Om noen skulle være i tvil: Norsk jernbane står foran et stort tidsskille når eldgamle signalsystemer erstattes med et felles europeisk. Jernbanemagasinet treffer Jorund Gretland på Spydeberg stasjon, på Østfoldbanen Østre linje, hvor toget er i rute etter at lyssignalene langs sporet ble borte for fire år siden. Hun har vært togekspeditør på samtlige stasjoner mellom Ski og Mysen, der ny teknologi og innføring av ERTMS i 2015 gjorde togekspeditører overflødige. I september ble Jorund Gretland driftsleder med ansvar for 50 fagarbeidere innen samtlige fag på hele Østfoldbanen. Hun vet hva fjernstyring og automatisering på jernbanen betyr: På Østre linje er relé og signaler med lyspærer byttet ut med akseltellere, datamaskiner og skilt med gul pil på blått. Her skal ingen lyspærer byttes mer. «Feil på signalanlegget» er historie.

Eldre og yngre på lag. – Ny teknologi fører stort sett alltid med seg endringer. Det betyr andre systemer, regelverk og ekstra kursvirksomhet, og det berører fagarbeidere, hovedsikkerhetsvakter, førere og togledere. Vi må tenke nytt, fremtiden er ERTMS!, sier driftslederen som har ansvar for både nytt og gammelt inntil alt blir digitalt også i Østfold i løpet av 15 år. – 50 år med relebaserte signal- og sikringsanlegg har gitt oss rik erfaring og kompetanse som vi er helt avhengig av inntil de siste analoge anleggene kan slukkes. Nå starter oppbyggingen av like god kompetanse for å drifte en ny generasjon sikringsanlegg de kommende 50 år, sier Jorund Gretland. Se hvordan norsk jernbane digitaliseres frem mot 2034! Hun er opptatt av å få eldre og yngre medarbeidere på lag: – Du lykkes ikke uten at medarbeiderne er med på endringer. Det er de som kan og driver dette. Som leder er det jobben min å få samtlige til å dra i samme retning, sier hun.

50 år med relebaserte signal- og sikringsanlegg har gitt oss rik erfaring og kompetanse som vi er helt avhengig av inntil de siste analoge anleggene kan slukkes.

Jorund Gretland, driftsleder på Østfoldbanen

Nytt senter – alle fag. Mellom 5 000 og 6 000 ansatte i hele jernbanebransjen – Bane NOR, togselskaper og entreprenører – skal nå på skolebenken. Og det er på Grorud verksted i Oslo det skjer. Der revitaliseres NSB-verkstedet som en Fugl Fønix. Kontorene bak den flotte teglstensfasaden har hatt stadig mindre aktivitet siden 1980-tallet, men 31.oktober åpnes dørene til et helt nytt kompetansesenter for togledere, signalpersonale, hovedsikkerhetsvakter, førere og mange flere.

BALISE: Denne ERTMS-balisen testes på Grindvoll stasjon mellom Roa og Hønefoss. Signallysene i bakgrunnen kan etter hvert demonteres. Nye rutiner. Teknologispranget vil ikke bare endre hvordan lokførerne kjører tog og toglederne styrer trafikken. Ny driftsform betyr også nye rutiner for dem som jobber ute i sporet med bygging av ny jernbane, feilretting og vedlikehold. Lyssignalene på stasjoner og langs skinnegangen forsvinner. Kommunikasjonen fra togleder til lokfører går via et forsterket trådløst nettverk og med et betydelig oppgradert fibernettverk. Innføring av datamaskiner og digital kommunikasjon vil endre rutiner slik at grunnopplæringen innenfor flere jernbanefag nå må justeres.

Omskolering. Campus Nyland skal i første omgang løfte eksisterende yrkesgrupper til å håndtere det nye som introduseres med ERTMS. Det blir mye simulatortrening, men også fysiske øvingsanlegg. Det tas i bruk ny teknologi, som virtual reality, for å formidle hvordan linjene er bygget opp samt togenes og togledersentralens utforming. – Vi bygger et fysisk 1:1-øvinganlegg for å lære samspillet mellom fysiske komponenter og IKT, forteller Morten Schjelderup, opplærings- og kompetansesjef ERTMS. – Alt vil ikke være ferdig til åpningen 31. oktober, men vi er i god rute. Vi har utviklet 150 scenarier som favner de viktigste drifts- og feilsituasjoner som kan tenkes å oppstå i en ERTMS-verden, tilføyer han.

Tett på test og trafikk. De første kursene er allerede gjennomført og aktiviteten vil ta seg gradvis opp de neste tre årene. Ledig kapasitet tilbys Norsk Jernbaneskole, som har planlagt mange kurs her det neste året. I år prioriteres de som allerede jobber i ERTMS-programmet og som skal teste og verifisere løsningene som blir levert. Totalt kan det bli noe over 100 personer. – På Campus Nyland skal alle systemer for togledere, ombordutrustning på tog og installasjoner ute testes. For testlinjen Roa-Hønefoss skal de også overvåkes i sanntid, forklarer Morten Schjelderup. Her vil ekspertene se det samme som lokfører ser i styringspanelet på toget, samtidig som de overvåker alle komponenter i sporet og kommunikasjonslinjer mellom tog og togleder. Campus Nyland blir også arbeidsstedet for eksperter fra leverandørene Siemens, Thales og Alstom frem til løsningene er ferdig utviklet og levert. – Vi står foran intensive perioder med utrulling av fiber, bygging av fysisk infrastruktur, nytt togledersystem, ombygging av tog og testing av samspillet mellom disse etter hvert som bane etter bane går over til ERTMS, sier Morten Schjelderup.

Vi har utviklet 150 scenarier som favner de viktigste drifts- og feil- situasjoner som kan tenkes å oppstå i en ERTMS-verden.

Morten Schjelderup, opplærings- og kompetansesjef ERTMS

Endringer for mange. Norge har besluttet å innføre ERTMS på hele jernbanenettet innen 2034. Innen den tid er antall togledersentraler redusert fra åtte til tre: Oslo, Bergen og Trondheim. – Overgang fra dagens signal-teknologi til ERTMS vil over en 20-årsperiode endre hverdagen for togledere og lokførere, men også fagarbeidere innen signalfaget, strømforsyning og sporarbeid. Grunnopplæringen i signalfag må justeres etter hvert som det blir behov for mer IKT og mindre elektromekanisk kompetanse, understreker Morten Schjelderup. – Østre linje er en viktig erfaringsstrekning, ikke bare rent teknisk, men ikke minst viktig når det gjelder samspillet med mennesker og ny driftsform. Fagarbeiderne i Spordrift AS på Ski jobber både med gammel teknologi på Østfoldbanen Vestre linje og en fremtidsrettet, databasert driftsform på Norges første ERTMS-bane.