Han har jernbane i blodet, Henning Bråtebæk. Ikke bare var han banesjef på Østfoldbanen og Kongsvingerbanen samt sjef for «Oslo-prosjektet» før han etter 15 år lot seg lokke til direktørjobb i Avinor i 2008. Han er også vokst opp like ved stasjonen på Hamar, der han hadde sommerjobb på sporområdet. Faren Sigmund var NSB-konduktør i 47 år, de fleste av dem på Rørosbanen. – Han kjente hver eneste pendler, og sørget for at toget ventet hvis en av dem ikke hadde rukket fram i tide. Den gangen var det heller ikke vinmonopol oppover i Østerdalen, så før jul tok fattern opp bestillinger og brukte fritiden til å handle inn flasker til de fast reisende. Sånt er veeeldig uaktuelt nå, sier 51-åringen og flirer.

For det er nye tider. Mer kvalitet for pengene er jernbanereformens mål, og konkurranse er middelet for å nå det. Derfor skilles Spordrift AS nå ut fra Bane NOR og kastes inn i kampen om å få drifte og vedlikeholde det norske jernbanenettet. Ti kontraktsområder skal konkurranseutsettes innen 2027, aller først Sørlandsbanen med prekvalifisering i juli om to år. – Jeg tror vi har noen viktige fortrinn. Ikke minst den store lokalkunnskapen. Bane NORs folk over hele landet vet akkurat hvilken stikkrenne som flommer over gitt en viss mengde vann. Det gjør ikke konkurrentene. Men man vet jo aldri. NSB har gjort det bra på egne skinner, og så tapte de plutselig konkurransen om Sørlandsbanen. Dette blir kjempespennende, sier Bråtebæk. – Hvem blir konkurrentene deres? – Det fins vel en håndfull potensielle kandidater. Det er mulig at blant andre NRC, Norsk Jernbanedrift, Baneservice og Veidekke Bane vil melde seg på, men det er fortsatt i det blå. Disse kontraktene krever iallfall at man har store ressurser.

Usikkerhet. Det er i det hele tatt mye som er i det blå for Bråtebæk før han begynner i Spordrift AS 1. april, tre måneder før selskapet skal være oppe å stå. Da vi møter ham til en kaffe på Oslo lufthavn, er det fortsatt uklart hvor de skal ha kontorer, hvor stor administrasjonen blir, og ikke minst hvor mange medarbeidere som overføres fra Bane NOR infrastruktur til Spordrift AS. – Veldig mange jobber med disse spørsmålene nå. Det blir 1000-1200 ansatte, men vi må finne den rette fordelingen. Bane NOR skal jo kjøpe disse tjenestene og må sitte igjen med et proft innkjøpsapparat. Lokalene som er mest aktuelle, ligger i DA-blokken på Oslo S, og det er tegnet et organisasjonskart. HR-direktør og CFO er ansatt, mens stillingene som informasjonssjef, sikkerhets- og kvalitetssjef, IKT-sjef og kontraktssjef er utlyst. Det snører seg til.

– Hva skjer med de ansatte i Spordrift dersom dere taper konkurransene? – Vi må sørge for at vi er så kostnadseffektive at vi blir det foretrukne alternativet og dermed vinner konkurransene! Vi har to år på oss, dette skal vi klare. Vi skal skape optimal samhandling mellom ledelse, ansatte og tillitsvalgte, bli enige om hvor vi står og hvor vi skal. Vi sitter i samme tog og må lykkes sammen. Vi skal ha størst fagkompetanse, bredest tilstedeværelse og riktig pris, jobbe effektivt, smart og billig. Når vi nå begynner på scratch, har vi for eksempel en mulighet til å bli virkelig gode digitalt: I Spordrift skal ingen behøve å fylle ut papirskjemaer i fire eksemplarer.

Vi må sørge for at vi er så kostnadseffektive at vi blir det foretrukne alternativet og dermed vinner konkurransene!

Henning Bråtebæk, adm. dir. i Spordrift AS

– Noen mener det har gått for fort i svingene. Norsk Jernbaneforbund har hevdet at tidsplanen viser at man ikke ønsker at Spordrift skal lykkes? – Vedtaket er fattet, og det forholder jeg meg til. Dette er mine rammevilkår, og så gjelder det å gjøre det beste ut av dem. Jeg er en rolig og sindig kar fra Hedmark, og blir ikke så lett stresset. Liker action. Bråtebæk har stortrivdes i Avinor, der han først var direktør for lufthavntjenester og deretter ditto for flysidedrift. Han hadde egentlig ingen planer om å bytte beite da et rekrutteringsselskap ringte. Men denne henvendelsen tente en gnist hos sivilingeniøren, og et ønske om å vende tilbake til røttene. Etter fire intervjuer og en sluttsamtale med styreleder i Bane NOR var toppjobben i Spordrift AS hans.

Det er jobbens innhold som lokker sivilingeniør Bråtebæk «hjem». – Mange sivilingeniører vil helst jobbe i prosjekter, reise monumenter og kunne si «jeg bygget dette!» Men jeg synes den daglige, operative driften, å få ting til å gå smidig rundt, er det morsomste. Det må skje noe! Nå skal jeg ut på stasjoneringsstedene, se og lære. Målet er å tilbringe to hele dager hver måned ute, da kommer jeg ikke engang til å sjekke mail, varsler han.

Ved å bytte bransje fra luftfart til jernbane sanker Bråtebæk automatisk klimapoeng, men også på Oslo lufthavn har klodens framtid vært viktig for ham. – Jeg har barn, og får forhåpentlig barnebarn, så selvsagt er klimaet noe jeg er opptatt av. Flyene har jeg ikke fått gjort noe med, men vi har fått til mye for å redusere egne utslipp: Vi har bygget et stort basseng der vi dumper 50 000 kubikk med snø som brukes til å kjøle ned terminalen om sommeren. Vi har boret Nordens dypeste brønn og henter opp varmt vann fra 1500 meter som vi smelter snøen i rusegropa med. Dessuten går alle brøytemaskinene på andre generasjons biodiesel.

Jeg har barn, og får forhåpentlig barnebarn, så selvsagt er klimaet noe jeg er opptatt av.

Henning Bråtebæk, adm. dir. i Spordrift AS

Og til jobben kommer han fortsatt til å bruke tog. – Jeg har kjørt flytog fra Asker til Oslo lufthavn 460 ganger i året, alltid på plass 100 ved vinduet. Jeg er veldig glad i tog, og har holdt meg oppdatert på utviklingen siden jeg sluttet i Jernbaneverket i 2008. Jeg har blant annet lest hver eneste utgave av Jernbanemagasinet, slutter han. Les mer hos Bane NOR her