Jernbanedirektoratet Jernbanemagasinet Arkiv Infrastruktur Dette skal bli Norges lengste jernbanebru

Dette skal bli Norges lengste jernbanebru

Her ved utløpet av Norges største innsjø bygges Norges lengste jernbanebru. Vi gir deg et lite innblikk i hvordan noen av jernbanens 2700 bruer ble til.

Øystein Grue

Minnesund bru, som ble åpnet i 1880, er ett av jernbanens mange imponerende byggverk. Snart skal den 362 meter lange stålbrua erstattes av en 836 meter lang betongbru, slik at togene skal kan passere i over 200 kilometer i timen. Den første Minnesundbrua ble tegnet av den svenske ingeniøren Axel Jacob Petersson, som var sjef for Statsbanenes konstruksjons- og brokontor fra 1865 til 1881. Han konstruerte flere kjente bruer og vakte oppsikt internasjonalt med de såkalte pendelpilarviaduktene. De ble utstyrt med ledd både ved foten og i toppen og kunne dermed enklere tilpasse seg temperatursvingninger og ulike typer belastning.  Også Minnesundbrua ble delvis bygd som en viadukt.

Monumenter. Hvelvbruer av stein er det mange av på jernbanen i Norge. De store og ragende monumentene av noen steinhvelvbruer ble reist i første halvdel av 1900-tallet, sterkt inspirert av tilsvarende brukonstruksjoner sør i Europa.  Steinbruer og stålbruer ble bygd parallelt. På 30-tallet ble det reist flere stålviadukter under byggingen av Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Begge disse banene ble videreført under tysk okkupasjon – da med et stort antall brukonstruksjoner av betong, som nå er den dominerende byggemetoden. Etter krigen var det mindre aktivitet i jernbaneutbyggingen. Den lengste jernbanebrua i dag er 430 meter lange Hallevannet bru ved Larvik. Den sto ferdig i 2016. Men rekorden vil ikke stå lenge: Den nesten dobbelt så lange brua på Minnesund er planlagt ferdigstilt høsten 2023.

Litt mer om norske jernbanebruer

  •   Norsk jernbane har bortimot 2700 bruer.
  •   De første jernbanebruene ble i stor grad bygd av tømmer. 
  •   Etter hvert ble de erstattet av jern- og stålkonstruksjoner.
  •   Et stort antall brukollapser internasjonalt gjorde det nødvendig å utvikle en mer vitenskapelig tilnærming til brufaget. 
  •   Med Bergensbanen kom de større steinhvelsbruene. De største av dem ble bygd på 20- og 30-tallet, og de framstår ganske så moderne den dag i dag. 
  •   Våren 1940 ble 61 jernbanebruer sprengt av norske tropper for å hindre tysk framrykking, og fem år senere ble 43 bruer igjen sprengt – også denne gangen av norske styrker.
  •   Under og etter andre verdenskrig ble betong den dominerende byggemetoden.