Når turistflommen trekker seg tilbake
Flåm suger til seg turister som en magnet, men i år har koronapandemien også rammet den vakre vestlandsbygda i Aurland kommune.
Denne magasinsaken er flere år gammel. Innholdet kan derfor være utdatert.
Som førstegangsreisende med den eventyrlige Flåmsbana var turen i begynnelsen av august en stor opplevelse, og egentlig var det svært behagelig med få folk både på toget og i Flåm. Ingen trengsel noe sted, og den storslagne naturen kunne virkelig ta plass og skinne til glede for oss som var med hele veien fra Myrdal til Flåm og tilbake neste dag.
Flåm utvikling og Flåmsbana
Flåm utvikling
- Eid 50 prosent av Vygruppen, 50 prosent av Aurland Ressursutvikling AS
- Vy har avtale om å trafikkere Flåmsbana til 2027
- Daglig leder er Sivert Bakk
Flåmsbana
- Sidebane til Bergensbanen
- Ble offisielt åpnet 1. august 1940
- Går fra Myrdal til Flåm
- Er en av verdens bratteste togbaner
- Har elleve stasjoner og tjue tunneler
- Den gamle togstasjonen i Flåm huser banens museum
Fantastisk utsikt, skiftende vær og huldra som danset for oss ved Kjosfossen, dekket liksom over de dramatiske økonomiske tapene for en liten stund.
Gode utsikter. Men virkeligheten for Flåm utvikling er tøff nok. For daglig leder Sivert Bakk, som møtte oss i bygda innerst i Aurlandsfjorden, står utfordringene i kø. Men det kommer bedre tider, og de er i selskap med mange andre i den hardt prøvede reiselivsnæringen.
– På en måte er vi jo et speilbilde av resten av Norge og verden. Inngangen til året var veldig bra etter en fantastisk jule- og nyttårshelg. Utsiktene for sommeren så svært gode ut. Det ville blitt som i fjor, og vi har ikke som mål å få flere hit om sommeren. Så smalt det, og vi måtte i gang med å utarbeide ulike scenarioer, forteller Sivert Bakk.
Inngangen til året var veldig bra etter en fantastisk jule- og nyttårshelg.
Sivert Bakk
Det var bare å forholde seg til virkeligheten, og legge helt nye planer, som stadig måtte revideres. – Vy var svært samarbeidsvillige og har virkelig gjort en god jobb. De så at det ikke var mulig å kjøre full ruteplan, og vi fikk en modell som gjorde at vi kunne bestemme oss for detaljene fra måned til måned. Vi traff veldig godt med alternativ trafikkmodell for sommeren, og i skoleferien, spesielt i juli, kom det flere enn vi fryktet, forteller Bakk.
Ville oppleve. Og de norske turistene var villige til å bruke penger på mer enn togtur. – Ziplinen var populær, og ikke minst etterspørselen etter sykling på Rallarvegen. Vi jobbet intenst for å få brøytet den åpen til fellesferien, etter den snørike vinteren, og klarte i hvert fall å åpne til Hallingskeid. Til Finse var det ikke mulig å få det åpent før i august dessverre, kommenterer Bakk.
For å nå det opplevelseshungrige norske publikummet ble markedsføringen lagt om. De måtte henvende seg til enkeltpersoner, ikke reiseoperatører. – Det var en overgang for oss, men det virket. Vi brukte mange kanaler, både digitalt og i papirmagasiner, forteller Bakk, og legger til at han er glad de var raske med å åpne i mai, med god koronasikkerhet.
Vi er i stor grad basert på utenlandske turister, særlig cruiseturister. Det kan jo bli færre av dem i framtiden av andre årsaker, så det er også en erkjennelse vi må ta inn over oss.
Sivert Bakk
Fornøyde passasjerer. De hadde rett og slett ikke råd til dårlige tilbakemeldinger, og måtte treffe på første forsøk. Alt måtte være i orden, slik at folk ville komme. – Vi halverte antall plasser per avgang fra 520 til 260, ga god informasjon, passet på hygienen med vasking og antibac, og passasjerene satte pris på alt sammen.
Men med halvparten så mange på togavgangene og ingen cruiseanløp er det økonomiske resultatet for Flåm utvikling brutalt.
– Riktignok klarte vi 30 prosent av fjoråret i juli, men vi regner med å ende på en 85 prosents nedgang for året som helhet. Vi har virkelig lært hvor sårbart det er for oss når det kommer et innreiseforbud. Vi er i stor grad basert på utenlandske turister, særlig cruiseturister. Det kan jo bli færre av dem i framtiden av andre årsaker, så det er også en erkjennelse vi må ta inn over oss. Hvordan løser vi det på et lite sted som Flåm? Vi har ikke nok parkeringsplasser når flere kommer med bil som i sommer, kommenterer Bakk.
Vintervekst. Et lyspunkt i en tung tid er at satsingen på vinterhalvåret (oktober-april) er en knallsuksess, selv om det ble en brå slutt i mars i år. De siste fem årene har veksten i vinterturismen vært solid – fra 50 000 til 123 000 besøkende. – Vi ser for oss at denne veksten vil fortsette når pandemien er over. Spesielt desember er fantastisk, når vi lyssetter hele Flåm og Fretheim Hotell serverer julemat, forteller en begeistret Bakk.
Han setter stor pris på koronastøtten fra myndighetene, men sier det ikke er i nærhetene av å dekke tapene. Nå håper han på nye ordninger som vil hjelpe litt mer: – Den dagen vi skal åpne igjen for fullt må vi jo også være i stand til å forberede oss til det. Jeg håper virkelig ikke vi må gå helt i dvale igjen. Da blir det vanskelig å utnytte kapasiteten raskt. Håper 2021 blir atskillig bedre enn 2020.