Fornyelse av kontaktledninger (KL) er et av de to områdene som peker seg ut med omfattende fornyelsesbehov over flere år framover. Det andre området er ballastrensing, som i bunn og grunn handler om å oppgradere hele banestrekninger. Storstilt plan. En av de store satsingene på jernbanen i Norge etter krigen var «Vekk med dampen»-programmet; en storstilt plan for elektrifisering av hovedstrekningene for å kvitte seg med de vedlikeholdskrevende, forurensende og mannskapskrevende damplokomotivene. I 1970 forsvant siste damplok ut av drift samtidig som Dovrebanen var ferdig elektrifisert. – Nå innhentes vi av dette programmet, gjentar Odd Erik Berg. – Fornyelsen er i gang, men behovene blir store over mange år framover. Forutsigbarhet blir derfor svært viktig for å holde kostnadene lavest mulig og ikke minst for å unngå økende grad av feil på de nedslitte anleggene.

Fornyelsen er i gang, men behovene blir store over mange år framover. Forutsigbarhet blir derfor svært viktig for å holde kostnadene lavest mulig og ikke minst for å unngå økende grad av feil på de nedslitte anleggene.

Odd Erik Berg, Vedlikeholdsdirektør i Bane NOR

Tremastene knekker. Det er 50–70 år siden de viktigste banestrekningene ble elektrifisert. Selv om det selvsagt er foretatt utskifting av komponenter og vedlikehold, er selve anleggene nå så gamle at de etter hvert må skiftes helt ut. Det er bestemt at disse skal erstattes av moderne kontaktledningsanlegg med autotransformatorer, noe som sikrer stabil og god strømforsyning til alle togtyper. – Den første strekningen der gammelt kontaktledningsanlegg er byttet ut med et slikt nytt system, er Sandnes–Stavanger på Sørlandsbanen som ble fullført høsten 2016. Der fortsetter arbeidet østover fra Egersund mot Moi i år. Hele Sørlandsbanen skal få ny kontaktledning, og det er på høy tid. Vi har hendelser der tremastene knekker eller er i ferd med å kollapse på grunn av alderen, sier Berg.

Nødvendig med forutsigbarhet. Kongsvingerbanen er neste som står for tur. Det blir et stort prosjekt i størrelsesorden 750 millioner kroner og er planlagt gjennomført i perioden 2018–2020. – Dette binder opp rundt 300 millioner i året. Vi kan ikke ha mange slike storprosjekter gående samtidig dersom vi ikke har større forutsigbarhet i rammene våre til fornyelse og vedlikehold, framholder Berg. Derfor håper han at signalene i jernbanereformen om nettopp større forutsigbarhet blir gjennomført. Nå har Nasjonal transportplan (NTP) kommet, og gjennom arbeidet med handlingsprogrammet vil ambisjonsnivået for kontaktledningsfornyelse og ballastrensing bli fastlagt. – Etter mitt syn burde vi ha forutsigbarhet nok til å holde to store KL-prosjekter gående samtidig, og vi bør kunne gjennomføre ballastrensing av rundt 55 kilometer bane årlig. Rammene i første del av NTP er imidlertid lavere enn jeg har håpet på, sier han. Berg ønsker at slike store fornyelser skjer etter egne avtaler med Jernbanedirektoratet.

Stabile og robuste baner. Mye av det samme gjelder i forhold til ballastrens og forberedelser til dette. – Ballastrens omfatter mye mer enn utskifting av selve pukklaget under svillene, forklarer Odd Erik Berg. – Først har vi en forberedende prosess der vi gjennomgår hele banestrekningen. Da rensker vi stikkrenner, grøfter og sideterreng og samler kablene i nye føringsveier. Dermed oppnår vi bedre drenering, rassikring og sikring mot utglidninger. Når vi dernest kommer så langt at vi kan kjøre selve ballastrenseverket, blir banen oppgradert til fullgod standard. Dette ble gjennomført på Kongsvinger- banen – som den første hele banen – for få år siden.

Rammene i første del av NTP er imidlertid lavere enn jeg har håpet på.

Odd Erik Berg, Vedlikeholdsdirektør i Bane NOR

I år skal det ikke kjøres ballastrenseverk, men arbeidet med forberedelser forsetter både på Østfoldbanen, Bergensbanen og Dovrebanen. – Med større forutsigbarhet kunne vi også innenfor dette området oppnå bedre betingelser hos entreprenørene, sier Berg. – Vi har store forventninger til hva det kommende handlingsprogrammet for jernbanen sier om dette, legger han til. Etterslep på samme nivå. I år er nivået på fornyelser redusert med en tredel i forhold til 2016, da det ble bevilget ekstra midler gjennom regjeringens sysselsettingspakke. Det brukes i år to milliarder kroner til fornyelse av eksisterende anlegg, mens 4,7 milliarder går til drift, forebyggende vedlikehold og korrektivt vedlikehold. De største enkelttiltakene er kontaktledningsfornyelsen på Sørlandsbanen og prosjektene med forberedende renseverk på hovedstrekningene. Mens det i fjor ble knappet noe inn på vedlikeholdsetterslepet, er målsettingen i år at etterslepet ikke skal øke.