Drammen kommune kjøper opp hus der jernbanen skal bygges
Janne Stang og familien fikk sjokk da de fikk høre at huset deres ville bli berørt av jernbaneutbyggingen gjennom Drammen. Men i løpet av kort tid hadde kommunen kjøpt hele eiendommen, og familien har funnet lykken på Skøyen i Oslo.
Denne magasinsaken er flere år gammel. Innholdet kan derfor være utdatert.
Mye av nøkkelen ligger i å skape en så stor trygghet som mulig for de som blir berørt av en slik stor utbygging, sier byutviklingsleder Bertil Horvli i Drammen kommune. Men hvordan er det mulig å kombinere trygghet for de berørte med utbygging av dobbeltspor og stasjonsarealer i to retninger – inne i en by? Kommunalt apparat. – Vi legger vekt på at de berørte skal få den hjelp og støtte fra kommunen som det er mulig å gi. Derfor har vi etablert et apparat for å kjøpe ut hus og eiendommer som ligger i og nær den vedtatte traseen. Da slipper huseierne den usikkerheten som knytter seg til å måtte «vente på staten». Kommunen går inn og overtar eiendommene inntil bevilgningene kommer og staten ved Bane NOR kan innløse dem. Dette skjer selvsagt til markedspris og er en frivillig ordning. På denne måten unngår vi mye frustrasjon, sier Horvli og utdyper: – Når den endelige reguleringsplanen er på plass og Bane NOR vet nøyaktig hvilke eiendommer som må innløses, kan kommunen selge eller leie ut de andre eiendommene. Slik blir det også færre som får selve anleggsarbeidene innpå seg.
Vi har etablert et apparat for å kjøpe ut hus og eiendommer som ligger i og nær den vedtatte traseen.
Bertil Horvli, Byutviklingsleder i Drammen kommune
– Vi går nokså bredt ut i en tidlig fase med tilbud om en avtale med oss. Denne avtalen tilpasses den enkelte huseier. Vi kan overta på det tidspunktet som passer best for de berørte, og det er huseieren selv som kommer til kommunen når vedkommende er klar for at vi kjøper huset. Vi ser at dette er en konkret og effektiv problemløser. Men det er selvsagt også svært mye annet som må fungere for at vi skal klare å få ny jernbane i to retninger på plass gjennom byen.
Respekt og dialog. I Drammen har jernbanen store arealer som ligger midt i byens sentrum. – Allerede i 2012 fikk vi på plass en intensjonsavtale mellom Drammen kommune på den ene siden og jernbanen på den andre, forteller Horvli. Den gangen betød det både Jernbaneverket og ROM Eiendom. – Vi valgte da å ta et helhetlig blikk på alle jernbanearealer i Drammen. Slik ble vi enige om hvor vi skal, hva som må på plass, hvilke arealer som skal og kan frigjøres til andre formål på sikt, og at vi har felles mål med dette. Samfunnets behov ligger til grunn. Ikke minst fikk vi på plass et koordinerende forum der alle berørte instanser er med, og her er det jevnlig kontakt, forteller byutviklingsdirektøren: – Da InterCity-prosjektet kom med sine planer, hadde vi allerede et godt samarbeidsklima. Jeg sier ikke at vi ikke har friske diskusjoner og kan være uenige, men dersom begge parter er profesjonelle på prosess og samarbeid, så får vi det til. Jeg opplever at Bane NOR og InterCity-prosjektet er veldig gode på dette og klarer å se at også våre behov må ivaretas som en del av samfunnsoppdraget, sier Horvli. – Vi føler at InterCity-prosjektet er sterkt ønsket og at vi er velkomne, sier Hanne Stormo, som har ansvar for den detaljerte gjennomføringsplanen av prosjektet. – Vi er enige om det store bildet, og vi også er enige om i fellesskap å finne fram til de best mulige løsningene. Når vi ser at kommunen er på tilbudssida, så er det klart at vi også er det så langt råd er, legger hun til. Drammen kommune og byen vil etter hvert få mye igjen for denne utbyggingen.
Ett kontaktpunkt. Et av kommunens viktige grep for å skape trygghet og få jernbanedebatten inn på rett spor, er altså å tilby innløsning av de berørte eiendommene til markedspris. – Men det er også ett annet grep som i Drammen har en viktig funksjon, sier Hanne Stormo. – Kommunen opererer med ett kontaktpunkt som sitter med full oversikt over alle utbyggingsprosjekter, ikke bare jernbane, men også for veg og andre større tiltak. Slik sikres det full oversikt og at alle svar finnes på ett sted. I Drammen heter denne problemløseren Liv Marit Carlsen. -Hun er rett og slett fantastisk, sier prosjektets folk. – Hun vet alltid hvor landet ligger og har en utrolig evne til å holde oversikt, hun holder kontroll på alle fakta og faktorer og ivaretar helheten på vegne av kommunen og innbyggerne. – Ikke så å forstå at hun springer Bane NORs ærend, men vi vet hvor vi har henne, understreker Hanne Stormo. – Vi vet også at hun har ryggdekning for det hun legger fram helt til topps i kommunen. Det har vært og er en utrolig styrke for helheten i dette kompliserte puslespillet, understreker planleggingssjef Sverre Lerbak. Drammen kommune har håndtert flere store utbygginger og har selv gjennomført store byutviklingsprosjekter. Her har Bane NOR møtt en kommune som har trått til for både sine egne innbyggere og også for å få raskest mulige avklaringer for et så stort og viktig prosjekt for samfunnet.
Drammen-resepten
I forbindelse med den omfattende jernbaneutbyggingen gjennom Drammen har kommunen etablert et større apparat. Dette er noen av kommunens tiltak:- etablerer gode samarbeidsarenaer tidlig i planfasen.
- sørger for å få utredet alle tenkelige alternativer innløser berørte eiendommer til markedspris.
- har ett kontaktpunkt som sitter med full oversikt over alle utbyggingsprosjekter.
- har klare planer om hvordan frigjorte arealer skal utvikles i «nye» Drammen.
Gevinster for byen. Den gode dialogen mellom kommune og utbygger gjør det også enklere å finne fram til gode løsninger. Når utbyggingen står ferdig, vil kommunen få tilgang til store frigjorte arealer som kan brukes til byutvikling, den gamle jernbanetraseen gjennom tette villastrøk er et eksempel på dette. Det blir to topp moderne jernbanestasjoner med langt bedre tilgjengelighet, og toget får en enda mer sentral plass som ryggrad i kollektivtrafikken mot både Oslo-området og i retning Vestfoldbyene og Kongsberg. – Jeg har ikke vært borti en så proff kommune, fastslår Bane NORs planleggingsleder Torgeir Fossnes.
Flere trasealternativer. I mange av byene som jernbanen nå skal fram gjennom, er det store debatter om ulike trasealternativer og deres fordeler og ulemper. Det oppstår lokale pressgrupper for den ene eller den andre traseen. – Vi så tidlig at for å få til en skikkelig prosess, måtte vi utrede alle mulige alternativer, sier Horvli. – For eksempel utredet vi en trasé som gikk så langt vestover som forbi Gulskogen, før Vestfoldbanen grener av sørover. Dette fikk vi forståelse for hos Bane NOR, selv om de nok så at noen av disse alternativene ikke var å anbefale fra et jernbanefaglig ståsted. Likevel utredet vi alle traseer like grundig og hadde da en faglig og solid forankring for de valgene som måtte og skulle gjøres. Da slapp vi at noen kunne komme og si at «Dere har jo ikke engang utredet dette alternativet». Det kom heller ikke krav om nye og flere tilleggsutredninger, som gjør at prosessen trekker unødig ut i tid. Jeg er veldig glad for at vi fikk forståelse for dette i prosjektet, og jeg tror det var en vesentlig faktor for at det gikk så raskt å fatte trasévedtak.
«Rasere en bydel». – Men det var vel ikke helt uten støy her heller? – Neida, det var ganske hete debatter og folkemøter og nabogrupper med friske synspunkter og krav. Leserinnleggene florerte i avisene og politikerne, Jernbaneverket og vi i kommunen ble utfordret, erindrer Horvli. – I lokalpressen ble det slått stort opp at opptil 60 boliger måtte rives, og mange mente vi skulle rasere en hel bydel. Dette skjedde selv om vi understreket at det ville bli langt færre. Fasiten så langt ser ut til å bli rundt 12 boliger som blir sterkt berørt og to-tre som må rives, forteller Hanne Stormo. – Vi må jo være klar over at et så stort prosjekt griper direkte inn i hverdagen til folk som bor her, så det skulle bare mangle om vi ikke fikk reaksjoner, sier planleggingssjef Lerbak.
Vi må jo være klar over at et så stort pro-sjekt griper direkte inn i hverdagen til folk som bor her, så det skulle bare mangle om vi ikke fikk reaksjoner.
Sverre Lerbak, Planleggingssjef i Bane NOR
– Vi skal bygge i et område som for en stor del har eldre villaer som ofte har tilhørt familiene i generasjoner. Her går vi rett inn i masse følelser og tradisjoner, noe som for mange oppleves smertefullt. Også Lerbak vektlegger betydningen av å kunne tilby rask innløsning av eiendom og vise til at alle mulige traseer var grundig utredet. Det gjorde at debatten så raskt kom på et rett spor. Dermed ble perioden med støy så kortvarig som den ble. Bra for byen. Nå jobbes det med reguleringsplan for InterCityprosjektet gjennom Drammen. Denne vil gi svar på hvordan man tenker seg at Drammen stasjon skal bli, hvordan avgrening, påhugg for dobbeltsportunnelen for Vestfoldbanen mot Kobbervik blir, og hvordan dobbeltspor til Gulskogen med hensettingsanlegg plasseres. Viktige elementer i dette blir bedre tilgang til stasjonen, undergang under hele stasjonsområdet, seks togspor med plattform og direkte adkomst fra bybrua til plattformene. Det jobbes også med framtidig utforming og bruk av bybrua, blant annet må høyden over sporene økes av hensyn til kontaktledningen. Det er også viktig at byen får noe tilbake i form av andre utviklingsmuligheter. Dagens jernbanetrasé for Vestfoldbanen er et eksempel på dette, den kan frigjøres til andre formål. – Vi er optimister med tanke på det arbeidet som ligger foran oss. Her får vi i kommunen også store muligheter for videre byutvikling. Vi ser på jernbaneutbyggingen som en vesentlig og viktig del av det å utvikle byen vår for framtida, sier byutviklingsleder Bertil Horvli. Det er ikke mer enn et drøyt år siden de oppdaget at huset befant seg i en båndlagt sone i forbindelse med utbyggingen av Vestfoldbanen. – Det var en nabo som ringte på døra våren 2016, forteller Janne Stang. I samband med at en annen nabo skulle selge sitt hus, ble hele nabolaget med ett klar over at de befant i seg i en kommende utbyggingssone. Oppdagelsen skjedde før det var gitt noen direkte informasjon fra kommunen og Jernbaneverket til de som kunne bli berørt.
Kaos. – Vi befant oss plutselig i et kaos av følelser og spørsmål, sier småbarnsmoren. Sammen med mann og to barn i barneskolealder hadde hun satset på at Strømbakken 9A i Drammen skulle være familiens adresse i årevis framover. Huset var pusset opp og renovert etter mange års innsats. Nå kom spørsmålene ramlende: «Hva gjør vi nå?» «Må vi flytte?» «Hvor skal vi gjøre av oss?» «Hva betyr dette økonomisk?» «Hvem kan hjelpe oss?» – Jeg må nok innrømme at jeg den første tiden ikke var spesielt hyggelig å ha med å gjøre for kommunens folk, smiler Janne. – Vi følte oss dårlig behandlet og alle var enige om at vi burde ha blitt informert tidligere og på en annen måte. Så gikk det noen uker. Hele nabolaget var engasjert og det ble dannet interessegrupper og facebook-sider mot både prosjektet og framgangsmåten.
Jeg vil berømme Drammen kommune for den måten de har håndtert denne vanskelige saken på.
Janne Stang
Så kom kommunen på banen. – Vi fikk god og tydelig informasjon om at kommunen kunne kjøpe oss ut. Dette skjedde etter bare noen uker, men det var nok allerede sådd et frø i våre tanker om at vi måtte prøve å tenke nytt. Vi innså at et slikt kjempeprosjekt ville bli bygget uansett våre lokale protester. Derfor innså vi at vi var nødt til å forøke å snu dette til noe positivt. Så da kommunen kom med et konkret tilbud om å kjøpe eiendommen, sa vi oss interessert. Kommunen garanterte for at tilbudet ville gjelde ut 2018, slik at vi ikke trengte stresse eller forhaste oss med dette. – Det var viktig og ga oss en viss ro. Vi var også tydelige på at vi ikke ville bruke energien vår på å kjempe imot prosjektet, delta på aksjonsmøter og facebooksider. Vi ville heller bruke kreftene våre på å tenke konstruktivt og ta vare på familien oppe i det hele, forteller Janne. – Ingen oss var fra Drammen, men hadde etablert oss der fordi vi mente det var perfekt med hensyn til sentral beliggenhet på Østlandet, gode kommunikasjoner, fin beliggenhet nær marka osv. Men vi jobbet begge to i Oslo og nå begynte vi å sjekke litt der med hensyn til huspriser og mulige områder.
Midt i blinken. En telefon til en av eiendomsmeglerne tidlig på høsten 2016 satte plutselig fart i sakene. – Vi kunne se på et hus som hørtes aktuelt ut kommende lørdag. Huset var midt i blinken for oss, smiler Janne. Det ligger nær Frognerparken og med kort skoleveg for ungene og kort veg til jobben for oss begge. – Dermed fikk vi det travelt med å skaffe finansiering. Mandagen ringte vi kommunen som stilte opp 100 prosent. Tirsdagen ble huset taksert av to takstmenn, en oppnevnt av oss og en oppnevnt av kommunen. Dette resulterte i en markedspris for huset. Kommunen tilbød oss så å kjøpe huset for denne prisen, og dermed var finansiering av huset på Skøyen i boks. Påfølgende fredag var alle papirer signert, både fra kommunens side og med tanke på det nye huset vårt. Raskere kan det vel ikke gå? undrer Janne Stang. Hun er imponert over Drammen kommunes evne til å kaste seg rundt og hjelpe de berørte i en så vanskelig sak: – Alle praktiske ting ble ordnet veldig fort og vi kunne flytte inn i ny bolig for et halvt år siden. – Jeg føler at vi fikk en fair pris for huset vårt. og jeg vil berømme Drammen kommune for den måten de har håndtert denne vanskelige saken på. Last ned PDF for å se detaljene over hva som skal bygges i Drammen: dette-skal-bygges-i-drammen.pdf