptog, kommenterer Blix, som også håper at de får kongelige gjester om bord.  Åpnet av Kong Haakon. Sent på kvelden 16. september 1921 tøffet nattoget ut fra Kristiania Ø. med blant andre kong Haakon 7., kronprins Olav og en rekke regjeringsmedlemmer og stortingsmenn om bord. Om morgenen den 17. kom toget til Dombås, der festtoget startet ferden mot Hjerkinn der selve åpningen skulle skje. Etter noen lange taler i vakkert, men iskaldt høstvær, foretok kongen selve åpningen og avsluttet sin tale med følgende ord: «Idet jeg uttaler det sikre håp om at de store ofre som er brakt vil bringe landet velstand og nasjonal følelse, erklærer jeg herved Dovrebanen for åpnet.»

Tøffe kår. Og det er ingen tvil om at mange ofret mye for å bygge Dovrebanen. Det var tøffe kår for anleggsarbeiderne, ikke bare hardt arbeid og lange dager, men boforholdene var svært kummerlige. I en artikkel i Ny tid kunne man blant annet lese: «Neppe noen bonde bekymrer seg så lite for sine kreaturer som arbeidsledelsen ved Dovrebaneanlegget for sine arbeidere, hva sunnhet angår: Det er simpelthen opprørende! Eller er der noen som tror, at hensynet til sunnheten blir ivaretatt når et kan opplyses at brakkene er innredet med bare ett rom, foruten brakkesjefens værelse, hvori er lavet plass til 16 mann. Åtte sengesteder – to og to over hverandre – med to og to mann i hver.»

Satte tydelige spor. Et navn som er nært knyttet til Dovrebanen er Erik Waldemar Glosimodt, en norsk arkitekt som blant annet tegnet flere stasjonsbygninger langs banen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua – alle i nasjonal stil, med barokk- og rokokkoornamentering. Han var med på feiringen av banen, og var blant de seks som mistet livet i den tragiske Nidareid-ulykken 18. september. De fleste gjest-ene skulle reise tilbake med et ekstratog om kvelden, mens kongen og hans følge ble over i Trondheim. Like etter avgang støtte ekstratoget og hurtigtoget fra hovedstaden sammen, og den dyktige arkitekten mistet livet knapt 40 år gammel.

Kilde:

Dovrebanen (16. utgave, som tar for seg 100-årsjubileet og banens historie)

Markerer fra 1. august

Også Nord-togene til SJ Norge, som har stått for persontrafikken på Dovrebanen siden juni i fjor, er med på feiringen av 100-årsjubilanten. Passasjerene på toget mellom Oslo og Trondheim vil merke at de reiser på en bane som har rund bursdag. Fra 1. august blir det servert både Dovreburger av viltkjøtt, rømmegrøt og jubileumsøl om bord på togene. Antimakassarene (beskyttelsestrekket som man lener hodet mot) vil være dekorert med både jubileumsmarkøren og SJs Nord-logo.  I tillegg vil Dovrebanens historie og jubileet bli omtalt på SJ.no, i SJ NORD-appen, på Facebook og Instagram. På jubileumsdagen 17. september blir det gratis kaffe med sjokolade til passasjerene om bord på Dovrebanen. SJ stiller dessuten med foredragsholder i paneldebatten på Oppdal 17. september, der temaet er Dovrebanen de neste 100 årene.