Samler alle plan- og utbyggingsprosjekter Jakter på smartere løsninger Samler all drift og fornyelse av jernbanen Oppretter ny divisjon for kunde og marked Jaren stasjon i Gran kommune bygges fullstendig om. Her skal seks togsett kunne parkere og klargjøres på en ny permanent driftsbase. Samtidig forlenges kryssingsspor og plattformer flere steder på Gjøvikbanen. I alt investeres det for 1,6 milliarder kroner. Når disse arbeidene er fullført, vil det være mulig å doble togtilbudet på Gjøvikbanen og ikke minst øke kapasiteten for godstog. På den måten legges det også til rette for et bedre godstogtilbud mellom Oslo og Bergen via Roa. – Dette er et godt eksempel på hvordan vi kommer til å bygge ut jernbanen framover, sier Stine Ilebrekke Undrum. Som konserndirektør for utbygging i Bane NOR har hun nå ansvar for rundt 100 små og store utbyggingsprosjekter. 60 av dem er overført fra den tidligere infrastrukturdivisjonen.

Mer helhetlig. – Vår nye organisering betyr at vi kan jobbe mer helhetlig og ikke bare utføre enkeltprosjekter basert på bestillinger. Nå bunter vi flere av prosjektene sammen. Våre prosjektdirektører får ansvar for hvert sitt baneområde, og våre fagspesialister samles i en pool som benyttes der de til enhver tid trengs mest. På den måten vil man se hvilke prosjekter som er nødvendig for å ta ut den effekten vi ønsker å få til, sier Undrum. I alt 350 ledere i Bane NOR skoleres for å gå i takt – i samme retning.

Vår nye organisering betyr at vi kan jobbe mer helhetlig og ikke bare utføre enkeltprosjekter basert på bestillinger.

Utbyggingsdirektør Stine Ilebrekke Undrum

Bygger ned siloene. Bane NOR har vært i kontinuerlig omstilling siden jernbanereformen trådte i kraft i 2017. Fra 1. oktober i år er statsforetaket fullstendig omorganisert. Foruten å gi utbyggingsdivisjonen et større ansvar er alle driftsmessige oppgaver lagt inn under den nye divisjonen Drift og teknologi. Tidligere var det tre divisjoner som hadde med driften av jernbanen å gjøre: Kunde og trafikk, Infrastruktur og Digitalisering og teknologi. Og skulle jernbanen fungere optimalt, måtte alle tre levere. – Nå bygger vi ned siloene for å få til en bedre samhandling. Vi skal sørge for at alle i verdikjeden sitter tettest mulig på hverandre, og vårt felles mål er at hele reiseopplevelsen skal bli så god som mulig. Hvis ikke tilbudet er sånn som det skal være, er det ingen andre enn oss det dreier seg om. Når vi har et ledermøte, har vi ingen andre å skylde på. Dette skaper en bedre dynamikk. Det ser jeg allerede, forteller konserndirektør for Drift og teknologi, Sverre Kjenne.

Digitaliserer. Sverre Kjenne ledet tidligere divisjonen Digitalisering og teknologi. Nå har han ambisjon om å skape en tettere kobling mellom drift og teknologi og med det legge grunnlaget for ny innovasjon. Ved å ta i bruk ny teknologi kan Bane NOR gå fra tidsbasert vedlikehold til tilstandsbasert vedlikehold. Det er blant annet mulig ved å benytte sensorer i stor skala. I stedet for å ha mange små tekniske miljøer ut over i organisasjonen, samles disse under én ledelse. Det skal gi en bedre utnyttelse av kapasiteten. – Vi ønsker en oss en enda sikrere og mer punktlig jernbane, og det skal skje gjennom en mer effektiv pengebruk, forsikrer Kjenne, som forventer størst gevinster innen punktlighetsarbeidet.

Gjennom bedre analyser skal de kunne sette inn pengene der de har størst effekt. Det betyr ikke at Bane NOR nødvendigvis skal bruke mindre penger totalt sett, for vedlikeholdsetterslepet øker. – Hvis forringelsen er større enn fornyelsen, går det feil vei. Ta sikringsanlegget i Oslo, som er fra 1978. Det skal vi fornye i 2026.  Da er det 50 år gammelt!  I det store bildet erstatter vi en teknologi fra 1870-tallet. Det sier seg selv dette blir sårbart, særlig hvis vi ikke begynner å ta igjen etterslepet. Jernbanen må fornyes og moderniseres, og det skal blant annet skje gjennom Norges største digitaliseringsprosjekt; overgangen til det europeiske signalsystemet ERTMS. Denne fornyelsen må dessuten tilpasses utbyggingsprosjektene, igjen for å hente ut maksimal effekt av pengene, sier Kjenne.

Redusere risiko. Det virkelig store løftet for jernbanen skjer gjennom InterCity-utbyggingen på Østlandet: Om fem år blir det mulig å kjøre fire tog i timen både mellom Oslo og Tønsberg og mellom Moss og Oslo, og om to-tre år er reisetida mellom Oslo og Ski redusert fra 22 til 11 minutter. Utbyggingsdirektøren erkjenner at prislappen for Follobanen/Østfoldbanen er blitt i drøyeste laget, men legger til: – Er prosjektet stort nok, skjer det nesten alltid noe uventet. I dette tilfellet gikk en sentral entreprenør konkurs, og grunnforholdene er dårligere enn først antatt. Det er også grunn til å minne om hvor komplisert Follobanen er. Mot Oslo S skal vi koble sju inn- og utgående spor med nitten spor på Oslo S, for å sikre full fleksibilitet. Tunnelen sørover går så vidt over taket til Ekebergtunnelen og passerer både viktige oljelagre og Alnaelva som ligger i rør. Vi ser at det er stor forskjell på risikoen i prosjektene våre. Den er ganske så høy hvis vi bygger gjennom byer og tilsvarende lavere når vi bygger i jomfruelig terreng.

Nå bygger vi ned siloene for å få til en bedre samhandling.

Sverre Kjenne, konserndirektør for Drift og teknologi

Bedre og rimeligere. Utbyggingsdirektøren vil legge vekt på at Bane NOR blir en bedre bestiller: – Vi tar et mye større grep om prosjekteringsarbeidet, og vi skal utnytte entreprenørenes kompetanse maksimalt. I Drammen har vi brukt det vi kaller konkurransepreget dialog i forbindelse med byggingen av en ny løsmassetunnel. Vi lyste ut konkurransen, fikk med oss flere grupperinger av entreprenører og rådgivere som utviklet sine løsninger og leverte inn tilbud. Veidekke fikk den kontrakten. Det resulterte i en annen byggemetode enn den vi opprinnelig la opp til. Vi mener å ha funnet fram en bedre løsning med lavere risiko enn det vi først så for oss. Nå gjør de akkurat det samme i forbindelse med byggingen av det som etter hvert blir Norges lengste jernbanebru over Tangenvika langs Mjøsa. – Her har vi lyst ut et oppdrag og driver nå og prekvalifiserer. Deretter velger vi ut noen grupperinger av entreprenører som sammen med sin rådgiver kommer med sine løsningsforslag. Vi vet at dette prosjektet er gjennomførbart, men det er ikke sikkert at vi ennå har kommet på den smarteste løsningen. Undrum ønsker dessuten å samordne utbygging og fornyelse, igjen for å gi et best mulig tilbud.

Sterkere kundeorientering. Bane NOR har opprettet en helt ny divisjon kalt Kunde og marked. Sentrale arbeidsoppgaver blir å følge opp persontogselskapene og aktørene i godsnæringen, drive ruteplanlegging, styre og drifte godsterminalene og sørge for god informasjon til de reisende på stasjonene og i digitale kanaler. Kunde og marked skal representere hele Bane NOR i kontakten sin med jernbanekundene. – Vår jobb er å sørge for at kundene, både togselskapene, godstransportørene og i siste instans de reisende, er fornøyde med oss som infrastrukturleverandør, sier konserndirektør Henning Scheel. Dette skal de først og fremst få til gjennom tett og god kundedialog og ved å utvikle, tilby og levere tjenester som setter kundenes interesser først. – Vi skal involvere kundene i utviklingen av jernbanen. Kundene skal oppleve at vi alltid står på for dem og at vi jobber målrettet med å gjøre dem gode, sier «kundenes direktør».

Mer kommersiell. Bane NOR skal videre bli et mer kommersielt foretak. – Vi må øke inntektene våre. Slik situasjonen er i dag, reflekterer ikke inntektssiden godt nok de faktiske kostnadene knyttet til leveransene våre. Vi skal øke inntektene ved å prise tjenestene våre riktigere og ved å utvikle nye, attraktive tjenester. Vi skal gjøre dette på en klok måte, blant annet er det viktig for oss at vi samtidig bidrar til å få mer gods over på bane, sier Scheel. – Hva skal dere konkret tjene penger på? – Vi skal tjene penger på infrastrukturen vi leverer i dag, og på de tjenestene kundene vil ha nå og i framtiden. Gjennom å orientere oss mer mot å være en tjenesteyter kan vi ta oss betalt per tjeneste hvor de faktiske kostnadene reflekteres bedre i prisene. Togparkering (hensetting) er eksempel på en slik tjeneste. Når vi tar oss riktig betalt for markedsorienterte tjenester, er et av målene et enda mer effektivt Bane NOR til det beste for kundene. Slik skal vi få mer jernbane for pengene. Modellen skal vi utvikle framover, selvsagt i dialog med togselskapene

Kundene skal oppleve at vi alltid står på for dem.

Henning Scheel, konserndirektør for Kunde og marked

Eiendom gir inntekter. En annen viktig inntektskilde, Bane NOR Eiendom, fortsetter i stor grad som før. Datterselskapet eier, utvikler og forvalter all jernbaneeiendom i Norge: 335 jernbanestasjoner og holdeplasser, 13 togverksteder og flere terminaler, driftsbygg og infrastruktureiendommer. Rundt 200 ansatte er i sving med 230 eiendomsutviklingsprosjekter og satser sterkt på å utvikle miljøvennlige knutepunkter. Selskapet investerer årlig for oppimot to milliarder kroner.