Skiftet ut en av landets dårligste baner med den nyeste og beste
– Et godt bytte, sier banesjef Terje Øygarden. Men fortsatt har han ansvar for mange gamle spor, noen av dem så gamle at de er på UNESCOs verdensarvliste.
Denne magasinsaken er flere år gammel. Innholdet kan derfor være utdatert.
Da den 22 kilometer lange nye banen fra Farriseidet i Larvik til Vallermyrene i Porsgrunn åpnet sist i september, fikk banesjef Terje Øygarden og hans folk også driftsansvaret for landets nyeste og mest moderne baneanlegg. – Jeg er veldig glad for å få overta et så moderne og velbygget anlegg og ikke minst glad for at vi nå slipper ansvaret for gamlebanen. Der gikk det bokstavelig talt på stumpene på slutten, sier Øygarden.
Dilemmaet. Det er vel kjent at den gamle banen langs Farrisvannet hadde dårlig kurvatur og lave hastigheter. Strekningen var også veldig rasutsatt og krevende å holde oppsyn med. – Siden vi gjennom mange år har visst at den gamle banen skulle erstattes av en ny strekning, er det selvfølgelig bare lagt opp til et vedlikehold for å holde trafikken i gang på forsvarlig vis, forteller Øygarden. – Likevel var vi så sent som i fjor nødt til skifte ut sviller på flere delstrekninger for å holde trafikken i gang. Det illustrerer dilemmaet ved å vente på en ny banestrekning. Det hører også med til historien at hastigheten på slutten ble satt ytterligere ned av hensyn til sikkerheten.
På gamlebanen gikk det bokstavelig talt på stumpene på slutten
Banesjef Terje Øygarden
Stor modernisering. I tillegg til kjempeløftet som Grenlandsregionen har fått, i form av en moderne dobbeltsporet jernbane der reisetiden er kuttet fra 34 til 12 minutter mellom Porsgrunn og Larvik, har det skjedd en hel del andre moderniseringer. – Se bare på Brevikbanen, smiler Øygarden og peker. Vi står ved det nye, store «jernbanekrysset» på Vallermyrene like øst for Porsgrunn stasjon, hvor det nye dobbeltsporet møter den gamle Bratsbergbanen. Her er det også bygget ny avgrening for Brevikbanen og ny sporforbindelse inn til Norcems lasteanlegg. – Brevikbanen er nå oppgradert med nytt signalanlegg og fjernstyring. Det nye signalanlegget fra Thales omfatter både det nye dobbeltsporet, den gamle banen videre til Borgestad og altså Brevikbanen.
Samtidig er det gjennomført noen navneendringer og justeringer: – Tidligere startet Bratsbergbanen på Eidanger stasjon, nå starter den i Porsgrunn. Dermed starter Brevikbanen her på den nye tekniske stasjonen som heter Myrane, og ikke på Eidanger, forteller Øygarden. Gamle Eidanger stasjon er for øvrig ikke lenger stasjon i det hele tatt, der passerer nå bare Brevikbanen i en kurve i utkanten av det som en gang var et jernbaneknutepunkt.
Mye nytt å lære. – Det er klart at vi har måttet lære oss mye nytt, sier Terje Øygarden. Det nye dobbeltsporet har langt flere tekniske installasjoner enn gamle anlegg. Han ramser opp: kontaktledningsanlegg med autotransformatorer, tunnelanlegg med vifter og nødutganger, bruer med glideskjøter, signalanlegg og teleanlegg. – Det å drifte en dobbeltsporstrekning er også nytt for oss. Vi har imidlertid hatt god tid til å gjøre oss kjent med alt dette, og vi har hatt et veldig tett og nært samarbeide med prosjektet i lang tid. Faktisk ble vi allerede i 2015 koblet inn i arbeidet, og fra da av begynte vi å sette oss inn i alt det nye, forteller han. – Vi har lært veldig mye av prosjektets folk, de har også vært lydhøre for våre spørsmål og ønsker, så jeg er veldig fornøyd med måten dette er håndtert på, sier banesjefen.
Jeg er veldig glad for å få overta et så moderne og velbygget anlegg
Banesjef Terje Øygarden om strekningen Farriseidet i Larvik til Vallermyrene i Porsgrunn
Stort spenn. – Men du har fortsatt mye gammelt? – Jada, smiler han. – Banesjefområdet, som formelt heter «Sørlandsbanen øst», omfatter så vidt forskjellige banestrekninger som Vestfoldbanen Larvik – Porsgrunn, Brevikbanen Eidanger – Ørvik, Bratsbergbanen Porsgrunn – Nordagutu, Tinnosbanen Hjuksebø – Tinnoset, Numedalsbanen Kongsberg – Flesberg og altså endelig Sørlandsbanen Kongsberg – Nordagutu. Litt av et spenn! Det nyeste anlegget er fra 2018, eldste anlegg er kontaktledningen på deler av Bratsbergbanen og Tinnosbanen som er fra 1936. – Så har vi jo Tinnosbanen som står på UNESCOs verdensarvliste og er en vernet bane, avrunder Terje Øygarden. – Der har vi dialog med vernemyndighetene når vi skal gjøre tiltak.